Hjelp!

[_Annni_]

Jeg er ei jente som nettopp har blitt mamma til et nydelig barn

Barnefaren og jeg har virkelig stor problemer! Jeg begynner fra begynnelsen:

Det hele startet med at vi begge hadde profil på nettby.

Jeg kom tilfeldigvis inn på hans profil, han så det å skreiv til meg.

Vi skreiv sammen hver dag i en mnd, å begynte å prate på telefonen. Det endte med at han kom på besøk til meg en helg, og det var kjærlighet ved første blikk. Vi var virkelig forelska. Han bodde og jobba langt unna der jeg bodde. Så han kom med engang han hadde fri. Vi hadde det veldig bra i sammen. Og det endte opp med at vi fant oss en leilighet sammen her jeg er ifra. Dagene rett føre vi flyttet inn fant jeg ut av noe. Han hadde lånt pcen min å jeg fant ut at han dreiv å chattet med andre jenter på nettet. Han sa han var singel å viste seg på webcamera å så på de andre jentene på webcamera. Jeg blei helt fra meg, å fortalte han hva jeg hadde finne. Det endre opp med at han lovet meg å aldri gjøre det mere, og jeg ga han en ny sjanse. Noen dager etter dette da vi hadde fått flyttet inn, fant jeg ut at jeg var gravid. Vi bestemte oss for å beholde barnet, å jeg tenkte at nå kommer han iallefall ikke til å gjøre noe sånt mere. noen mnd senere fant jeg ut at han hadde gjort det igjen. Men denne gangen sa han at han ikke hadde vist seg eller sett på noen på webcamera. han hadde bare skrive om vanlige ting. Jeg var da gravid å tenkte at jeg får gi han en ny sjanse. Så skjedde det igjen etter noen mnd. Da blei jeg helt fra meg, tenk at han kan gjøre dette mot sin gravid kjæreste. Han har ingen familie her jeg bor, de bor 6 timer unna. Så det gjorde det enda vanskligere å be han flytte, med tanke på at vi skulle ha et barn i sammen. Jeg bestemte meg for å gi han ENDA en sjanse, men med et krav om at han begynte hos psykolog, å at han solgte datan sin med innebygd webcamera. Han gjorde det, å vi begynte å få det bra sammen igjen. Så kom det største som har skjedd i livet mitt. Jeg fødte det nydeligste barnet i verden. Han er utrolig flink med barnet vårt, å vi levde i en lykkerus. Men så, 3 uker etter fødselen. Fant jeg ut at han hadde gjort det igjen. Han hadde reist innom biblioteket, gått inn å chattet med jenter, å fått nr til hun ene å begynt å skrive med henne på mobilen. Jeg fant det ut samme dag. Tenk at han gjorde det når barnet vårt var 3 uker!!! Jeg dro til moren min i 1 uke, men det er begrenset hvor lenge man orker å bo oppi en familie med et 3 ukers gammelt barn. Og han hadde jo ingen steder å dra siden han ikke har familien sin her.

Vi har time hos familiekontoret til torsdagen. Det var jeg som ringte ditt å fikk prate med ei dame. Hun fortalte meg at han var avhengig av å chatte på nettet. Men det var ikke noe problem, for de kunne hjelpe han sa hun.

Men jeg er så lei nå. Han er jo ikke fysisk utro. Men har jo vært psykisk utro mange ganger mens vi har vært sammen. Det får meg til å føle meg utrolig dårlig.

Det som er problemet nå er at vi kjøpte en leilighet sammen føre det skjedde nå siste gangen. Som er helt ny, å snart ferdig bygd så vi kan flytte inn. vi må flytte inn der begge 2 pga økonomi. Og vi må bo sammen til vi får taksert leiligheten. Dette er så utrolig slitsom nå som vi har et lite barn å ta hensyn til. Jeg har så lyst til at barnet vårt skal oppleve å ha en lykkelig familie, men han ødelegger jo det.

Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre!

Skal jeg prøve med han på nytt hvis vi kan få hjelp på familiekontoret? Jeg har jo lyst til å gi barnet vårt den beste fremtiden h*n kan få. Og ingenting er bedre en å bo med mamma og pappa. Men det er jo ikke noe godt for h*n å ha en ulykkelig mamma, som konstant går å sjekker pcer og mobiltelefon i frykt for at han gjør det igjen!

Det verste er at vi har det så utrolig bra i sammen når det chattegreiene ikke har vært noe problem. Vi har helt lik humor, å har det så utrolig morsomt å bra sammen. Vi forteller hverandre de dypeste hemmeligheter osv. Han har ca gjort det 10-15 ganger mens vi har vært sammen som er i 1,5 år ca.

Off, jeg blir gal! Hva synes dere jeg burde gjøre?

[Gjest give me a break]

Det har vært utrolig mange innlegg i samme sjanger de siste månedene...

Dette er tull.

[_Annni_]

Det har vært utrolig mange innlegg i samme sjanger de siste månedene...

Dette er tull.

Det er ikke tull!

For et useriøst forum dette er.

Her sitter jeg, en fortvilt nybakt mor, som søker råd. Å så blir jeg anklaget for å skrive et tulle innlegg?!?!

[Franzeska]

Det er ikke tull!

For et useriøst forum dette er.

Her sitter jeg, en fortvilt nybakt mor, som søker råd. Å så blir jeg anklaget for å skrive et tulle innlegg?!?!

Tror de fleste skjønner at dette ikke er et tulle innlegg. Det er for langt og for bra skrevet til å være tull.

Samboeren din er notorisk emosjonelt utro. Et tillitsbrudd som sikkert er så sårende at du rett og slett mister følelser for ham. Samtidig som du sikkert er glad i ham fortsatt og du sitter med mange vanskelige følelser, ikke minst nå siden han er faren til det 3-uker gml barnet deres. Det er nå du kanskje er mer avhengig av av hans tilitt og støtte enn noen gang?

Han viser mange gode sider tross nett-chatte avhengigheten sin. Han innrømmer at han har et problem og ønsker å gjøre noe med dette problemet for å beholde deg. Han elsker deg nok fortsatt, men blir hemmet av avhengigheten sin. Det kan sammenlignes med hvilken som helst annen avhengighet, enten det er spill, alkohol eller porno. Sånn sett er jo hans form for avhengighet og "utroskap" ganske uskyldig.

Det viktigste er at han innser at han har et problem og ønsker å gjøre noe med det! Gi familie rådgivniningen en sjanse før du tar det drastiske valget å forlate ham. Tenk på alle hans positive egenskaper og vei disse opp mot de negative!

[salena]

Jeg ville flyttet fra ham. Jeg synes du har gitt ham for mange sjanser allerede.

[_Annni_]

Jeg ville flyttet fra ham. Jeg synes du har gitt ham for mange sjanser allerede.

Ja, jeg vet jeg har gitt han mange sjanser.

Mange flere enn jeg burde ha gjort.

Men det er så vanskelig når det er et lite barn i bildet.

Min far døde da jeg var lita, og jeg har virkelig savnet å ha en farsfigur. Synes bare det er så vanskelig å skulle ta ifra barnet vårt sjansen til å vokse opp uten å ha faren sin tilgjengelig hele tiden.

Hun dama på familiekontoret sa han er avhengig, og at de kan hjelpe han hvis han er villig.

Han vil mere en gjerne ha hjelp. Å sier han synes det utrolig skummelt å tenke på at han faktisk er avhengig av noe sånt.

Jeg lurer på om jeg skal gi han en siste sjanse med hjelp fra familiekontoret. Men jeg vet virkelig ikke!

Har noen her fått hjelp av familiekontoret, eller kjenner noen som har det? noen som vet om det hjelper?

[_Annni_]

Tror de fleste skjønner at dette ikke er et tulle innlegg. Det er for langt og for bra skrevet til å være tull.

Samboeren din er notorisk emosjonelt utro. Et tillitsbrudd som sikkert er så sårende at du rett og slett mister følelser for ham. Samtidig som du sikkert er glad i ham fortsatt og du sitter med mange vanskelige følelser, ikke minst nå siden han er faren til det 3-uker gml barnet deres. Det er nå du kanskje er mer avhengig av av hans tilitt og støtte enn noen gang?

Han viser mange gode sider tross nett-chatte avhengigheten sin. Han innrømmer at han har et problem og ønsker å gjøre noe med dette problemet for å beholde deg. Han elsker deg nok fortsatt, men blir hemmet av avhengigheten sin. Det kan sammenlignes med hvilken som helst annen avhengighet, enten det er spill, alkohol eller porno. Sånn sett er jo hans form for avhengighet og "utroskap" ganske uskyldig.

Det viktigste er at han innser at han har et problem og ønsker å gjøre noe med det! Gi familie rådgivniningen en sjanse før du tar det drastiske valget å forlate ham. Tenk på alle hans positive egenskaper og vei disse opp mot de negative!

Tusen takk for et fint svar Franzeska!

Han er den mest fantastiske gutten jeg har møtt, utenom problemet hans. Og han er en fantastisk far for barnet vårt.

Jeg synes bare jeg har gitt han så mange sjanser. Og som du sier, så har følelsene forsvinne mere og mere for hver gang det har skjedd. Men allikevel har det alltid vært følelser der.

Det som er det rare, er at jeg hver eneste gang har fått en følelse av at han har gjort det. Å jeg har hatt rett HVER eneste gang. Han sier selv han er helt sjokkert av at jeg faktisk får det på følelsen, å at jeg alltid har hatt rett.

Jeg tror ikke jeg kan bestemme meg for at vi skal prøve.

Tror jeg bare må se det litt ann.

Jeg har sagt til han at det er slutt. Vi bor sammen, å sitter for det meste hver for oss uten å prate stort sammen.

Jeg vil ikke han skal tro alt ordner seg, ikke før jeg er 100% på om jeg vil prøve en gang til, eller om det er nok!

Vet du om noen har klart seg sammen etter familierådgivning?

Jeg kjenner ikke til noen som har vært der.

Igjen, takk for et fint svar franzeska

[salena]

Jeg skjønner at du vil at barnet skal vokse opp med en mor og en far. Jeg har opplevd noe av det som deg for noen år siden. Forskjellen var at ikke hadde et barn sammen. Han hadde en annen dame da vi ble sammen. Til meg sa han at hun bare en vennine. Han sa det samme til henne. Da han ble avslørt lovet han på tro og ære ikke å gjøre dette noe mere. Vi flyttet sammen. ( han maste om dette) Jeg oppdaget da at han hadde enda en på "si". Han sa det bare var et SMS forhold. Jeg brøt forholdet tvert og gjennomgikk en kjempekrise. Ønsker ikke det samme for deg! Husk du har et barn å passe på! Det krever mye tilstedeværelse og krefter. Barn sanser mye mere enn vi aner!

[Gjest Andrine82]

Tusen takk for et fint svar Franzeska!

Han er den mest fantastiske gutten jeg har møtt, utenom problemet hans. Og han er en fantastisk far for barnet vårt.

Jeg synes bare jeg har gitt han så mange sjanser. Og som du sier, så har følelsene forsvinne mere og mere for hver gang det har skjedd. Men allikevel har det alltid vært følelser der.

Det som er det rare, er at jeg hver eneste gang har fått en følelse av at han har gjort det. Å jeg har hatt rett HVER eneste gang. Han sier selv han er helt sjokkert av at jeg faktisk får det på følelsen, å at jeg alltid har hatt rett.

Jeg tror ikke jeg kan bestemme meg for at vi skal prøve.

Tror jeg bare må se det litt ann.

Jeg har sagt til han at det er slutt. Vi bor sammen, å sitter for det meste hver for oss uten å prate stort sammen.

Jeg vil ikke han skal tro alt ordner seg, ikke før jeg er 100% på om jeg vil prøve en gang til, eller om det er nok!

Vet du om noen har klart seg sammen etter familierådgivning?

Jeg kjenner ikke til noen som har vært der.

Igjen, takk for et fint svar franzeska

Jeg har opplevd omtrent det samme som deg, men vi hadde ikke barn sammen. Han lovet gang på gang at han ikke skulle ta kontakt med damer via nettet, men det skjedde igjen og igjen. Det var x kjærester, gamle venninner og helt fremmede damer. Han sa at han trengte disse bekreftelsene på at han var så attraktiv som han alltid hadde vært..jeg har vanskelig for å tro at noen som ikke har den kontrollen over seg selv kan endre seg. Men mulig jeg tar feil. Uansett hvor mye han lovet at han skulle være snill med meg som han sa klare jeg aldri å stole ¨på han. Jeg sjekket mobil osv ofte og hadde det vondt når han var på byn osv uten meg. Vil du klare å stole på han hvis han blir "erklært" frisk?

[_Annni_]

Jeg har opplevd omtrent det samme som deg, men vi hadde ikke barn sammen. Han lovet gang på gang at han ikke skulle ta kontakt med damer via nettet, men det skjedde igjen og igjen. Det var x kjærester, gamle venninner og helt fremmede damer. Han sa at han trengte disse bekreftelsene på at han var så attraktiv som han alltid hadde vært..jeg har vanskelig for å tro at noen som ikke har den kontrollen over seg selv kan endre seg. Men mulig jeg tar feil. Uansett hvor mye han lovet at han skulle være snill med meg som han sa klare jeg aldri å stole ¨på han. Jeg sjekket mobil osv ofte og hadde det vondt når han var på byn osv uten meg. Vil du klare å stole på han hvis han blir "erklært" frisk?

Trist å høre du også har opplevd det Andrine82.

Gjorde din det ofte, hele tiden?

Han har ikke gjort det ofte. det har vært 5 ganger jeg har ferska han. Men han hadde gjort det ca 5 ganger føre den første gangen jeg fant det ut.

Jeg vet virkelig ikke om jeg klarer å stole på han igjen.

Jeg lurer på om jeg skal se an hvordan familierådgiveren er.

Derfor er jeg så nysgjerrig på om noen har vært på familiekontoret, å om det har vært til hjelp.

[Franzeska]

Tusen takk for et fint svar Franzeska!

Han er den mest fantastiske gutten jeg har møtt, utenom problemet hans. Og han er en fantastisk far for barnet vårt.

Jeg synes bare jeg har gitt han så mange sjanser. Og som du sier, så har følelsene forsvinne mere og mere for hver gang det har skjedd. Men allikevel har det alltid vært følelser der.

Det som er det rare, er at jeg hver eneste gang har fått en følelse av at han har gjort det. Å jeg har hatt rett HVER eneste gang. Han sier selv han er helt sjokkert av at jeg faktisk får det på følelsen, å at jeg alltid har hatt rett.

Jeg tror ikke jeg kan bestemme meg for at vi skal prøve.

Tror jeg bare må se det litt ann.

Jeg har sagt til han at det er slutt. Vi bor sammen, å sitter for det meste hver for oss uten å prate stort sammen.

Jeg vil ikke han skal tro alt ordner seg, ikke før jeg er 100% på om jeg vil prøve en gang til, eller om det er nok!

Vet du om noen har klart seg sammen etter familierådgivning?

Jeg kjenner ikke til noen som har vært der.

Igjen, takk for et fint svar franzeska

Ja, du får rett og slett bruke tiden litt til hjelp.

Av de parene jeg kjenner som har prøvd familie rådgiving, har dette vært veldig vellykket.

Problemet har heller vært å overtale partneren til å bli med på dette i utgangspunktet. I svært mange tilfeller vet nemlig den ene parten selv at h*n har mye av skylden for at det ikke går så bra (pga utroskap, urimelige krav osv). Denne parten er dermed redd for å å få pekepinn fra rådgiveren og videre få forsterket skyldfølelsen kanskje h*n har fra før.

Samboeren din innrømmer jo at han har et problem som han ønsker å gjøre noe med. Dette er jo en veldig god start!

[Franzeska]

Trist å høre du også har opplevd det Andrine82.

Gjorde din det ofte, hele tiden?

Han har ikke gjort det ofte. det har vært 5 ganger jeg har ferska han. Men han hadde gjort det ca 5 ganger føre den første gangen jeg fant det ut.

Jeg vet virkelig ikke om jeg klarer å stole på han igjen.

Jeg lurer på om jeg skal se an hvordan familierådgiveren er.

Derfor er jeg så nysgjerrig på om noen har vært på familiekontoret, å om det har vært til hjelp.

Han er jo ganske ærlig som innrømmer det hver gang og forteller når det har skjedd utenom de gangene du har funnet det ut! Dette er jo et godt grunnlag for å kunne kalre å stole på ham igjen. Han lyver ihvertfall ikke for deg.

[Shadow 650]

Eg ville gjort leiligheten om til et lite bokollektiv, dvs ha en leietaker som kan bo sammen med deg. Da klarer du renter og evt. avdrag.