10-åring alene på toget?

[margerita1365380476]

Ville du sendt 10-åringen din alene på toget fra en by en times tid fra Oslo til Oslo?

Han er hos pappaen sin annenhver helg og det hadde vært deilig å sluppet kjøring.

Han er en veldig fornuftig gutt og toget stopper jo på sentralbanen i Oslo.Han har også med mob.tlf

[Liliaceae]

Det kommer litt an på hvor han skal møte de som skal hente han på Oslo S. Ville ikke likt at han måtte stå der og vente og henge rundt der..

Ville heller ikke at han skulle behøvd å ta toget alene hver gang, men kanskje en gang innimellom bare. Belastningen å stadig reise mellom mor og far og måtte omstille seg er stor nok synes jeg, og man kan gjøre kjøreturen hyggelig ved å prate sammen og høre på musikk.

[Onsdag1365380628]

Hvis gutten selv synes dette er ok ser jeg ingen betenkligheter med å sende han alene med toget. Jeg tror nok mine barn hadde vokst på det å få reise alene med tog. Og som du skriver, han er en fornuftig gutt, så dette går nok helt fint.

[margerita1365380476]

Det kommer litt an på hvor han skal møte de som skal hente han på Oslo S. Ville ikke likt at han måtte stå der og vente og henge rundt der..

Ville heller ikke at han skulle behøvd å ta toget alene hver gang, men kanskje en gang innimellom bare. Belastningen å stadig reise mellom mor og far og måtte omstille seg er stor nok synes jeg, og man kan gjøre kjøreturen hyggelig ved å prate sammen og høre på musikk.

Da måtte pappaen ha stått på stasjonen og ventet.

Jeg er bare så lei denne kjøringen.

Pappaen flyttet en time fra oss og jeg må da kjøre et stykke annenhver helg.

nå ville han ha ham et par dager i vinterferien og da må jeg kjøre for at han skal se ham.

Pappaen har bare seg selv og har tid til å kjøre, jeg har fam og 2 barn til hjemme.

Ikke alltid jeg har tid til å sitte 1,5 time i bil da.

Egentlig er det han som skal hente sønnen sin og kjøre ham tilbake etter samvær, men når jeg sier dette blir han bare så sint og dette går ut over sønnen vår. Derfor kjører jeg.

[Liliaceae]

Da måtte pappaen ha stått på stasjonen og ventet.

Jeg er bare så lei denne kjøringen.

Pappaen flyttet en time fra oss og jeg må da kjøre et stykke annenhver helg.

nå ville han ha ham et par dager i vinterferien og da må jeg kjøre for at han skal se ham.

Pappaen har bare seg selv og har tid til å kjøre, jeg har fam og 2 barn til hjemme.

Ikke alltid jeg har tid til å sitte 1,5 time i bil da.

Egentlig er det han som skal hente sønnen sin og kjøre ham tilbake etter samvær, men når jeg sier dette blir han bare så sint og dette går ut over sønnen vår. Derfor kjører jeg.

''Egentlig er det han som skal hente sønnen sin og kjøre ham tilbake etter samvær, men når jeg sier dette blir han bare så sint og dette går ut over sønnen vår. Derfor kjører jeg.''

Ok, jeg skjønner at det kan virke urimelig at du må ta deg av all kjøringen. Synes den bør deles likt uansett familiesituasjon, jeg da. Selv om jeg nok ville ha følt et større ansvar for kjøringen, dersom det var jeg som hadde flyttet... Men mulig jeg er på jordet her, for jeg har ikke opplevd å være i en slik situasjon selv.

Hvis sønnen din føler seg komfortabel med å ta toget alene og du er trygg på at far venter på han toget ankommmer stasjonen, høres det greit ut. Men vet ikke om jeg ville ha valgt å la han gjøre det _hver gang_ likvevel...

[Gjest Niccola]

Nå har ikke jeg 10-åring ennå, men det burde vel gå fint så lenge han selv synes det er ok? Og at noen står i andre enden og tar ham imot, så klart.

[laban]

Ja, på tre betingelser:

- Jeg måtte stolt 100% på den voksne som var i "andre enden", altså som fulgte eller hentet ham

- Gutten måtte ha lyst til det selv...

- ...og jeg måtte vært helt sikker på at han taklet det ansvaret, altså verken var typen til å finne på noe tull underveis, eller å "angre" og bli lei seg / forsøke å komme seg av

NSB henviser til denne brosjyren:

http://www.barneombudet.no/sfiles/5/23/3/file/Barneombudet_-_barn_som_reiser_alene[1].pdf

[Elis31]

Jeg hadde følt meg langt tryggere hvis det var en buss. Der er det mye mer synlig hva som skjer, for de andre voksne som er på bussen. Tog er mer sånn at noen går av og på. Og at man har litt mindre oversikt. Du må i hvert fall gå i gjennom noen regler for sønnen din. Hva gjør han hvis noen tar kontakt som han ikke vil ha kontakt med foreksempel.

[fillolin]

Jeg har ikke en 10-åring ennå så jeg vet ikke hva jeg ville gjort som forelder. Jeg føler meg derimot temmelig sikker på at jeg selv ville syntes det var helt greit da jeg var 10 år... Er det evt. et alternativ å "øve" litt, f.eks. med å ta toget den siste delen av strekningen? Da er du også sikrere på at det ikke blir forsinkelser el.l. Jeg ville vel også vurdert strekningen litt, bl.a. etter å ha hørt om passasjerer som ble sittende i Romerikstunnellen i flere timer... Ellers er jeg enig i at dere burde dele på denne kjøringen, men forstår at det ikke er så lett å få til. Er det evt. et alternativ å møtes på halvveien med bil, kanskje?

[Speak]

Jeg har en 10-åring, og ville ikke hatt noen betenkeligheter med det.

Jeg hadde nok reist sammen med han den første gangen.

Forutsetningene måtte også vært at jeg kunne stole på at faren stod og ventet i den andre enden, og at gutten synes dette er greit selv.

Jeg ville nok også hatt en SMS når han hadde kommet fram.

[Gjest Kayia]

Vi sendte jr alene til mormor første gang da han var 10, og det gikk helt fint. Vi hadde tatt turen med han først, og han var helt klar (stor og stolt:) for å prøve seg på egen hånd. Husker at han fikk med seg en pose med smågodt og skulle ta én godis på hver stasjon og på den måten vite hvor langt unna han var. Når posen var tom, skulle han av på neste (i tillegg til at de annonserte stasjoner over høytaleranlegget pluss at han selv kunne lese hva som stod på skiltene selvfølgelig).

Ellers hadde vi an avtale om at han sendte en sms når han var framme.

[Dorthe]

Vi begynte å sende minstemann alene med toget i den alderen. Første gangen tok faren toget sammen med ham i en annen vogn for å sjekke at det gikk bra og siden har han dratt alene.

[Gjest Ulvinnen]

Normalt ville jeg latt 10-åringen tatt toget, men ikke slik NSB er om dagen. Det er alt for ofte at tog er instilt, sterkt forsinket, eller man blir kastet av på feil stasjon og må ta tog for buss.

De fleste 10-åringer ville opplevd det som guffent å skulle takle en sånn situasjon helt alene. Og på et tog er det ingen som har ansvar for ham, slik det ville være på et fly og til en viss grad på buss.

[Gjest majas mamma]

Normalt ville jeg latt 10-åringen tatt toget, men ikke slik NSB er om dagen. Det er alt for ofte at tog er instilt, sterkt forsinket, eller man blir kastet av på feil stasjon og må ta tog for buss.

De fleste 10-åringer ville opplevd det som guffent å skulle takle en sånn situasjon helt alene. Og på et tog er det ingen som har ansvar for ham, slik det ville være på et fly og til en viss grad på buss.

Min erfaring er at konduktøren tar litt ekstra hensyn når han vet det er barn med toget. Tidligere har jeg sagt fra til konduktøren at barn reiser alene, og det har gått helt greit. Dattera måtte bytte fra tog til buss og da passet konduktøren på at hun kom på riktig buss og sa fra til bussjåføren. Ingen problemer sånn sett.

[Gjest Ulvinnen]

Min erfaring er at konduktøren tar litt ekstra hensyn når han vet det er barn med toget. Tidligere har jeg sagt fra til konduktøren at barn reiser alene, og det har gått helt greit. Dattera måtte bytte fra tog til buss og da passet konduktøren på at hun kom på riktig buss og sa fra til bussjåføren. Ingen problemer sånn sett.

Da var hun heldig. Barna til en venninne skulle ta toget til faren sin. Der ble det togproblemer, og de måtte over på buss. Det var ingen som hjalp dem, men heldigvis havnet de på riktig buss. Men det satte en støkk i både mor og barn, og hun valgte å kjøre dem etter det.

[Heffalump]

Vi sendte jr alene til mormor første gang da han var 10, og det gikk helt fint. Vi hadde tatt turen med han først, og han var helt klar (stor og stolt:) for å prøve seg på egen hånd. Husker at han fikk med seg en pose med smågodt og skulle ta én godis på hver stasjon og på den måten vite hvor langt unna han var. Når posen var tom, skulle han av på neste (i tillegg til at de annonserte stasjoner over høytaleranlegget pluss at han selv kunne lese hva som stod på skiltene selvfølgelig).

Ellers hadde vi an avtale om at han sendte en sms når han var framme.

Hehe....hadde ikke funka med min 9-åring, den posen med smågodt hadde han garantert spist opp før første stasjon....

[Gjest Kayia]

Hehe....hadde ikke funka med min 9-åring, den posen med smågodt hadde han garantert spist opp før første stasjon....

Haha, min er ikke baredisiplinert, så han var utrstyrt med en tilleggspose med litt "fri" godis..