Hvordan få lyst til å være sosial?

[tjohei]

Jeg sliter med min sosiale lyst dvs. lyst til å oppsøke andre mennesker, skaffe meg venner og kjæreste eller melde meg på kurs. Hvordan få lyst til å være sosial? Noen som har råd å gi?

[frosken]

Hvorfor ønsker du endring?

[Unni23]

Alkohol!

[tjohei]

Hvorfor ønsker du endring?

Fordi det er kjedelig å leve tilbaketrukket.

[Gjest varsity]

Jeg tenker at for å få lyst må du begynne med noe/noen du føler gir deg noe. Og at det da kan gi mersmak. Og kanskje du må være hard og tvinge deg til å prøve forskjellige ting til å begynne med?

[Enit78]

Fordi det er kjedelig å leve tilbaketrukket.

Jeg tror jeg ville startet med å finne ut hvilken aktivitet du kunne tenke deg å gjøre. F.eks cafè, fest, trene, danse osv.. Når du har funnet ut hva du har lyst til så spør du en venn eller familiemedlem om de vil være med deg:)

Tror også at lysten vokser jo mer sosial du er også. Når du ser hva du får igjen for det:)

[FGT]

Du må ha noe som knytter deg opp til i det sosiale. Har du noe du kan vise frem ? Kan du dele noen interesser med ande ? du må ha en grunn for å komme i gang, siden så kan det kanskje være nok å bare være i sammen, hva vet jeg ?

[frosken]

Fordi det er kjedelig å leve tilbaketrukket.

Hvis problemet er at du kjeder deg, så kunne det kanskje være en ide å prøve å finne en hobby som kunne interessere deg. Er det noe du kunne ønske å lære mer om? Noe du kunne tenke deg å gjøre en innsats i forbindelse med?

Prøv å finne aktiviteter som interesserer deg i stedet for å fokusere på det rent sosiale.

[mah-jong]

Er det mulig å identifisere en slags årsak til at du IKKE har lyst? Og så jobbeut ifra den?

For eksempel, hvis det egentlig er slik at du har hatt negativ erfaringer fra å være/prøve å være sosial - hva skjedde (ikke) den eller de gangene?

...prøvde du en aktivitet du egentlig ikke likte..?

..føte du deg utenfor sammen med akkurat de menneskene du var sammen med? I såfall, klarer du å se litt hvorfor du følte deg utenfor? Var det fordi dere bare var på helt forskjellig plan (humørmessig, interessemessig, politisk, fokusmessig), var de andre ekskluderende - eller var det egentlig du som følte deg utenfor..og dermed oppførte deg som du var utenfor..og dermed BLE utenfor? Det er en ganske selvoppfyllende profeti, og gjør det sosiale samværet til en pine.. :-(

Jeg kom ut av slikt ved å begynne å innse at andre mennesker stort sett har mer enn nok med seg selv, og faktisk ikke bruker all tiden sin på å (ned)vurdere andre (dvs meg) - de har nok med seg selv. Og at andre mennesker faktisk heller ble usikre og følte seg avvist av MIN lukkede, sjenerte usikkerhet. Det hjalp veldig å se dette. Om det er riktig eller ikke er en annen sak, men nå er jeg i det minste supersosial og har det bra i så og si alle sosiale sammenhenger. :-)

Kjenner jo ikke egentlig situasjonen din, så kan hende alt dette over er skivebom ifht deg. :-) Kanskje bare alle sosiale steder du har prøvd på har vært dørgende kjedelig, så du trenger først og fremst å finne et sted med interessant aktivitet og interessante mennesker. :-)

[Gjest EUPF58]

Hvem sier at du må være sosial? Har vært asosial i ca 20 år og trives godt med det.Ser mine barn 1-2 ganger i mnd og har få venner.Snakker med de 2-3 jeg har på telefon.Det er ingen som krever at du på død og liv MÅ være sosial.Det er det som krever dette,det er noe galt med ikke du.Vi må ha litt større slingrings-monn i landet her for hva som er normalt.Jeg handler mat ca 2 ganger i uka,og er da hjemme stort sett de andre dagene.Trives godt med dette,og går gjerne på kino hvis ensomheten blir for stor.Har du jobb,burde det være nok sosial kontakt mener nå jeg.Har katt og elsker musikk og filmer på tv.Mange fine serier.Elsker den nye V,24 og Lost.Det finnes mange single i norge som trives alene.Ikke ha dårlig smvittighet bare fordi du ikke er fult så sosial som alle de andre.Maser de mye kan du jo forsøke hver lørdag eller 1-2 per mnd.alt etter hva du føler for.Du er din egen lykkes smed!

[Gjest Dolores77]

Kanskje veien å starte er via et nettsamfunn, finne folk med felles interesser... få deg interesser rett og slett.

[tjohei]

Er det mulig å identifisere en slags årsak til at du IKKE har lyst? Og så jobbeut ifra den?

For eksempel, hvis det egentlig er slik at du har hatt negativ erfaringer fra å være/prøve å være sosial - hva skjedde (ikke) den eller de gangene?

...prøvde du en aktivitet du egentlig ikke likte..?

..føte du deg utenfor sammen med akkurat de menneskene du var sammen med? I såfall, klarer du å se litt hvorfor du følte deg utenfor? Var det fordi dere bare var på helt forskjellig plan (humørmessig, interessemessig, politisk, fokusmessig), var de andre ekskluderende - eller var det egentlig du som følte deg utenfor..og dermed oppførte deg som du var utenfor..og dermed BLE utenfor? Det er en ganske selvoppfyllende profeti, og gjør det sosiale samværet til en pine.. :-(

Jeg kom ut av slikt ved å begynne å innse at andre mennesker stort sett har mer enn nok med seg selv, og faktisk ikke bruker all tiden sin på å (ned)vurdere andre (dvs meg) - de har nok med seg selv. Og at andre mennesker faktisk heller ble usikre og følte seg avvist av MIN lukkede, sjenerte usikkerhet. Det hjalp veldig å se dette. Om det er riktig eller ikke er en annen sak, men nå er jeg i det minste supersosial og har det bra i så og si alle sosiale sammenhenger. :-)

Kjenner jo ikke egentlig situasjonen din, så kan hende alt dette over er skivebom ifht deg. :-) Kanskje bare alle sosiale steder du har prøvd på har vært dørgende kjedelig, så du trenger først og fremst å finne et sted med interessant aktivitet og interessante mennesker. :-)

Jeg har negative tidligere erfaringer. Føler meg ikke like bra som andre på grunn av sjenanse bl.a. og at jeg ikke greier like mye som dem (jobb, venner, ha kjæreste, barn). Det går litt på prestasjoner.

[mah-jong]

Jeg har negative tidligere erfaringer. Føler meg ikke like bra som andre på grunn av sjenanse bl.a. og at jeg ikke greier like mye som dem (jobb, venner, ha kjæreste, barn). Det går litt på prestasjoner.

Dette er helt konkrete og høyst forståelige og analyserbare ting å ta tak i. Jeg mener ikke med dette å si at 'dette er lett', å, men jeg synes du har gode muligheter til å prøve å ta tak i noe av dette.

Det er ikke vits i å prøve å være trass-sosial hvis det faktisk ikke gir deg energi, at det tar mer enn du gir.

Likevel, i en startfase (før du blir mer selvsikker + før du blir mer kjent med enkeltpersoner som du er på bølgelengde etc) vil du kanskje måtte investere mer energi enn du får. Det er viktig å være obs på dette - holde ut lenge nok, men ikke prøve noe som er fåfengt. Hvis du er veldig brent, vil jeg gjette at din utfordring er å gi noe en god nok sjanse.

Noen forslag/tanker/stikkord:

- Identifiser noe du er god på eller liker veldig godt, har interesse for, kunnskap om. Finn en gruppe mennesker eller sosial arena der din interesse har en verdi.

- Gå på nybegynnerkurs i noe. Spanskkurs var ekstremt sosialt, husker jeg. Også dykkekurs - og blir du medlem av en dykkeklubb så har du et sosialt miljø der faktisk hovedaktiviteten egentlig er nokså usosial - under vann går skravla minimalt. Her er det et eget sett egenskaper som verdsettes - følge standard tegnspråk, holde avtalen gjort over vann, respekt for hverandre og regler, osv. En dykkebuddy gir totalt beng i alt annet enn om han/hun kan stole på deg under vann. Du vil helt klart føle din verdi dersom du er en god dykkebuddy.

- Generelt alle frivillige/sosiale foreninger er veldig fine steder for alle som sliter litt sosialt som du beskriver. Det høres kanskje weird ut - men i en sammenheng der det frivillige innsatsnivået er så ekstremt viktig for å få hjula til å gå rundt - vil du oppleve e sosial verdsettelse ved å rett og slett være en person som stiller opp, en som er til å stole på, en som gjør ting. Jeg sier ikke at man skal gjøre seg til en slave, men at du har konkrete måter å vite, virkelig kjenne din verdi på. Men igjen, du må gjøre jobben med å identifisere noe du har lyst til å gjøre.

Husk igjen det jeg sa: de fleste har mer enn nok med seg selv. De aller fleste sitter ikke og bedømmer og fordømmer de andre rundt seg. De gir antageligvis beng i om du har kjæreste eller ikke og ser ikke på det som en 'prestasjon', men som ditt eget valg å være singel fordi du ikke har funnet noen bra nok enda. Kanskje de er misunnelige.. :-)

Når du ser noen som du gjør deg usikker, prøv å tenk hvorfor de gjør det. Ser de sure ut? avvisende ut? Fokuser på muligheten for at det er DE som er usikre og føler seg dumme, og at DU kan hjelpe dem ved å være vennlig og spa litt energi inn i dem..

Og støter du på blærete folk som skryter av sin fortreffelighet sånn at du føler deg som en taper - så er de ikke verdt tida di. Men vær så snill, ta en ekstra tankesjekk - er det virkelig, eller er det du som skaper det i hodet ditt? I keep reminding myself: de fleste har mer enn nok med seg selv. Men noen skikkelig råtne poteter finnes likevel i enhver potetsekk..

Du får ikke lyst til å være sosial før du får positive sosiale opplevelser. Dessverre kommer de ikke løpende etter deg, vanligvis. Du må oppsøke dem selv.

Klem,