Lengter tilbake til barna var små

[Gjest luksusproblem]

Er det andre som gjør det? Har tre barn, på 12, 14 og 24 år. Lengter tilbake til når en kunne legge barna, og få tid til oss selv om kvelden, jeg og min mann.... Har tre barn som ikke er noen partyløver, liker seg best hjemme, ihvertfall når det er kveld. Når de to minste endelig kommer seg i seng, så kommer den eldste og setter seg til i stuen, så det ender alltid med at min mann og jeg går og legger oss før vi egentlig hadde tenkt. For da kan vi iallefall få snakket sammen, helt privat. Vår eldste er ufør, og skal med tid og stunder flytte ut, leter etter passende sted. mange ganger føler jeg at jeg kveles i eget hus, får liksom ikke være for meg selv/ sammen som ektepar. Er det andre som føler det slik? Har dere noen gode råd? Regner med at noen vil råde oss til å reise bort en helg, men dette er så og si umulig. pga økonomi og manglende barnepass. men vil legge til at jeg elsker mine barn!

[Gjest Ulvinnen]

Barnepass? Til en 12 og 14 åring, når det til og med er en 24-åring (antar vedkommende bare er fysisk ufør) hjemme? De må da kunne være alene i hvert fall en natt?

[Gjest togli]

Vi pleier å ha fredagskveldene for oss selv selv om eldstejenta i år fyller 13 år. Hver fredag leier hun film eller velger å se på tv på loftsstua - evt. er hun på data. Hun lager god mat, evt popper popcorn og koser seg for seg selv. Dette kom egentlig igang av seg selv, og jeg har sjekka med henne at hun helst vil fortsette på denne måten. Det er hennes "kosekveld" der hun kan gjøre akkurat som hun vil

Lørdagskveldene har vi feles familiekos allesammen:)

Hvordan fredagskveldene blir når de to yngste skal være oppe lengre aner jeg ikke, men niåringen går og gleder seg til hun kan få leie film og se den alene på rommet fredagskveldene

[laban]

Tja - jeg kan savne at de gikk og la seg om kvelden, men ikke at de i samme periode våknet forferdelig tidlig i helgene.

Hvorfor kan de ikke være alene en helg eller kveld iblant? Mine er 19 og 11, og vi er ikke hjemme og passer dem lenger. Den eldste har riktignok en studenthybel, men kan bestikkes til å være hos lillebroren hvis det trengs.

[Gjest luksusproblem]

Barnepass? Til en 12 og 14 åring, når det til og med er en 24-åring (antar vedkommende bare er fysisk ufør) hjemme? De må da kunne være alene i hvert fall en natt?

Da må jeg altså skrive mer detaljert. Trodde når jeg skrev at det var umulig, at du kunne skjønne at det faktisk da var umulig. De to minste kan ikke være for lenge alene, da er det nesten full slåsskamp. vi har prøvd. Da ringer en av dem til oss og beklager seg hvert 5. minutt. Og hvorfor går du utfra at den eldste kun er fysisk ufør? Det skrev jeg ikke noe om. og vil heller ikke gå inn på hvorfor h#n er ufør, men kan si såpass at vedkommende kan ikke brukes til barnevakt.

[Katt-ja]

Da jeg leste overskriften din tenkte jeg at dette var nok noe jeg var enig i...

Og - jeg er enig i at det er et luksusproblem....det er vel det eneste jeg kjenner meg igjen i.

Det jeg lengter tilbake til med småbarnstiden, er at nesten alt kunne ordnes med et fang, en smokk og kanskje en film eller høytlesning. Savner å virkelig kunne hjelpe og trøste om det er noe som går dem i mot. Savner det som i alle fall nå huskes som bekymringsløse tider.

Hvis min hverdag med tenåringer i huset hadde vært uten de ekstrabekymringene som jeg har for tiden, hadde jeg sikkert kjent meg mer igjen i dine luksus-ønsker ;-)

[Gjest Kayia]

Syns det høres ut som dere bare mangler en kjeller/ loftstue??

Selv sluttet jeg å lengte etter noe annet enn det jeg har/ lever i for ti år siden. Det gikk plutselig opp for meg at idealtilværelsen i eget hode lå 5 år tilbake i tid, selv om jeg egentlig hadde det helt fint - kjempefint, faktisk, sammenlignet med noe uventet som kunne komme. Jeg bestemte meg rett og slett for å verdsette gledene og livet her&nå, og har siden gjort det.

Min erfaring er at mht barn har hver fase sin sjarm, sitt slit og sin glede, men mest sjarmerende er det å få være med på hele reisen. Om ti år er det stille rundt deg, og jeg gjetter at du vil lengte tilbake til nå. Dropp lengtingen - nyt nå, er mitt råd!

[Mammantil3]

For et par år siden bygde vi hus, og selv om vi aldri har båret på en spesifikk husdrøm, var vi veldig klare på at vi skulle enten ha lofts- eller kjellerstue. Nettopp fordi vi så for oss at dette med litt voksentid ville bli et ønsket med tiden.

Nå er ikke ungene våre så store som dine minste, men allerede nå høster vi frukter av at ungene har sin egen "stue". De elsker å ta med seg lørdagsgodisen opp på loftsstua, da føler de seg både store og selvstendige. :-)

Så nei, jeg lengter ikke tilbake til da de var mindre, jeg liker tilværelsen bedre og bedre.

Skjønner godt at du savner litt voksentid, og selv om dere skulle få til å reise bort vil jo slike utflukter bare være svært sporadisk - og neppe hjelpe på den daglige situasjonen. Jeg synes det er ille at de to minste ikke kan være alene hjemme, da, jeg hadde nok satt inn noen kraftige tiltak om det hadde vært slik her.

Kanskje det blir bedre når den eldste får sitt eget sted å bo, og kanskje det blir bedre når de minste blir større. Ergo er det muligens bare det å orke å henge med noen år til som gjelder...

Håper dere finner ut av dette, før dere blir for slitne og lei av situasjonen.

[Mirabell]

Da må jeg altså skrive mer detaljert. Trodde når jeg skrev at det var umulig, at du kunne skjønne at det faktisk da var umulig. De to minste kan ikke være for lenge alene, da er det nesten full slåsskamp. vi har prøvd. Da ringer en av dem til oss og beklager seg hvert 5. minutt. Og hvorfor går du utfra at den eldste kun er fysisk ufør? Det skrev jeg ikke noe om. og vil heller ikke gå inn på hvorfor h#n er ufør, men kan si såpass at vedkommende kan ikke brukes til barnevakt.

''Trodde når jeg skrev at det var umulig, at du kunne skjønne at det faktisk da var umulig. De to minste kan ikke være for lenge alene, da er det nesten full slåsskamp. ''

12 og 14 år !!?!!

"No further comment ..."

[Gjest Ulvinnen]

Da må jeg altså skrive mer detaljert. Trodde når jeg skrev at det var umulig, at du kunne skjønne at det faktisk da var umulig. De to minste kan ikke være for lenge alene, da er det nesten full slåsskamp. vi har prøvd. Da ringer en av dem til oss og beklager seg hvert 5. minutt. Og hvorfor går du utfra at den eldste kun er fysisk ufør? Det skrev jeg ikke noe om. og vil heller ikke gå inn på hvorfor h#n er ufør, men kan si såpass at vedkommende kan ikke brukes til barnevakt.

Jeg gikk ut i fra at den eldste bare var fysisk ufør, fordi du skrev at han snart skulle flytte for seg selv, og fordi det ikke på noen måte fremgikk av det du skrev at det var tillegsproblemer.

Videre kunne jeg ikke vite at dere hadde prøvd å la de to minste være alene hjemme, siden du ikke nevnte det. Jeg antok at dere ikke trodde de var gamle nok til å klare seg på egenhånd.

[Glimtipper]

Da må jeg altså skrive mer detaljert. Trodde når jeg skrev at det var umulig, at du kunne skjønne at det faktisk da var umulig. De to minste kan ikke være for lenge alene, da er det nesten full slåsskamp. vi har prøvd. Da ringer en av dem til oss og beklager seg hvert 5. minutt. Og hvorfor går du utfra at den eldste kun er fysisk ufør? Det skrev jeg ikke noe om. og vil heller ikke gå inn på hvorfor h#n er ufør, men kan si såpass at vedkommende kan ikke brukes til barnevakt.

Jeg hadde satt ned foten i forhold til 12- og 14-åringen, med mindre det er snakk om ekstreme problemer. Hvis de krangler, så får de ordne opp selv. Når de forsøker å ringe dere, så tar dere mobilen, hører hva det er og sier: "Dette får dere ordne opp i selv." Gjør dette ti ganger på rad og de vil slutte å ringe.

[Lillemus]

Da må jeg altså skrive mer detaljert. Trodde når jeg skrev at det var umulig, at du kunne skjønne at det faktisk da var umulig. De to minste kan ikke være for lenge alene, da er det nesten full slåsskamp. vi har prøvd. Da ringer en av dem til oss og beklager seg hvert 5. minutt. Og hvorfor går du utfra at den eldste kun er fysisk ufør? Det skrev jeg ikke noe om. og vil heller ikke gå inn på hvorfor h#n er ufør, men kan si såpass at vedkommende kan ikke brukes til barnevakt.

''De to minste kan ikke være for lenge alene, da er det nesten full slåsskamp. vi har prøvd. Da ringer en av dem til oss og beklager seg hvert 5. minutt.''

La dem ha hver sin kompis på overnatting, da blir det kanskje ikke så interessant å krangle med hverandre?

Jeg hadde uansett satt foten kraftig ned i forhold til disse to og satt inn kraftige sanksjoner dersom de ikke kan oppføre seg i forhold til hverandre. Jeg mener ikke at de skal bli perlevenner, men de er så store at de skal kunne klare å være i samme rom uten å ta livet av hverandre uten at dere er i nærheten.

[frosken]

Jeg velger å akseptere din egen situasjonsforståelse mht at dere ikke kan reise bort.

Hva med å evt. gjøre noen forandringer på soverommet, sånn at det kan fungere som et godt sted for dere å trekke dere tilbake litt tidligere enn dere ellers ville ha gjort? Det er ganske deilig å kunne se tv på sengen eller småprate, lese, høre på radio, spise nattmat...

Det kan være ganske slitsomt å ha voksne barn boende hjemme, og dette i kombinasjon med to tenåringer som liker å "plage" hverandre kan være ganske krevende.

Håper dere får en god påske:-)

[Speak]

Jeg har lest litt under her. De på 12 og 14 er mer enn gamle nok til å være alene en kveld innimellom. Snakk om dette, og si at de nå må klare dette på egenhånd. Evt. kan de sove borte hos venner.

12 og 14-åringer klarer utrolig mye om de må.

En annen løsning er å skaffe TV på rommet til 24-åringen eller til dere selv, og fortelle at dere f.eks trenger en kveld i uka alene.

[laban]

Da må jeg altså skrive mer detaljert. Trodde når jeg skrev at det var umulig, at du kunne skjønne at det faktisk da var umulig. De to minste kan ikke være for lenge alene, da er det nesten full slåsskamp. vi har prøvd. Da ringer en av dem til oss og beklager seg hvert 5. minutt. Og hvorfor går du utfra at den eldste kun er fysisk ufør? Det skrev jeg ikke noe om. og vil heller ikke gå inn på hvorfor h#n er ufør, men kan si såpass at vedkommende kan ikke brukes til barnevakt.

Send 12-åringen til en kompis (mot at dere gjør gjengjeld en annen gang) og la fjortisen være hjemme?

Ellers synes jeg dere kan gjøre en vri én dag i uka, slik noen her beskriver at de gjør. F.eks. at dere to voksne spiser sen middag, etter at de andre har spist tidligere og holder seg unna stua (akkurat den dagen).

[løvinne71]

Jeg vil ikke si det som at jeg lengter etter at de var små. Men jeg er helt enig med deg i at det på enkelte områder er frustrerende at de har blitt større!

Mine er på alder med dine yngste, og vi har merket akkurat den samme frustrasjonen over tapet av "voksentid" og muligheten til å kunne føre en samtale eller være på tomannshånd uten innblanding fra barna.

De legger seg jo like sent som oss. Og selvom de av og til tilbringer kvelden på egne rom med tv eller pc, så er det allikevel ikke "ro i huset" på samme måte som da de var mindre og hadde sovnet for kvelden.

Fordelene er jo at de riktignok kan være litt alene hjemme, så vi kan gå ut av huset, eller de er ute med venner og aktiviteter så vi blir alene innimellom.

[Gjest luksusproblem]

Jeg vil ikke si det som at jeg lengter etter at de var små. Men jeg er helt enig med deg i at det på enkelte områder er frustrerende at de har blitt større!

Mine er på alder med dine yngste, og vi har merket akkurat den samme frustrasjonen over tapet av "voksentid" og muligheten til å kunne føre en samtale eller være på tomannshånd uten innblanding fra barna.

De legger seg jo like sent som oss. Og selvom de av og til tilbringer kvelden på egne rom med tv eller pc, så er det allikevel ikke "ro i huset" på samme måte som da de var mindre og hadde sovnet for kvelden.

Fordelene er jo at de riktignok kan være litt alene hjemme, så vi kan gå ut av huset, eller de er ute med venner og aktiviteter så vi blir alene innimellom.

godt at du skjønner hva jeg mener! Du uttrykte det slik som jeg mente det.

[Gjest luksusproblem]

Jeg har lest litt under her. De på 12 og 14 er mer enn gamle nok til å være alene en kveld innimellom. Snakk om dette, og si at de nå må klare dette på egenhånd. Evt. kan de sove borte hos venner.

12 og 14-åringer klarer utrolig mye om de må.

En annen løsning er å skaffe TV på rommet til 24-åringen eller til dere selv, og fortelle at dere f.eks trenger en kveld i uka alene.

24 åringen har tv og nok av kanaler og pc og alt som er, og det mangler ikke på ting hos de minste heller. De liker å være sammen med oss, og det gjør jo jeg også. Men skulle ønske at det av og til var mulig å putte de i seng, og ha stua for seg selv. Slik som før.

[Gjest luksusproblem]

Jeg velger å akseptere din egen situasjonsforståelse mht at dere ikke kan reise bort.

Hva med å evt. gjøre noen forandringer på soverommet, sånn at det kan fungere som et godt sted for dere å trekke dere tilbake litt tidligere enn dere ellers ville ha gjort? Det er ganske deilig å kunne se tv på sengen eller småprate, lese, høre på radio, spise nattmat...

Det kan være ganske slitsomt å ha voksne barn boende hjemme, og dette i kombinasjon med to tenåringer som liker å "plage" hverandre kan være ganske krevende.

Håper dere får en god påske:-)

Takk, du skjønner hva jeg mener. Enig i at det kunne vært en ide å bruke vårt soverom til et privat sted, når vi ville snakke.( og det gjør vi jo også når det er noe spesielt vi vil diskutere.) Kanskje vi bør utvide den alenetiden på den måten.

[Gjest luksusproblem]

For et par år siden bygde vi hus, og selv om vi aldri har båret på en spesifikk husdrøm, var vi veldig klare på at vi skulle enten ha lofts- eller kjellerstue. Nettopp fordi vi så for oss at dette med litt voksentid ville bli et ønsket med tiden.

Nå er ikke ungene våre så store som dine minste, men allerede nå høster vi frukter av at ungene har sin egen "stue". De elsker å ta med seg lørdagsgodisen opp på loftsstua, da føler de seg både store og selvstendige. :-)

Så nei, jeg lengter ikke tilbake til da de var mindre, jeg liker tilværelsen bedre og bedre.

Skjønner godt at du savner litt voksentid, og selv om dere skulle få til å reise bort vil jo slike utflukter bare være svært sporadisk - og neppe hjelpe på den daglige situasjonen. Jeg synes det er ille at de to minste ikke kan være alene hjemme, da, jeg hadde nok satt inn noen kraftige tiltak om det hadde vært slik her.

Kanskje det blir bedre når den eldste får sitt eget sted å bo, og kanskje det blir bedre når de minste blir større. Ergo er det muligens bare det å orke å henge med noen år til som gjelder...

Håper dere finner ut av dette, før dere blir for slitne og lei av situasjonen.

Har nokså nytt hus, men dessverre verken loftstue eller kjellerstue. Er ikke mer rom enn det som vi må ha. Jeg "gleder" meg til den eldste flytter, og tror nok også at det vil bli bedre da.