føler meg så hjelpeløs

[apekatt]

Hvordan skal man klare som foresatt å få sitt barn til å forstå at det eneste man ønsker er å få lov til å hjelpe?????

Til alle dere som skriver innlegg om sin spiseforstyrrelse - husk at det er MANGE som er glad i dere og vil dere vel!!!!

OG - dere er verdifulle alle sammen.

Klem fra

[katya]

takk apekatt, men akkurat nå føler jeg meg IKKE verdifull!!

foreldrene mine tvang meg til å spise kornflakes....

ikke så veldig mye fett akkurat, men alt for mye for meg..

vel vel.. takk for et fint innlegg.

er du mamma??

klem

[mum]

Min erfaring er at mange med spiseforstyrrelser ikke føler seg verdig til å få hjelp. Vanlig argumentasjon når ikke fram. Det er som om de har sitt eget språk. Så når de sier at de ikke vil ha hjelp så kan det nettopp være det de ønsker. Som foreldre vil og må vi hjelpe og aldri gi opp. Det er ikke alltid at foreldre kan hjelpe på annen måte enn å skaffe professjonell hjelp. Selv fagfolk kan komme til kort. Min erfaring er at det er så uhyre viktig å komme i kontakt med fagfolk som vet hva en spiseforstyrrelse er og hvordan den kan behandles riktig. Mye kan gjøres uten direkte tvang, men det er resurskrevende og ikke minst tidkrevende.

[Gjest Laila Sundgot Schneider, lege]

Kjære apekatt ! Du stiller et spørsmål som det ikke er noe fasitsvar på, men som mange foresatte opplever når de ønsker å hjelpe sine barn. Barn som sliter med en spiseforstyrrelser ønsker ofte ikke hjelp og innser heller ikke at de trenger hjelp, ser det ikke. Da kan det bli ekstra vanskelig som foresatt. Når foresatte skjønner at deres barn lider av en spiseforstyrrelse blir de ofte rådville og ikke minst vil mange føle skyld. Foresatte har ansvar for barns oppvekst og vil være de beste hjelperne i de fleste tilfeller for sine barn. Det er forelldrene som kjenner sine barn best. Derfor trenger et barn som får en spiseforstyrrelse foreldre som ikke blir handlingslammede eller hele tiden søker etter skyld. Noe av det viktigste foresatte kan gjøre for å hjelpe sine barn er å vise at man selv er voksen, og en trygg person for sine barn. Det som er riktig for en familie er kanskje ikke riktig for en annen når det gjelder råd for hvordan en skal få sitt barn til å forstå at en bare vil hjelpe. Det å ta ansvar som foresatte kan også være at man selv trenger å forandre atferd eller holdninger. Det er mange barn som har fått hjelp for sin spiseforstyrrelse der hvor foreldrene har gått i terapi, veiledning, til samtaler- uten at barnet har vært med til disse samtalene. Langt svar, men det er ikke så lett å gi et enkelt, kort svar på et såpass vanskelig spørsmål !

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege

[Gjest Laila Sundgot Schneider, lege]

Min erfaring er at mange med spiseforstyrrelser ikke føler seg verdig til å få hjelp. Vanlig argumentasjon når ikke fram. Det er som om de har sitt eget språk. Så når de sier at de ikke vil ha hjelp så kan det nettopp være det de ønsker. Som foreldre vil og må vi hjelpe og aldri gi opp. Det er ikke alltid at foreldre kan hjelpe på annen måte enn å skaffe professjonell hjelp. Selv fagfolk kan komme til kort. Min erfaring er at det er så uhyre viktig å komme i kontakt med fagfolk som vet hva en spiseforstyrrelse er og hvordan den kan behandles riktig. Mye kan gjøres uten direkte tvang, men det er resurskrevende og ikke minst tidkrevende.

Kjære mum! Takk for et veloverveid innlegg som viser hvor vanskelig det kan være å både være pasient, pårørende og også fagfolk når en ønsker å hjelpe en som sliter med en spiseforstyrrelse. Tålmodighet, forståelse, informasjon, nærhet, omsorg osv. osv. - og fremfor alt tid og det å ikke gi opp på veien, takk igjen for fint innlegg !

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege

[apekatt]

takk apekatt, men akkurat nå føler jeg meg IKKE verdifull!!

foreldrene mine tvang meg til å spise kornflakes....

ikke så veldig mye fett akkurat, men alt for mye for meg..

vel vel.. takk for et fint innlegg.

er du mamma??

klem

Ja,Katya, jeg er mamma.