Sovne om kvelden, sove om natta

[Sofline]

Nå er sønnen min snart to år, og og jeg venter barn nummer to om en måned. De siste tre månedene har vært et nattlig mareritt, og jeg holder på å bli sprø (hvis jeg ikke er det allerede). Han våkner fem til ti ganger hver natt, og leggingen er et mareritt. Tidligere våknet han som regel en gang hver natt, noe som var til å leve med, og han sovnet fort om kvelden etter at vi hadde forlatt soverommet. Nå skal vi sitte hos ham i opp til en time, noen ganger lenger.

Mamma og pappa er særdeles uenige om hvorvidt han skal få lov til å sove i vår seng. Jeg er sterkt imot, rett og slett fordi jeg ikke får sove selv når plassen blir for trang, selv om han tilsynelatende sover bedre der enn i egen seng. Dessuten gidder jeg ikke ha en fem eller tiåring som fortsatt sover i foreldrenes seng (jeg har hørt om nok av dem).

Jeg synes vi har prøvd alle mulige sovekurer, osv. Men det er kanskje noen her som har et tips vi ikke har prøvd?

[Gjest Elextra]

Jeg begynner alltid med å spørre om han fremdeles sover på dagen. I så fall bør han snarest slutte med dét.

[Gjest høstløv]

Sover han om dagen?

Sover han på eget soverom?

[Gjest høstløv]

Jeg begynner alltid med å spørre om han fremdeles sover på dagen. I så fall bør han snarest slutte med dét.

Vi har vist ofte sammenfallende meninger og skriver på samme tidspunkt!

[Sofline]

Jeg begynner alltid med å spørre om han fremdeles sover på dagen. I så fall bør han snarest slutte med dét.

Han er ikke engang to år, og han er stuptrøtt når klokka nærmer seg 12. Vi har av forskjellige grunner prøvd å holde ham våken noen ganger, men det har bare ført til at han har sovnet ved 17-tiden.

[Gjest Elextra]

Vi har vist ofte sammenfallende meninger og skriver på samme tidspunkt!

[Sofline]

Sover han om dagen?

Sover han på eget soverom?

Han sover ikke på eget soverom (pga. plassproblemer), men jeg tror ikke på at det har noe med det å gjøre, for han sover like dårlig om kvelden når vi naturlig nok ikke er til stede på rommet. Se svaret mitt til Elextra angåene dagsoving.

[Katt-ja]

Har ikke noe vidundertips - i alle fall ikke et du vil ha, tydeligvis...

Vi brukte ganske lang tid på å legge våre - opptil en time kunne det nok ta, og gikk ikke fra dem mens de var våkne (da de var små/babyer, da...). De pleide å sovne i sin egen seng - og kom over i vår utpå natten når de våknet - og sov som steiner der hele resten av natten. Men, vi likte å ha dem i sengen, da. Som å ha en kosebamse der,- kunne snuse på dem og kjenne stooor lykke :-) De kom nok inn til oss ganske lenge, men de sluttet i god tid før konfirmasjonen, for å si det sånn ;-)

[Gjest Elextra]

Han er ikke engang to år, og han er stuptrøtt når klokka nærmer seg 12. Vi har av forskjellige grunner prøvd å holde ham våken noen ganger, men det har bare ført til at han har sovnet ved 17-tiden.

Ja, jeg tenkte først at han nærmet seg tre da jeg svarte.

Mine to har vært overmodne for å slutte med dagluren kort etter at de fylte to. Men lenge før dét ble det baluba på natten og tidlig morgen om de sov etter kl. 15 på dagen. Jeg husker jeg unngikk det for enhver pris.

Jeg tror jeg ville forsøkt å få til en kort og tidlig daglur i stedet for en sen. Da vil du antakelig antakelig merke bedring, og om det igjen forverrer seg siden, bør det vurderes å kutte dagluren helt.

Dette er bare mine tanker basert på mine begrensede erfaringer. Er imiderltid temmelig sikker på at disse rådene kan funke for mange, men neppe for alle.

[Sofline]

Har ikke noe vidundertips - i alle fall ikke et du vil ha, tydeligvis...

Vi brukte ganske lang tid på å legge våre - opptil en time kunne det nok ta, og gikk ikke fra dem mens de var våkne (da de var små/babyer, da...). De pleide å sovne i sin egen seng - og kom over i vår utpå natten når de våknet - og sov som steiner der hele resten av natten. Men, vi likte å ha dem i sengen, da. Som å ha en kosebamse der,- kunne snuse på dem og kjenne stooor lykke :-) De kom nok inn til oss ganske lenge, men de sluttet i god tid før konfirmasjonen, for å si det sånn ;-)

''Har ikke noe vidundertips - i alle fall ikke et du vil ha, tydeligvis...''

Hva mener du med det?

[Glimtipper]

Som de andre nevner, så kan det være på tide å kutte dagluren. Jeg forstår at du ikke føler han er klar og at dere har slitt med å holde han våken på ettermiddagen da, men det er en tilvenning. jubalong pleier å anbefale foreldre som skal kutte dagluren å ta med ungene ut rett etter barnehagen, slik at de ikke har "tid" til å sovne før kvelden kommer.

Forøvrig hadde jeg bare sagt "Det er natt" når han styrer om natten. Bytt på hvem som sover på soverommet, slik at den andre kan sove hele natten på sofaen.

Og dere MÅ bli enige om han får komme opp i deres seng eller ikke. Her har det aldri vært aktuelt, helt enig med deg i det.

[Katt-ja]

''Har ikke noe vidundertips - i alle fall ikke et du vil ha, tydeligvis...''

Hva mener du med det?

Eh,- jeg likte å la dem få sove i vår seng, du har utelukket den muligheten. Bare det jeg mente :-)

[AAA]

Den ene hos oss sluttet med dagsoving like før hun ble 2.

Det var et hekkan noen uker, men det er en tilvenningssak. Gjør noen praktiske grep, vær ute, prøv at det er ting som skjer på ettermiddagen sånn at hun ikke kan sovne.

Lykke til!

[Sofline]

Ja, jeg tenkte først at han nærmet seg tre da jeg svarte.

Mine to har vært overmodne for å slutte med dagluren kort etter at de fylte to. Men lenge før dét ble det baluba på natten og tidlig morgen om de sov etter kl. 15 på dagen. Jeg husker jeg unngikk det for enhver pris.

Jeg tror jeg ville forsøkt å få til en kort og tidlig daglur i stedet for en sen. Da vil du antakelig antakelig merke bedring, og om det igjen forverrer seg siden, bør det vurderes å kutte dagluren helt.

Dette er bare mine tanker basert på mine begrensede erfaringer. Er imiderltid temmelig sikker på at disse rådene kan funke for mange, men neppe for alle.

Misforstå meg ikke, jeg er ikke utakknemlig for råd, men jeg tror som sagt vi har prøvd det meste. :-) Av en eller annen grunn begynte de i en periode å legge ham i barnehagen allerede ved 11-tiden, og han sov i samme periode max. 1,5 time. Det hjalp ikke på nattesøvnen.

Det er en stund siden vi prøvde å droppe middagsluren, så det kunne jo hende vi skulle prøve det igjen nå. Av en eller anne grunn er det den perioden på døgnet hvor han sover lengst i strekk, og han sovner på få minutter alene.

[Sofline]

Eh,- jeg likte å la dem få sove i vår seng, du har utelukket den muligheten. Bare det jeg mente :-)

OK. Smak og behag. :-) Jeg klarer ikke å sove selv når han ligger i senga. Sånn har jeg hatt det siden han var nyfødt. Han sov også fint i egen seng fra han var to til 20 måneder.

[Gjest Elextra]

Eh,- jeg likte å la dem få sove i vår seng, du har utelukket den muligheten. Bare det jeg mente :-)

''Eh,- jeg likte å la dem få sove i vår seng, du har utelukket den muligheten''

For de av oss som sover lett er det et dårlig alternativ å ha barn i sengen :/. Men barn er jo også forskjellige - jeg har et "urolig" barn som vrir rundt seg og er "masse armer og bein" og er for meg "umulig" å sove sammen med, og et annet veldig rolig, som det er fullt mulig å dele seng med :-).

Men alt i alt synes jeg det er greit at dobbeltsengen er voksenarena!

[Sofline]

Som de andre nevner, så kan det være på tide å kutte dagluren. Jeg forstår at du ikke føler han er klar og at dere har slitt med å holde han våken på ettermiddagen da, men det er en tilvenning. jubalong pleier å anbefale foreldre som skal kutte dagluren å ta med ungene ut rett etter barnehagen, slik at de ikke har "tid" til å sovne før kvelden kommer.

Forøvrig hadde jeg bare sagt "Det er natt" når han styrer om natten. Bytt på hvem som sover på soverommet, slik at den andre kan sove hele natten på sofaen.

Og dere MÅ bli enige om han får komme opp i deres seng eller ikke. Her har det aldri vært aktuelt, helt enig med deg i det.

Jeg vil forslå for pappaen når han kommer hjem igjen (han er borte med jobb nå) at vi skal prøve å kutte ut dagsovingen igjen og se om det hjelper. Han er syk, så akkurat nå er det ikke aktuelt.

[Gjest Elextra]

Misforstå meg ikke, jeg er ikke utakknemlig for råd, men jeg tror som sagt vi har prøvd det meste. :-) Av en eller annen grunn begynte de i en periode å legge ham i barnehagen allerede ved 11-tiden, og han sov i samme periode max. 1,5 time. Det hjalp ikke på nattesøvnen.

Det er en stund siden vi prøvde å droppe middagsluren, så det kunne jo hende vi skulle prøve det igjen nå. Av en eller anne grunn er det den perioden på døgnet hvor han sover lengst i strekk, og han sovner på få minutter alene.

Men får han sove ut i dagluren? Fordi sønnen min våknet uforholdsmessig tidlig på morgenen ble dagluren tidlig begrenset til ca. en halvtime. Da ble han (uvillig) vekket og var etter kort tid mer uthvilt enn før luren, selv om han nok fint kunne klart å sove halvannen time (med baluba påfølgende natt).

[Gjest høstløv]

Han sover ikke på eget soverom (pga. plassproblemer), men jeg tror ikke på at det har noe med det å gjøre, for han sover like dårlig om kvelden når vi naturlig nok ikke er til stede på rommet. Se svaret mitt til Elextra angåene dagsoving.

Det er veldig forskjellig med hvor mye dagsoving små barn trenger. Den eldste av mine sov på dagtid til han var fire, den andre sluttet å sove på dagtid da han var mellom to og toogethalvt, fordi han var så mye våken om natten.

Han fortsatte med å være ofte våken om natten selv om han sluttet med dagsovingen, men han sov på eget rom og det var ikke noe skriking eller mas, jeg hørte bare at han var våken og lå og rotet rundt i sengen og småpratet, og jeg greidde ikke å sove, når jeg hørte at han var våken, men jeg sto ikke opp til ham, bare hørte på.

En mor ligger jo med ørene på stilke for å høre om alt er som det skal være med gullungene. Jeg hadde allerede enda et barn som var ett år dengang, men hun sov hele natten.

Så rådet mitt basert på egne erfaringer er å slutte med dagsoving og ikke å stå opp til de når de våkner. Men hvis de ilskriker, må en jo opp for å undersøke hva som er i veien.

[Katt-ja]

''Eh,- jeg likte å la dem få sove i vår seng, du har utelukket den muligheten''

For de av oss som sover lett er det et dårlig alternativ å ha barn i sengen :/. Men barn er jo også forskjellige - jeg har et "urolig" barn som vrir rundt seg og er "masse armer og bein" og er for meg "umulig" å sove sammen med, og et annet veldig rolig, som det er fullt mulig å dele seng med :-).

Men alt i alt synes jeg det er greit at dobbeltsengen er voksenarena!

Jo,- det er klart at det hadde noe å si at både jeg og mannen sov fint selv med 1 eller 2 barn sovende mellom oss ;-) Og så startet de aldri natten i vår seng (med mindre den ene av oss var bortreist, f.eks.) - men kom inn en eller annen gang i løpet av natten. ...

Men, jeg synes det skal være lov å få trøst om natten også,- ikke at omsorg er en tidsbestemt sak - f.eks. om de er mørkeredde eller noe sånt.