30, singel, barnløs... og så da?

[Gjest sjøstjerna]

Du er ansvarlig for ditt eget liv. Og du trives som singlel og barnløs. Så da er det dette livet du skal leve. Det blir det mest rette for deg. :-)

[Ysah]

Du kan ikke forestille deg hvordan det er å ha barn. Fordi du aldri har fått det. Venninnene dine vet hvordan det er å være singel OG mor.

Det er to forskjellige liv å leve. Alle jeg kjenner synes livet er bedre etter barna. Ingen ville ha byttet ut barna for singeltilværelsen igjen. (fristelsen er jo der he..he..når barna tar livet av en...)

Så du er fornøyd nå , siden dette er det eneste du vet om, og det er helt ok synes jeg. Det skal alle rundt deg respektere. Men da må også du respektere at vi andre synes synd på deg som ikke får oppleve den fantastiske gaven det egentlig er å bli mor.

Jeg er 40 àr, har valgt à ikke fà barn og er veldig glad for à ha tatt denne beslutningen. Du mà veldig gjerne fà lov til à synes synd pà meg, sà mye du orker:-)

[Gjest påskemorgen]

Jeg blir nesten målløs av slik selvsentrerthet.

Du presterer å skrive: "Men da må også du respektere at vi andre synes synd på deg som ikke får oppleve den fantastiske gaven det egentlig er å bli mor."

Hun skal "respektere" at folk synes "synd" på henne (altså, "stakkars henne"), fordi hun ikke gjør noe andre folk viln når hun ikke synes synd på seg selv. Hun skal altså la folk tvinge henne inn i en offerrolle, fordi du og andre vet bedre?

Hvor nedlatende går det an å bli?

Hun kommer kanskje til å få 1000 erfaringer som du bare kan drømme om.

For en gang skyld er jeg helt fullstendig enig med deg

[Gjest påskemorgen]

Du kan ikke forestille deg hvordan det er å ha barn. Fordi du aldri har fått det. Venninnene dine vet hvordan det er å være singel OG mor.

Det er to forskjellige liv å leve. Alle jeg kjenner synes livet er bedre etter barna. Ingen ville ha byttet ut barna for singeltilværelsen igjen. (fristelsen er jo der he..he..når barna tar livet av en...)

Så du er fornøyd nå , siden dette er det eneste du vet om, og det er helt ok synes jeg. Det skal alle rundt deg respektere. Men da må også du respektere at vi andre synes synd på deg som ikke får oppleve den fantastiske gaven det egentlig er å bli mor.

''Du kan ikke forestille deg hvordan det er å ha barn. Fordi du aldri har fått det. Venninnene dine vet hvordan det er å være singel OG mor.

Det er to forskjellige liv å leve. Alle jeg kjenner synes livet er bedre etter barna. Ingen ville ha byttet ut barna for singeltilværelsen igjen. (fristelsen er jo der he..he..når barna tar livet av en...)

''

Har du tenkt på at de som overhodet ikke har lyst på barn velger å la være å få det? Du kan derfor ikke trekke den konklusjonen av det grunnlaget ditt, for forhåpentligvis er det ingen som overhodet ikke hadde lyst på barn i den gruppen du snakker om (som nå er mødre)

[Gjest verinoca]

Selvsagt er ikke det rart. Jeg har flere bekjente som har valgt å forbli barnløse, fordi de aldri har hatt noe ønske om barn.

Jeg ser ikke noe unaturlig i dette.. :-)

Om problemet er at venner stadig spør og graver, må du bare si tydelig ifra at dette er et valg du har tatt, og at du har det best sånn.

Vi er forskjellige, det er ikke nødvendig å få barn bare fordi vi kan. :-)

[tzatziki1365380058]

Du kan ikke forestille deg hvordan det er å ha barn. Fordi du aldri har fått det. Venninnene dine vet hvordan det er å være singel OG mor.

Det er to forskjellige liv å leve. Alle jeg kjenner synes livet er bedre etter barna. Ingen ville ha byttet ut barna for singeltilværelsen igjen. (fristelsen er jo der he..he..når barna tar livet av en...)

Så du er fornøyd nå , siden dette er det eneste du vet om, og det er helt ok synes jeg. Det skal alle rundt deg respektere. Men da må også du respektere at vi andre synes synd på deg som ikke får oppleve den fantastiske gaven det egentlig er å bli mor.

''Du kan ikke forestille deg hvordan det er å ha barn. Fordi du aldri har fått det. Venninnene dine vet hvordan det er å være singel OG mor.

Det er to forskjellige liv å leve. Alle jeg kjenner synes livet er bedre etter barna. Ingen ville ha byttet ut barna for singeltilværelsen igjen. ''

Dette er bortimot det dummeste og mest nedverdigende jeg har lest på lenge. Selvfølgelig kan man vite noe om hvordan man ville reagere på å ha barn, selv om man faktisk ikke har noen. Man lever da ikke i vakuum, verken i forhold til egne følelser eller i forhold til å observere andre.

Jeg kjenner dessuten flere som ikke ville valgt å få barn, dersom de hadde fått valget på nytt. De elsker barna sine over alt, og går gjennom ild og vann for dem, men de hadde ikke valgt det om igjen. Jeg tipper det er flere som har det sånn enn man tror, nettopp fordi det er så tabubelagt.

Det å leve som single eller i et parforhold med barn, er ikke svart/hvitt. Det er fordeler og ulemper ved begge deler, og noen foretrekker det ene, mens andre foretrekker det andre. Det er ikke sånn at den ENE løsningen for livet, det å få barn, er det viktigste for alle.

[tzatziki1365380058]

Du kan ikke forestille deg hvordan det er å ha barn. Fordi du aldri har fått det. Venninnene dine vet hvordan det er å være singel OG mor.

Det er to forskjellige liv å leve. Alle jeg kjenner synes livet er bedre etter barna. Ingen ville ha byttet ut barna for singeltilværelsen igjen. (fristelsen er jo der he..he..når barna tar livet av en...)

Så du er fornøyd nå , siden dette er det eneste du vet om, og det er helt ok synes jeg. Det skal alle rundt deg respektere. Men da må også du respektere at vi andre synes synd på deg som ikke får oppleve den fantastiske gaven det egentlig er å bli mor.

Og det med å synes synd på, fikk jeg ikke kommentert, en gang.

Hun må da ikke finne seg i "å bli syntes synd på" !! Hun må heller ikke finne seg i at andre tolker hennes liv ut i fra sin egen situasjon.

På seg selv, kjenner man kun seg selv!

Makan!

[tzatziki1365380058]

''Men jeg merker på vennene mine (de med barn vel og merke) syntes nesten litt synd på meg, stakkars meg liksom som ikke har mann og barn. Ikke bare venner, men også helt vanlige folk som man blir kjent med''

Er du helt sikker på at de synes synd på deg? Jeg opplevde mange rare reaksjoner da jeg var i en fase som du er nå, og jeg fant til slutt ut at de rett og slett syntes jeg var "truende" og vanskelig å skjønne seg på. Jeg ble et uromoment i livene deres, rett og slett. De hjalp vel ikke heller, at jeg hadde en litt annen utdanning enn disse damene hadde, som stort sett var lærere og sykepleiere hele gjengen.

Uansett: Ikke bry deg om hva andre mener om livet ditt. Det er DU som er eksperten på deg!