Hvordan hadde du reagert

[Gjest kan klare meg uten]

Jeg prøvde å ringe søteren min i dag. Har ikke pratet med henne på flere uker. Jeg ringte mobilen. Først ringer det to ring så slår hun tydligvis av telefonen. Jeg tenkte da er hun helt sikkert på jobb, så det var jo greit. Men så kommer det en melding om at hun var ute på lekeplassen med ungene. Hun lurte på hva jeg ville og skrev at vi måtte snakkes snart. Jeg syns hun dobbeltkommuniserer. Hun hadde all mulighet til å ta telefonen men det behagde ikke henne å svare akkuratt da. Når hun ringer meg setter jeg alltid av tid om jeg ikke står på farten ut til noe viktig. Hun kan også ynnskylde seg med at hun har ikke tid å prate p.g.a noe husarbeid. Nå har jeg mest lyst til og bare kutte kontakten helt. Føler dette er så respektløst og ego at det ligner ingeting. Hvordan ville du reagert?

[Gjest rosarød]

Jeg ville ikke reagert noe spesielt i noen av de sammenhengene du nevner.

[Gjest Istapp]

Jeg hadde ventet og latt henne ringe neste gang,da ringer hun iallefall når hun har tid. Folk har det så travelt i dag...

[Katt-ja]

Jeg ville ha svart med en melding om hva jeg ville (bare snakke?) og om hun kunne si fra når det passet for henne...

Ville med andre ord ikke ha reagert negativt i det hele tatt.

[siameser]

Det kan hende at hun ikke liker å snakke i telefonen. Søstra mi er litt sånn, hun har litt angst og får følelsen av at det har skjedd noe om et familiemedlem ringer uten å ha avtalt først på f.eks. sms.

Dette går greit, vi prater mye over nettet og besøker hverandre når det er mulig.

[Gjest kan klare meg uten]

Jeg hadde ventet og latt henne ringe neste gang,da ringer hun iallefall når hun har tid. Folk har det så travelt i dag...

Jeg får bare lyst til å gjøre det samme selv. Jeg har det også travelt og har barn. Hvorfor skal det alltid være når det passer henne best? Hadde vært mye bedre om hun bare lot telefonen ringe uten å ta den av for da kunne jeg i det minste levd lyjkkelig uvitende om hun hadde hørt den eller ikke. Hun viser minimalt med interesse for kontakt. Ringer omtrent aldri. Nå føler jeg meg snart for stolt til å gidde å bry meg mere. Hun får meg til å føle meg litebn betydningsfull. Venner er det tid til men ikke søsteren.

[Gjest Elextra]

Jeg ville ikke reagert noe særlig. Små barn er ofte oppmerksomhetskrevende og det kan være vanskelig å snakke. Uansett grunn må det være lov å gjøre som hun gjorde.

Du spekulerer for mye! Send en melding og be henne ringe når det passer (om du bare skulle snakke), og vær ferdig med det.

[Gjest Elextra]

Jeg får bare lyst til å gjøre det samme selv. Jeg har det også travelt og har barn. Hvorfor skal det alltid være når det passer henne best? Hadde vært mye bedre om hun bare lot telefonen ringe uten å ta den av for da kunne jeg i det minste levd lyjkkelig uvitende om hun hadde hørt den eller ikke. Hun viser minimalt med interesse for kontakt. Ringer omtrent aldri. Nå føler jeg meg snart for stolt til å gidde å bry meg mere. Hun får meg til å føle meg litebn betydningsfull. Venner er det tid til men ikke søsteren.

''Hun viser minimalt med interesse for kontakt. Ringer omtrent aldri. Nå føler jeg meg snart for stolt til å gidde å bry meg mere. Hun får meg til å føle meg litebn betydningsfull. Venner er det tid til men ikke søsteren.

''

Dette går jo ikke an å lese utfra den enkeltstående opplevelsen i hovedinnlegget.

Du bør kanskje gi uttrykk for hva du føler og si du ønsker dere kunne ha litt mer kontakt? Kanskje spørre henne hvordan kontakt hun synes dere burde ha?

Å reagere ved å "svare med samme mynt" kommer det ikke noe godt ut av.

[Gjest Istapp]

Jeg får bare lyst til å gjøre det samme selv. Jeg har det også travelt og har barn. Hvorfor skal det alltid være når det passer henne best? Hadde vært mye bedre om hun bare lot telefonen ringe uten å ta den av for da kunne jeg i det minste levd lyjkkelig uvitende om hun hadde hørt den eller ikke. Hun viser minimalt med interesse for kontakt. Ringer omtrent aldri. Nå føler jeg meg snart for stolt til å gidde å bry meg mere. Hun får meg til å føle meg litebn betydningsfull. Venner er det tid til men ikke søsteren.

Snakk med henne om dette da :-)

Si at du føler deg avvist,det er ikke sikkert hun legger så mye i det som du gjør. Bare hun kan svare deg på det du spør om her.

[Gjest kan klare meg uten]

Jeg ville ikke reagert noe særlig. Små barn er ofte oppmerksomhetskrevende og det kan være vanskelig å snakke. Uansett grunn må det være lov å gjøre som hun gjorde.

Du spekulerer for mye! Send en melding og be henne ringe når det passer (om du bare skulle snakke), og vær ferdig med det.

Men hun kunne vel tatt telefonen i stede for og bare slå den av? Hun kunne sagt at hun ikke kunne snakke akkuratt da men litt senre? I stede slår hun bare av telefonen fordi hun ikke gadd å snakke med meg. Men skrev melding sannsynligvis i tilfelle det var noe viktig. Arrogant synes jeg.

[Gjest Elextra]

Men hun kunne vel tatt telefonen i stede for og bare slå den av? Hun kunne sagt at hun ikke kunne snakke akkuratt da men litt senre? I stede slår hun bare av telefonen fordi hun ikke gadd å snakke med meg. Men skrev melding sannsynligvis i tilfelle det var noe viktig. Arrogant synes jeg.

Du spekulerer for mye. Kjenner til mange som avviser anrop på samme måte, uten at det nødvendigvis ligger så mye i det.

[Lillemus]

Hun var vel opptatt da! Kanskje hun syntes det var såpass viktig å følge med ungene at med mindre det du skulle si var viktig og fort gjort så kunne det vente til dere hadde bedre tid.

[Gjest kinelle]

Dette ville jeg ikke reagert på overhodet. Kanskje hun bare var litt opptatt med barna på lekeplassen, de flyr jo høyt og lavt. Jeg trykker ofte avvis dersom jeg ikke har tid til å ta telefonen slik at den ikke skal ringe så lenge. Det er ikke gitt at jeg har mulighet til å ta telefonen å svare at jeg ikke har tid.

Om noen ikke tar telefonen regner jeg med at de er opptatt og ikke har tid til å slå av en prat. Ofte ringer man jo for å slå av en lengere prat og da må man godta at det ikke alltid passer.

Har jeg da forsøkt å ringe uten å få svar skriver jeg på melding hva det gjelder dersom det haster.

[Bookworm]

Nei nå må du gi deg - dette var da virkelig å ta på seg en offerrolle. Hun er på lekeplassen med barna sine, hun gir deg beskjed om dette og hun ønsker tydeligvis å rette sin oppmerksomhet mot barna hun har med seg. Hun sier at dere må snakkes snart - ja så gjør dere det.

Jeg håper virkelig det ligger noe mer bak her, siden du skriver at du ønsker å kutte kontakten... Det kan da umulig være bare åga dette her - hun har tydeligvis valgt å prioritere, og hun ønsker å kontrollere når hun skal sitte å skravle i telefonen, det har hun all mulig rett til å gjøre etter mitt syn.

[Onsdag1365380628]

Jeg hadde ikke reagert.

Selv tar jeg telefonen om det passer meg. Sjekker selvsagt hvem som ringer, men om jeg er opptatt med noe annet er jeg rask til å trykke avvis. Så tilgjengelig som man skal være nå til dags kan bli i meste laget synes jeg, og jeg forbeholder meg retten til å bestemme over min tid. De som kjenner meg vet dette, og det er nok derfor de foretrekker å sende melding fremfor å ringe.

Om noen blir snurt og synes jeg er snerpete, ja da blir det deres problem.

[Bookworm]

Men hun kunne vel tatt telefonen i stede for og bare slå den av? Hun kunne sagt at hun ikke kunne snakke akkuratt da men litt senre? I stede slår hun bare av telefonen fordi hun ikke gadd å snakke med meg. Men skrev melding sannsynligvis i tilfelle det var noe viktig. Arrogant synes jeg.

Det du gjør nå er å tillegge et annet menneske tanker og meninger som det slettes ikke er sikkert at hun har, og jeg synes du skal slutte å spekulere så mye og bare la ting være som de er. Jeg synes overhodet ikke det var arrogant, all den tid hun tross alt sendte deg en melding om hva som var grunnen til at hun ikke tok telefonen.

[fyrlykt]

Jeg tror jeg hadde sendt en melding tilbake, "ok- ring når det passer deg". Hvis hun da ikke ringte ville jeg nok tolket det dithen at hun ikke ønsker kontakt. Så ville jeg sagt at siden det er så sjelden det passer henne når du ringer får hun ta kontakt siden det stort sett alltid passer for deg.

Det er ikke alltid blod er tykkere enn vann.

[laban]

Jeg hadde antakelig skrevet tilbake noe sånt som "gi meg beskjed når det passer at jeg ringer da - eller ring meg opp når du har tid!".

Jeg foretrekker å snakke med folk når de har tid og lyst - og ikke f.eks. blir avbrutt av hylende barn.

[fyrlykt]

Jeg får bare lyst til å gjøre det samme selv. Jeg har det også travelt og har barn. Hvorfor skal det alltid være når det passer henne best? Hadde vært mye bedre om hun bare lot telefonen ringe uten å ta den av for da kunne jeg i det minste levd lyjkkelig uvitende om hun hadde hørt den eller ikke. Hun viser minimalt med interesse for kontakt. Ringer omtrent aldri. Nå føler jeg meg snart for stolt til å gidde å bry meg mere. Hun får meg til å føle meg litebn betydningsfull. Venner er det tid til men ikke søsteren.

Jeg forstår hvordan du føler deg, har også hatt mange såre følelser i forhold til søsken.

Har en bror som de fleste ganger jeg treffer han på f.eks. butikk ikke gidder å svare når jeg sier "hei", bare ser surt på meg. Nå har jeg tørket tårene og bestemt meg for at han ikke skal få såre meg mer med det.

Min søster er litt som din søster, det passer aldri.

Jeg har innfunnet meg med at blod ikke er tykkere enn vann, vi er søsken, ok, men vi er for ulik til å ha personlig kontakt utenom familieselskap. Jeg forundres over at det går an å ikke gidde å hilse på sin egen søster et par ganger i året, men det er OK og hans valg.

Vi er ikke uvenner, har aldri hatt noen krangel eller konflikt, så det er nok bare det at vi er så ulik, og kanskje bror min har behov for å vise meg hvor fælt han har det?

I familiesammenkomster er vi hyggelig mot hverandre.

[-På Dol av og til]

Det der hadde jeg ikke reagert på i det hele tatt.