Klarer ikke mer sykdom

[Gjest Helt tom]

Håpløshet, maktesløshet, helt tom for energi.

Den ene sjeldne diagnosen etter den andre tapper meg fullstendig!

Når jeg akkurat hadde lagt bak meg det værste sjokket etter diagnose nr 1 i år, så får jeg diagnose nr 2!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette, jeg har familie og små barn og ta meg av. En samboer som ikke gir støtte, og helt forståelig nok ikke kan forstå hva dette gjør med enn.

Føles som alt faller i grus, har måttet reise meg og gått videre så mange ganger i mitt liv, og når jeg først har kommet meg videre så skjer ting som slår meg ned igjen.

Trengte å få det ut

[Gjest Istapp]

''Føles som alt faller i grus, har måttet reise meg og gått videre så mange ganger i mitt liv, og når jeg først har kommet meg videre så skjer ting som slår meg ned igjen.''

Ja,hvilket liv! Men er det ikke slik livet er da? I enden av det hele,håper jeg du kommer styrket ut av det. Kanskje vil det jevne seg ut senere? Og diagnoser,er ikke det bare en merkelapp for fagfolkene og systemet sin del? Ikke verdt å henge seg opp i,du er deg selv på tross av diagnosene. Lykke til :-)

[ariadne]

Slik føler jeg det også. Barnedød, skilsmisse, brann, nedsatt stoffskifte, kreft, tilbakefall. Hvordan skal man komme seg på beina? Å si at man kommer styrket ut av det, eller at man ikke får mer enn en klarer, er bare vås.

[Gjest Helt tom]

Slik føler jeg det også. Barnedød, skilsmisse, brann, nedsatt stoffskifte, kreft, tilbakefall. Hvordan skal man komme seg på beina? Å si at man kommer styrket ut av det, eller at man ikke får mer enn en klarer, er bare vås.

Den tanken har jeg hatt mange ganger også. Vi får ikke mer enn vi klarer..men?? Hva betyr det? Er vi sterke vi som får alt dette og de som er oppegående og friske, som anses som sterke..er det de som er de svake?

Nei man kan lure på hvor mye man skal få, og hva man har gjort for å fortjene det. Men det er mye man tenker i slike situasjoner.

Leit å høre alt du har hatt! Klem

[Gjest Helt tom]

''Føles som alt faller i grus, har måttet reise meg og gått videre så mange ganger i mitt liv, og når jeg først har kommet meg videre så skjer ting som slår meg ned igjen.''

Ja,hvilket liv! Men er det ikke slik livet er da? I enden av det hele,håper jeg du kommer styrket ut av det. Kanskje vil det jevne seg ut senere? Og diagnoser,er ikke det bare en merkelapp for fagfolkene og systemet sin del? Ikke verdt å henge seg opp i,du er deg selv på tross av diagnosene. Lykke til :-)

Diagnosen er bare et navn på alle plagene og smerten.

Jeg vil fungere, jeg vil være frisk nok til å ta meg av barna mine!

Jeg tenker ofte, det kunne vært verre. Men så blir det verre..

Uansett takk for lykkeønskningen

[Dorthe]

Ja, man kan lure på hvorfor noen får "alt" og andre bare sklir igjennom livet. Det føles urettferdig mange ganger.

Jeg vil være av dem som sklir igjennom, det jeg har, har jeg, men nå vil jeg ikke ha mer.

[Bookworm]

Sender deg noen varme tanker og en klem:-)

[Gjest Istapp]

Diagnosen er bare et navn på alle plagene og smerten.

Jeg vil fungere, jeg vil være frisk nok til å ta meg av barna mine!

Jeg tenker ofte, det kunne vært verre. Men så blir det verre..

Uansett takk for lykkeønskningen

Ja,hvem sa at livet var lett og rettferdig?

Du får holde motet oppe,og tenke at det ordner seg til slutt. Positive tanker hjelper på...men det er forståelig at du blir lei,det gjør man innimellom. Men ikke gi opp! Gled deg over de små øyeblikk av glede, sammen med barna :-)

[Gjest J31!]

Du sier samboeren din ikke støtter deg. Betyr det at han i tillegg ikke hjelper til med hus og barn? Du bør i såfall ta en alvorsprat med han.

Skjønner du blir lei og oppgitt. Har tenkt som deg mange ganger og blir misunnelig på de som er oppegående slik jeg vil være. Men det nytter ikke å tenke slik, for min del. Blir verre av det. Prøver derfor å gjøre det beste ut av det. Kan det hjelpe også deg?

Gode tanker til deg, fra