Lengter tilbake til barna var små

[Gjest luksusproblem]

Syns det høres ut som dere bare mangler en kjeller/ loftstue??

Selv sluttet jeg å lengte etter noe annet enn det jeg har/ lever i for ti år siden. Det gikk plutselig opp for meg at idealtilværelsen i eget hode lå 5 år tilbake i tid, selv om jeg egentlig hadde det helt fint - kjempefint, faktisk, sammenlignet med noe uventet som kunne komme. Jeg bestemte meg rett og slett for å verdsette gledene og livet her&nå, og har siden gjort det.

Min erfaring er at mht barn har hver fase sin sjarm, sitt slit og sin glede, men mest sjarmerende er det å få være med på hele reisen. Om ti år er det stille rundt deg, og jeg gjetter at du vil lengte tilbake til nå. Dropp lengtingen - nyt nå, er mitt råd!

Har dessverre ikke loft eller kjeller stue. Og, ja, jeg tror også at om 10 år så sitter jeg og lengter til å ha barna rundt meg....ironisk...

[Gjest luksusproblem]

Send 12-åringen til en kompis (mot at dere gjør gjengjeld en annen gang) og la fjortisen være hjemme?

Ellers synes jeg dere kan gjøre en vri én dag i uka, slik noen her beskriver at de gjør. F.eks. at dere to voksne spiser sen middag, etter at de andre har spist tidligere og holder seg unna stua (akkurat den dagen).

Barna både har overnattingsgjester, og overnatter borte, men det som er det RARE er at det aldri skjer samme helg/natt.

[Gjest luksusproblem]

''De to minste kan ikke være for lenge alene, da er det nesten full slåsskamp. vi har prøvd. Da ringer en av dem til oss og beklager seg hvert 5. minutt.''

La dem ha hver sin kompis på overnatting, da blir det kanskje ikke så interessant å krangle med hverandre?

Jeg hadde uansett satt foten kraftig ned i forhold til disse to og satt inn kraftige sanksjoner dersom de ikke kan oppføre seg i forhold til hverandre. Jeg mener ikke at de skal bli perlevenner, men de er så store at de skal kunne klare å være i samme rom uten å ta livet av hverandre uten at dere er i nærheten.

Det kan til tider være sånn at jeg må sette meg mellom dem i sofaen, for at de ikke skal sitte og klype hverandre..Og, tro meg, vi har prøvd det meste. Er antakelig en fase de er igjennom. Håper jeg. Vil bare nevne at samme problem lagde jeg og mine søstre da vi var i samme alder, så jeg vet hvordan det kan skje...Og vi er gode venner som voksne.

[Gjest luksusproblem]

''Trodde når jeg skrev at det var umulig, at du kunne skjønne at det faktisk da var umulig. De to minste kan ikke være for lenge alene, da er det nesten full slåsskamp. ''

12 og 14 år !!?!!

"No further comment ..."

Så du mener at jeg skal bare overlate dem til seg selv, når de har så store samarbeidsproblemer? Tror du at jeg hadde hatt en knakende god helg når jeg visste hvordan barna oppførte seg hjemme? Alle barn er ikke BARE snille og greie. Mine er som oftest det. Men på langt nær alltid.

[Gjest togli]

Det kan til tider være sånn at jeg må sette meg mellom dem i sofaen, for at de ikke skal sitte og klype hverandre..Og, tro meg, vi har prøvd det meste. Er antakelig en fase de er igjennom. Håper jeg. Vil bare nevne at samme problem lagde jeg og mine søstre da vi var i samme alder, så jeg vet hvordan det kan skje...Og vi er gode venner som voksne.

Sånn er mine to eldste også - snart 10 og 13 år gamle

Faktisk virker det som de er best venner når vi voksne ikke er hjemme. Akkurat som om de skjønner at da må de være der for hverandre

Min trøst er at det sies at de søskenene som sloss og plager hverandre mest i oppveksten også er de som blir best venner som voksne *puh*

[Gjest Du er helt normal !]

Veldig kjent problem det der! Det er naturlig at ungene flytter ut når de er mellom 18 og 20, bor de hjemme lenger (uagnhengig av hvilken grunn), så er grensen for den tida en var ment å oppdra og hjelpe dem overskredet. Det er en naturlig reaksjon å føle at en blir litt lei da.

Vi har ingen barn hjemmeboende lenger, og det er veldig deilig. Kan styre hverdager som det passer oss voksne. For selv om hjemmeboende voksne barn klarer seg selv,s å påvirker de jo hjemmemiljøet, det er ikke til å komme ifra.

Nå for tiden er det veldig koselig å få dem hjem for en helg, for jul eller for påske, men du hvor deilig det er når de drar igjen også! hehe... Og roen senker seg over huset igjen.

[løvinne71]

Har nokså nytt hus, men dessverre verken loftstue eller kjellerstue. Er ikke mer rom enn det som vi må ha. Jeg "gleder" meg til den eldste flytter, og tror nok også at det vil bli bedre da.

"Jeg "gleder" meg til den eldste flytter, og tror nok også at det vil bli bedre da"

Det forstår jeg godt!

Dere har jo i realiteten hatt store barn og vært i denne situasjonen i godt over 10 år allerede(!) + at dere har flere år i vente med deres yngste.

Man tenker ofte at stor aldersforskjell er slitsomt fordi man da "starter på nytt" med små barn når de eldste begynner å bli selvstendige.

Men man tenker kanskje så mye på de utfordringene det er å ha STORE barn boende hjemme i veldig mange år..

Alle aldre har vel sine fordeler og ulemper.

[løvinne71]

Syns det høres ut som dere bare mangler en kjeller/ loftstue??

Selv sluttet jeg å lengte etter noe annet enn det jeg har/ lever i for ti år siden. Det gikk plutselig opp for meg at idealtilværelsen i eget hode lå 5 år tilbake i tid, selv om jeg egentlig hadde det helt fint - kjempefint, faktisk, sammenlignet med noe uventet som kunne komme. Jeg bestemte meg rett og slett for å verdsette gledene og livet her&nå, og har siden gjort det.

Min erfaring er at mht barn har hver fase sin sjarm, sitt slit og sin glede, men mest sjarmerende er det å få være med på hele reisen. Om ti år er det stille rundt deg, og jeg gjetter at du vil lengte tilbake til nå. Dropp lengtingen - nyt nå, er mitt råd!

Veldig kloke ord Kayia!

[Gjest ruritania]

Barna både har overnattingsgjester, og overnatter borte, men det som er det RARE er at det aldri skjer samme helg/natt.

Kanskje det ikke er så rart? Om eldste er ufør har kanskje h*n fått brorparten av oppmerksomheten. De to andre synes kanskje det er deilig å kunne ha resten for seg selv en kveld?

[Gjest høstløv]

Syns det høres ut som dere bare mangler en kjeller/ loftstue??

Selv sluttet jeg å lengte etter noe annet enn det jeg har/ lever i for ti år siden. Det gikk plutselig opp for meg at idealtilværelsen i eget hode lå 5 år tilbake i tid, selv om jeg egentlig hadde det helt fint - kjempefint, faktisk, sammenlignet med noe uventet som kunne komme. Jeg bestemte meg rett og slett for å verdsette gledene og livet her&nå, og har siden gjort det.

Min erfaring er at mht barn har hver fase sin sjarm, sitt slit og sin glede, men mest sjarmerende er det å få være med på hele reisen. Om ti år er det stille rundt deg, og jeg gjetter at du vil lengte tilbake til nå. Dropp lengtingen - nyt nå, er mitt råd!

''Om ti år er det stille rundt deg, og jeg gjetter at du vil lengte tilbake til nå. ''

Den er jeg enig i, det blir fort stille i huset, når barna er flyttet ut. Vi savner dem hver dag.

Vi hadde huset fullt med fire unger, men la opp våre gjøremål, ferier og avkobling, slik de kunne være med oss. I da er vi to-ene og savner å ha både baren og tenåringene rundt oss.

[Gjest Kayia]

''Om ti år er det stille rundt deg, og jeg gjetter at du vil lengte tilbake til nå. ''

Den er jeg enig i, det blir fort stille i huset, når barna er flyttet ut. Vi savner dem hver dag.

Vi hadde huset fullt med fire unger, men la opp våre gjøremål, ferier og avkobling, slik de kunne være med oss. I da er vi to-ene og savner å ha både baren og tenåringene rundt oss.

''og savner å ha både baren og tenåringene rundt oss'' Nå er ikke jeg ensom pleier å henge meg opp i skrivefeil, men din var veldig morsom da

Ut over det er jeg nok som deg: Kommer til å savne fjortisen, og syns faktisk fjortisnykkene er morsomme på en god dag eller litt avstand, hehe...

[Mirabell]

Så du mener at jeg skal bare overlate dem til seg selv, når de har så store samarbeidsproblemer? Tror du at jeg hadde hatt en knakende god helg når jeg visste hvordan barna oppførte seg hjemme? Alle barn er ikke BARE snille og greie. Mine er som oftest det. Men på langt nær alltid.

''Så du mener at jeg skal bare overlate dem til seg selv, når de har så store samarbeidsproblemer?''

Nei, først og fremst mener jeg at Ulvinnens kommentar var helt OK, og at ditt svar om at ''Trodde når jeg skrev at det var umulig, at du kunne skjønne at det faktisk da var umulig. '' ikke stemmer helt. Dette kan familien jobbe med, det er ikke en umulighet!

[Gjest Kayia]

Har dessverre ikke loft eller kjeller stue. Og, ja, jeg tror også at om 10 år så sitter jeg og lengter til å ha barna rundt meg....ironisk...

''Og, ja, jeg tror også at om 10 år så sitter jeg og lengter til å ha barna rundt meg....ironisk...'' Tror mange har det sånn jeg, men du er så heldig at du kan slutte å lengte og begynne å se sjarmen allerede idag

Men - som flere her sier: Prøv å se om dere kan organisere ting på en måte som gir dere litt luft. Kanskje omprioritering av rom el.l kan bidra til å gi kidsa et oppholdsrom??

[Gjest høstløv]

''og savner å ha både baren og tenåringene rundt oss'' Nå er ikke jeg ensom pleier å henge meg opp i skrivefeil, men din var veldig morsom da

Ut over det er jeg nok som deg: Kommer til å savne fjortisen, og syns faktisk fjortisnykkene er morsomme på en god dag eller litt avstand, hehe...

Ja, men baren har vi fremdeles, så den trenger jeg ikke å savne, det er barna, jeg savner. :-)

[Gjest Kayia]

Ja, men baren har vi fremdeles, så den trenger jeg ikke å savne, det er barna, jeg savner. :-)

Kjekt å ikke miste alt på én gang

[Unni23]

Veldig kjent problem det der! Det er naturlig at ungene flytter ut når de er mellom 18 og 20, bor de hjemme lenger (uagnhengig av hvilken grunn), så er grensen for den tida en var ment å oppdra og hjelpe dem overskredet. Det er en naturlig reaksjon å føle at en blir litt lei da.

Vi har ingen barn hjemmeboende lenger, og det er veldig deilig. Kan styre hverdager som det passer oss voksne. For selv om hjemmeboende voksne barn klarer seg selv,s å påvirker de jo hjemmemiljøet, det er ikke til å komme ifra.

Nå for tiden er det veldig koselig å få dem hjem for en helg, for jul eller for påske, men du hvor deilig det er når de drar igjen også! hehe... Og roen senker seg over huset igjen.

''

Vi har ingen barn hjemmeboende lenger, og det er veldig deilig. ''

Skulle tro du hatet barnene dine...

[morsan]

Sånn er mine to eldste også - snart 10 og 13 år gamle

Faktisk virker det som de er best venner når vi voksne ikke er hjemme. Akkurat som om de skjønner at da må de være der for hverandre

Min trøst er at det sies at de søskenene som sloss og plager hverandre mest i oppveksten også er de som blir best venner som voksne *puh*

''Faktisk virker det som de er best venner når vi voksne ikke er hjemme. Akkurat som om de skjønner at da må de være der for hverandre ;)''

...evt at de da skjønner at det ikke er noen vits å krangle for å få foreldrenes oppmerksomhet?

[Angustia]

''

Vi har ingen barn hjemmeboende lenger, og det er veldig deilig. ''

Skulle tro du hatet barnene dine...

''Skulle tro du hatet barnene dine...''

Det var da et svært fiendtlig svar, hvorfor det?

Min erfaring er at de fleste foreldre og voksne barn er klar for løsrivelse på dette tidspunktet. Tror begge parter føler lettelse og uavhengighet på ulikt vis, og setter desto større pris på samvær i helger, ferier, ukedager osv. Mener dessuten at dette er et sunnhetstegn, ikke minst fra "barna".

Er du ifølge nicket ditt 23 år med ett eller flere småbarn, skjønner jeg tankegangen din. Som ung og nybakt mor reagerte jeg også på slike uttalelser og kunne ikke se for meg et liv uten de håpefulle trygt under mine vinger :-)

[Sør]

''

Vi har ingen barn hjemmeboende lenger, og det er veldig deilig. ''

Skulle tro du hatet barnene dine...

For en tåpelig kommentar.

[Gjest togli]

''Faktisk virker det som de er best venner når vi voksne ikke er hjemme. Akkurat som om de skjønner at da må de være der for hverandre ;)''

...evt at de da skjønner at det ikke er noen vits å krangle for å få foreldrenes oppmerksomhet?

Godt mulig

På den annen side tror jeg iallefall den yngste er litt redd storesøstra når hun blir sinna, så hun unngår nok å erte når vi ikke er tilstede og kan "redde" henne