Hvilket ord har erstattet "tilbakestående"?

[Gjest Elinda12]

Vet ikke helt hvilket begrep som kan være riktig å bruke om denne personen, men i engelskspråklig litteratur snakkes det ofte om "Borderline mental disability" når en person har mellom 70 og 85 i IQ.

"Lav intelligens", "mindre begavet" eller "lærevansker" kan nok brukes på norsk, men jeg er usikker på hva som er det korrekte innen fagspråk.

Hvis denne personen tok en nevropsykologisk test ( er jo godt mulig hun har gjort det) så tviler jeg vel på at diagnosen hadde blitt "mindre begavet" etc. De må vel formulere seg litt bedre enn det? Hvis hun hadde hatt rett på diverse ytelser pga disse vanskene, hvilken diagnose hadde hun endt på mon tro? NAV ville vel gjerne hatt en diagnose de også?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Innen vårt fag kaller vi det "marginal intellektuell fungering"

IQ 85-71.

[Adriana]

Hvis denne personen tok en nevropsykologisk test ( er jo godt mulig hun har gjort det) så tviler jeg vel på at diagnosen hadde blitt "mindre begavet" etc. De må vel formulere seg litt bedre enn det? Hvis hun hadde hatt rett på diverse ytelser pga disse vanskene, hvilken diagnose hadde hun endt på mon tro? NAV ville vel gjerne hatt en diagnose de også?

Nei, de begrepene jeg nevnte er mer til bruk i dagligtalen. Jeg er som sagt usikker på hva de kaller det i norsk fagspråk. Evt. kognitive vansker.

[Adriana]

Mener du med andre ord at en synshemmet person som har uvanlig store problemer med å lære seg å lese, enten ved hjelp av punkt eller lesetavle får da diagnosen generelle lærevansker pga synshemmingen som ikke trenger å ha noe med denne vansken å gjøre?

Bruker man ikke ordet spesifikke lærevansker om en vanske som er uventet, altså en vanske som man ikke forstår ut i fra evnenivået forøvrig? Hvis en med AS har høy intelligens så vil jo det med lese og skrivevansker være en uventet vanske? Og en synshemmet person som ikke har vist noe tegn på kogntivt svikt vil jo få en uventet vanske, hvis personen ikke greier å lære seg punktskrift.

Eller? Hvordan tenker man?

Det er ofte vanskelig å si om noen har spesifikke eller generelle lærevansker for selv de med spesifikke lærevansker har ofte en eller annen kognitiv svikt. Det er jo en grunn til at de har en lærevanske. Men det er vanlig å utelukke de fleste andre diagnoser, hvis det da ikke er helt åpenbart at funksjonshemningen ikke skaper lærevansker (at man har en eller annen fysisk funksjonhemning som ikke påvirker hjernen). Diagnoser innen autismespekteret blir ofte ikke inkludert i spesifikke lærevansker. De har jo en eller annen form for kognitiv svikt.

[Gjest Elinda12]

Det er ofte vanskelig å si om noen har spesifikke eller generelle lærevansker for selv de med spesifikke lærevansker har ofte en eller annen kognitiv svikt. Det er jo en grunn til at de har en lærevanske. Men det er vanlig å utelukke de fleste andre diagnoser, hvis det da ikke er helt åpenbart at funksjonshemningen ikke skaper lærevansker (at man har en eller annen fysisk funksjonhemning som ikke påvirker hjernen). Diagnoser innen autismespekteret blir ofte ikke inkludert i spesifikke lærevansker. De har jo en eller annen form for kognitiv svikt.

Men hva med de som har Asperger syndrom og i tillegg har dysleksi, Dyskalkuli osv?. Da har de jo en spesifikk vanske i tillegg til den vansken de har. Jeg merker at jeg begynner å bli trøtt nå, så det er godt mulig det går litt rundt for meg. Men det skal være mulig å ha AS med vanlig "tilbehør"?

[Adriana]

Men hva med de som har Asperger syndrom og i tillegg har dysleksi, Dyskalkuli osv?. Da har de jo en spesifikk vanske i tillegg til den vansken de har. Jeg merker at jeg begynner å bli trøtt nå, så det er godt mulig det går litt rundt for meg. Men det skal være mulig å ha AS med vanlig "tilbehør"?

Men da kalles det ikke for spesifikke lærevansker. Mange blander f.eks. dysleksi og lese- og skrivevansker og tror at de kan brukes synonymt. Dysleksi skal kun brukes om spesifikke lese- og skrivevansker. Dvs. at en som er utviklingshemmet har ikke dysleksi eller dyskalkuli, men generelle lese- og skrivevansker eller generelle mattevansker.

[Gjest Elinda12]

Men da kalles det ikke for spesifikke lærevansker. Mange blander f.eks. dysleksi og lese- og skrivevansker og tror at de kan brukes synonymt. Dysleksi skal kun brukes om spesifikke lese- og skrivevansker. Dvs. at en som er utviklingshemmet har ikke dysleksi eller dyskalkuli, men generelle lese- og skrivevansker eller generelle mattevansker.

Men altså, blir det da feil at en gutt med As også har diagnosen dysleksi? Er det mye ulik praksis blant de sakkyndige?

[Adriana]

Men altså, blir det da feil at en gutt med As også har diagnosen dysleksi? Er det mye ulik praksis blant de sakkyndige?

Det er helt klart ulik bruk av begreper innen fagmiljøet. Både mellom ulike grupper (pedagoger, psykologer osv.), men også innen samme yrkesgruppe.

Det jeg fant på nettet nå er:

"Det er en utbredt oppfatning at ca. 15-20% av en befolkning har lese- og skrivevansker og at ca. 2-5% har "dysleksi", avhengig av hvordan dette defineres."

"Begrepene "dysleksi" og "spesifikke lese-/skrivevansker" blir brukte om hverandre. Dysleksi er en type lese- og skrivevanske som ikke primært skyldes mangel på opplæring, mangel på øvelse eller svikt av sosial, emosjonell eller evnemessig art."

[Gjest Elinda12]

Det er helt klart ulik bruk av begreper innen fagmiljøet. Både mellom ulike grupper (pedagoger, psykologer osv.), men også innen samme yrkesgruppe.

Det jeg fant på nettet nå er:

"Det er en utbredt oppfatning at ca. 15-20% av en befolkning har lese- og skrivevansker og at ca. 2-5% har "dysleksi", avhengig av hvordan dette defineres."

"Begrepene "dysleksi" og "spesifikke lese-/skrivevansker" blir brukte om hverandre. Dysleksi er en type lese- og skrivevanske som ikke primært skyldes mangel på opplæring, mangel på øvelse eller svikt av sosial, emosjonell eller evnemessig art."

Så med andre ord så kan denne gutten med AS også ha dysleksi?

Bruker alle instanser diskrepanskravet med hensyn til spesifikke lese og skrivevansker/dysleksi eller har det betydning også hvordan vanskene gir seg utslag? Noen kan jo ha store problemer med å lese uten at man får mistanke om at de har en språkvanske. For noen kan det være et underdekkende synsproblem. Vil vanskene deres kunne regnes som spesifikke?

Som du kanskje har skjønt så er jeg også pedagog men spesialiserer meg i et annet felt:)

[Adriana]

Så med andre ord så kan denne gutten med AS også ha dysleksi?

Bruker alle instanser diskrepanskravet med hensyn til spesifikke lese og skrivevansker/dysleksi eller har det betydning også hvordan vanskene gir seg utslag? Noen kan jo ha store problemer med å lese uten at man får mistanke om at de har en språkvanske. For noen kan det være et underdekkende synsproblem. Vil vanskene deres kunne regnes som spesifikke?

Som du kanskje har skjønt så er jeg også pedagog men spesialiserer meg i et annet felt:)

Dersom man ikke har problemer med synet annet enn når man leser og skriver kan det nok være en spesifikk vanske, dvs. dysleksi. Dysleksi skyldes stort sett en underliggende språkvanske eller små synsvansker som ikke blir oppdaget eller blir oppdaget når barnet får problemer med lesing og skriving.

Som jeg skrev i forrige innlegg skal man ikke ha svikt av sosial, emosjonell eller evnemessig art. Personer med AS har jo en sosial svikt. Strengt talt skal derfor ikke en person med AS få diagnosen dysleksi, men heller generelle lese- og skrivevansker. Men i dagligtale snakkes det jo ofte bare om lese- og skrivevansker. Få som vet forskjellen på generelle og spesifikke vansker.

[Gjest fonologisk svikt]

Men da kalles det ikke for spesifikke lærevansker. Mange blander f.eks. dysleksi og lese- og skrivevansker og tror at de kan brukes synonymt. Dysleksi skal kun brukes om spesifikke lese- og skrivevansker. Dvs. at en som er utviklingshemmet har ikke dysleksi eller dyskalkuli, men generelle lese- og skrivevansker eller generelle mattevansker.

''Dvs. at en som er utviklingshemmet har ikke dysleksi eller dyskalkuli, men generelle lese- og skrivevansker eller generelle mattevansker.''

I følge Høien, kan den fonologiske svikten opptre også hos de som har en utviklingshemming.

[musikeren]

Innen vårt fag kaller vi det "marginal intellektuell fungering"

IQ 85-71.

Som en neger omtrent, altså?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Som en neger omtrent, altså?

Norsk språkpolitikk er fullt av eksempler på negerlignende tilfeller. Dumme som vi ( noen av oss er), lar vi oss herse med av slikt.

[Adriana]

''Dvs. at en som er utviklingshemmet har ikke dysleksi eller dyskalkuli, men generelle lese- og skrivevansker eller generelle mattevansker.''

I følge Høien, kan den fonologiske svikten opptre også hos de som har en utviklingshemming.

Jeg kjenner ikke til Høien, men diagnosekriteriene for å ha en spesifikk lese- og skrivevanske (dysleksi) er at man ikke har andre diagnoser/vansker som kan være årsaken til lese- og skrivevanskene.

De med utviklingshemning har også ofte en fonologisk svikt, men da kalles det en generell lese- og skrivevanske. Den er ofte større enn en spesifikk lese- og skrivevanske og mange utviklingshemmede lærer jo aldri å lese og skrive.

[Gjest fonologisk svikt]

Jeg kjenner ikke til Høien, men diagnosekriteriene for å ha en spesifikk lese- og skrivevanske (dysleksi) er at man ikke har andre diagnoser/vansker som kan være årsaken til lese- og skrivevanskene.

De med utviklingshemning har også ofte en fonologisk svikt, men da kalles det en generell lese- og skrivevanske. Den er ofte større enn en spesifikk lese- og skrivevanske og mange utviklingshemmede lærer jo aldri å lese og skrive.

Hvis du jobber med dette, er det litt rart at du ikke bruker Høien som referanse for arbeidet ditt. Han har utarbeidet Logos, testen, og skrevet en haug med bøker om dysleksi. Jeg har studert dette ett år nå, og man kommer ikke utenom han. Går du inn på dysleksiforbundet sine sider, har han skrevet en god del der også. Og i boken Dysleksi,(Høien og Lundberg 2000) kan en sette seg inn i ordprosesseringsmodellen hans, som Logos er utarbeidet i forhold til. Høien er den ledende dysleksiforskeren her på berget og har vært det lenge.

Alle mennesker, i følge Høien og co, kan ha en fonologisk svikt, også utviklingshemmede. Men man kan ikke si at om noen er utviklingshemmet så utelukker det dem fra å ha dysleksidiagnose.

[Gjest harikkenickfortiden]

Generelle lærevansker.

nei, generelle lærevansker er ikke et ord for tilbakestående! Det var det de trodde før i "gamle dager". Da ble barn som hadde problemer med læring/lesing/skriving kalt for "dumme". Heldigvis i dag så er det funnet ut at det har ingenting med intelligensen at folk har dysleksi/lærevansker.

[Gjest harikkenickfortiden]

Men altså, blir det da feil at en gutt med As også har diagnosen dysleksi? Er det mye ulik praksis blant de sakkyndige?

kjenner en som har autisme, OG dysleksi.

[Gjest harikkenickfortiden]

har et enda verre eksempel: en kvinne i 20 årene er gift med en mann med psykiske problemer. de får to barn. i løpet av denne tiden blir mannen innlagt ved tvang to ganger på psykriatisk. han får mange diagnoser, bl.a. psykose (hvis det er en diagnose, da. han går iallefall inn i psykoser med jevne mellomrom) Han er ustabil, og når han føler seg frisk, så slutter han å ta medisinene. så skjer det igjen og igjen. han skader en pleier, han truer med å drepe sine barn, b.l.a. når han er i psykose. Barnevernet gir denne moren beskjed om å skilles fra denne mannen, ellers må de ta ungene fra henne. Og det gjør de, de fyller ut alle papierene,og alt roer seg. men så; er hun gravid igjen. har nå født deres tredje barn, og hun sitter der som alenemor.

[Adriana]

Hvis du jobber med dette, er det litt rart at du ikke bruker Høien som referanse for arbeidet ditt. Han har utarbeidet Logos, testen, og skrevet en haug med bøker om dysleksi. Jeg har studert dette ett år nå, og man kommer ikke utenom han. Går du inn på dysleksiforbundet sine sider, har han skrevet en god del der også. Og i boken Dysleksi,(Høien og Lundberg 2000) kan en sette seg inn i ordprosesseringsmodellen hans, som Logos er utarbeidet i forhold til. Høien er den ledende dysleksiforskeren her på berget og har vært det lenge.

Alle mennesker, i følge Høien og co, kan ha en fonologisk svikt, også utviklingshemmede. Men man kan ikke si at om noen er utviklingshemmet så utelukker det dem fra å ha dysleksidiagnose.

Jeg har da ikke sagt at jeg jobber med dette ;-)

Men da jeg lette i bokhylla mi fant jeg faktisk en bok av Høien og Lundberg (2002). Der står det, ordrett:

"Dysleksi blir de lesevanskene som ikke kan forklares."

og:

"Dysleksi er de lesevanskene der det er et klart avvik (diskrepans) mellom leseferdighet og intelligensnivå."

og:

"Dysleksi er de tilfellene en blir stående igjen med etter at alle andre årsaksfaktorer er eliminert."

[Adriana]

nei, generelle lærevansker er ikke et ord for tilbakestående! Det var det de trodde før i "gamle dager". Da ble barn som hadde problemer med læring/lesing/skriving kalt for "dumme". Heldigvis i dag så er det funnet ut at det har ingenting med intelligensen at folk har dysleksi/lærevansker.

Så du mener at de som er utviklingshemmede ikke har problemer med å lære ting?

Du har misforstått ganske mye her, men jeg gidder ikke å skrive mer. Du kan evt. lese de andre innleggene mine i denne tråden. Jeg begynner å bli litt lei av å skrive om dette...