enda mer navn....

[Gjest Navn er vanesak]

Jeg synes det er fint - på småjenter. Om det passer like godt på en voksen kvinne er jeg usikker på. Likeså med Lotte, det er et småpikenavn for meg.

Det synes jeg kan gjelde for mange navn - om en vil tenke i slike "småpikenavn-baner"... det er jo en vanesak, det da. Når alle disse som heter Vilde, Celine, Tindra, Siril og Tiril og jeg vet ikke hva (synes det er vanskelig å finne på navn som hører til en slik kategori) blir voksne og så gamle, så er jo navnene også å regne som "gammeldamenavn".

[Gjest majas mamma]

Nja, er ikke helt sikker på den der. Jeg ser for meg en godt voksen dame. Men det er meg. Nå er det ofte slik at et navn man tygger litt på blir finere etterhvert. Og jeg har iallefall hørt mange navn som er mye mer uvanlige enn Milla.

[Gjest togli]

Jeg synes Milla er kjempefint

[Attekattenoa]

Nja.. minner litt om Billa. ) Men Mille synes jeg er fint..

Enig. Liker Mille bedre.

[jubalong70]

Tenker på hun i Albert Åberg-bøkene. Navnet er litt søtt da

[mariaflyfly]

Jeg syns det er kjempesøtt! Før forbant jeg det med tøffe Milla i Albert Åberg-bøkene, men nå har jeg fått en nydelig liten nabo med det som heter det. Knallfint navn!

Synes

[Gumman]

Fint navn - men veldig i vinden. Det er tre bare rundt der jeg bor som har fått det navnet det siste året.

[laban]

''Men jeg synes kanskje det går litt fort / langt nå.''

Typisk tegn på at du begynner å dra på åra! *hø hø hø*;-)

''Jeg liker bedre slik man gjør det i mange engelsktalende land, at man får det hele navnet på papiret (William) og så kan man heller kalles Will eller Bill osv.''

Ja, jeg er litt usikker på hjva jeg egentlig mener om det. William er jo mye finere enn Bill, så kanskje like greit at de offisielt sett heter William. På den annen side, synes jeg der er en rar skikk at man kanskje allerede idet barnet får navnet har bestemt seg for at man skal kalle det noe annet.

Slik som prins Harry av Storbritannia. Han heter jo egentlig noe annet (var det Henry? Gidder ikke google...) Men foreldrene sa med én gang at han bare skulle kalles Harry. Da kunne de jo like godt la han hete det offisielt også, synes jeg.

Bare en liten aporpos til til den amerikanske tradisjonen med å forkorte navn (William -> Bill osv): Mannen min jobbet tidligere med en skotte som het Laurence. Han ergret seg veldig over en amerikanske kollega som kom over på møter og konsekvent tiltalte han som "Larry"! ;-) Så man bør ikke ta for gitt at folk ønsker å benytte seg av kortformen :-)

Jeg synes også den amerikanske stilen er en merkelig skikk. Spesielt der forkortelsen ikke er opplagt. Det tok lang tid før jeg forsto hvorfor pappaen (Richard) i Bobsey-barna ble kalt for Dick av kona si. (Det der husker jeg ennå, så det må ha vært et ordentlig mysterium.)

Heter du Winifred, kan du være en Winnie, Freddie eller Wendy. I tillegg har de gjerne et navn som bare skal stå der og aldri brukes. Eddie Brown heter på papiret ofte noe sånt som Edward Thomas Brown, men Thomas er aldri ment å skulle brukes - det er heller ikke nødvendigvis for å kalle opp noen.

Jeg hadde en amerikansk kollega en gang som het Lori. Det var første gang jeg var borti det navnet, og jeg fikk høre det muntlig lenge før hun kom. Da trodde jeg vi snakket om en Lorrie og at hun "egentlig" het Lorraine eller hvordan det nå staves. Men det stemte altså ikke for akkurat henne. Til gjengjeld het hun Lori Jean, uten at hun forsto vitsen med Jean. Det ble brukt bare når hun fikk kjeft som barn.

Menmen, det finnes verre ting. Det er litt interessant også, med slike tradisjoner. Det er f.eks. enkelte steder i landet her hvor de ofte plasserer dobbelte fornavn i "feil rekkefølge", slik at de blir tunge i stedet for brukbare - typen Gunnar Per og Sigmund Tor.

[Gjest GA]

Jeg synes også den amerikanske stilen er en merkelig skikk. Spesielt der forkortelsen ikke er opplagt. Det tok lang tid før jeg forsto hvorfor pappaen (Richard) i Bobsey-barna ble kalt for Dick av kona si. (Det der husker jeg ennå, så det må ha vært et ordentlig mysterium.)

Heter du Winifred, kan du være en Winnie, Freddie eller Wendy. I tillegg har de gjerne et navn som bare skal stå der og aldri brukes. Eddie Brown heter på papiret ofte noe sånt som Edward Thomas Brown, men Thomas er aldri ment å skulle brukes - det er heller ikke nødvendigvis for å kalle opp noen.

Jeg hadde en amerikansk kollega en gang som het Lori. Det var første gang jeg var borti det navnet, og jeg fikk høre det muntlig lenge før hun kom. Da trodde jeg vi snakket om en Lorrie og at hun "egentlig" het Lorraine eller hvordan det nå staves. Men det stemte altså ikke for akkurat henne. Til gjengjeld het hun Lori Jean, uten at hun forsto vitsen med Jean. Det ble brukt bare når hun fikk kjeft som barn.

Menmen, det finnes verre ting. Det er litt interessant også, med slike tradisjoner. Det er f.eks. enkelte steder i landet her hvor de ofte plasserer dobbelte fornavn i "feil rekkefølge", slik at de blir tunge i stedet for brukbare - typen Gunnar Per og Sigmund Tor.

For ikke å snakke om de som heter Charles men kalles Chuck... Tok lang tid før jeg tok den...

Jeg bodde et sted der alle het Erling Anton, Kåre Bjørn, Johan Ivar, Anders Per og lignende. Holdt på å få fnatt de første månedene, men vente meg til det etterhvert som jeg ble kjent med personene bak navnet.

[morsan]

Jeg synes også den amerikanske stilen er en merkelig skikk. Spesielt der forkortelsen ikke er opplagt. Det tok lang tid før jeg forsto hvorfor pappaen (Richard) i Bobsey-barna ble kalt for Dick av kona si. (Det der husker jeg ennå, så det må ha vært et ordentlig mysterium.)

Heter du Winifred, kan du være en Winnie, Freddie eller Wendy. I tillegg har de gjerne et navn som bare skal stå der og aldri brukes. Eddie Brown heter på papiret ofte noe sånt som Edward Thomas Brown, men Thomas er aldri ment å skulle brukes - det er heller ikke nødvendigvis for å kalle opp noen.

Jeg hadde en amerikansk kollega en gang som het Lori. Det var første gang jeg var borti det navnet, og jeg fikk høre det muntlig lenge før hun kom. Da trodde jeg vi snakket om en Lorrie og at hun "egentlig" het Lorraine eller hvordan det nå staves. Men det stemte altså ikke for akkurat henne. Til gjengjeld het hun Lori Jean, uten at hun forsto vitsen med Jean. Det ble brukt bare når hun fikk kjeft som barn.

Menmen, det finnes verre ting. Det er litt interessant også, med slike tradisjoner. Det er f.eks. enkelte steder i landet her hvor de ofte plasserer dobbelte fornavn i "feil rekkefølge", slik at de blir tunge i stedet for brukbare - typen Gunnar Per og Sigmund Tor.

Ja, de har mange rare navneskikker i Amerika!

Men dette med "fornavn nummer 2" som aldri er ment å skulle brukes annet enn som en bokstav-punktum i navnet kjenner jeg til her til lands også.

Husker en venninne og mannen var veldig enige om første fornavn på barn nummer én, men brukte flere uker på å "krangle" over om navn nr 2 (som begge var helt enige om ikke skulle brukes), skulle være Mathilde eller Margrethe...

Men jeg skal kanskje ikke si noe, he he, for selv om jeg dengangen var hoderystende til det at de valgte et fornavn nr 2 som de allerede fra starten av ikke hadde noen intensjon om å benytte, endte vi opp med samme løsning selv...;-) Men jeg unnskylder meg med følgende: Helt siden faren min døde, tenkte jeg at hvis jeg fikk en sønn, ville jeg kalle han opp etter han. Men da sønnen ble født, valgte vi et annet navn, fordi det føltes litt for rart og nært å skulle kalle sønnen min for min fars navn. Men fordi vi likevel ville ha med denne linken til fortiden, og fordi dette navnet var noe vi i årevis hadde vurdert å bruke, så kom det med som et navn nr 2...

Og LOL til navn i "feil" rekkefølge! Jeg har ogsp hørt om noen slike varianter opp igjennom, og det virker alltid snodig. Og så husker jeg en som het Tor Geir, og ikke Torgeir. Pussig.

[morsan]

For ikke å snakke om de som heter Charles men kalles Chuck... Tok lang tid før jeg tok den...

Jeg bodde et sted der alle het Erling Anton, Kåre Bjørn, Johan Ivar, Anders Per og lignende. Holdt på å få fnatt de første månedene, men vente meg til det etterhvert som jeg ble kjent med personene bak navnet.

''For ikke å snakke om de som heter Charles men kalles Chuck... Tok lang tid før jeg tok den...''

Apropos Charles... En gang i fremtiden vil nåværende prins Charles bli omtalt som prins/kong Karl i norske historiebøker! ;-)

[Gjest vanskelig dette]

Fint navn - men veldig i vinden. Det er tre bare rundt der jeg bor som har fått det navnet det siste året.

Hm, har aldri hørt det før jeg...

[Gjest mora2]

Veldig søtt. :0)