Burde jeg ha dårlig samvittighet?

[100%ull]

Da jeg var omtrent 15 år...valgte jeg å avlive et kull med bittesmå fugleunger...Reiret deres hadde falt ned...og de var så små at de ennå ikke hadde fått fjærdrakt...De hadde ikke kommet til å overleve...

Jeg fikk dårlig samvittighet...og etter dette har jeg aldri tatt livet av noen dyr med hensikt...

Min dårlige samvittighet gjorde til at jeg ikke ville utføre flere drap på levende vesener...

[Sør]

''Selvsagt skal man ikke plage katter på noen måte, men samtidig så skal man heller ikke antropomorfisere (gi dem menneskelige egenskaper) dem.''

Fine ord gir ikke dyr mindre smerter...Å påstå noe annet i vår tid, vil gjøre vitenskapen uekte, da alle forskerer finner at pattedyr føler smerte.

Det er ikke å gi pattedyr menneskelig status, men de kan føle smerte.

Dette ble sagt på 1800-tallet;)

Jeg har ikke sagt at dyr ikke kan føle smerte; tvertimot har jeg sagt at man selvsagt ikke skal mishandle dyr.

[Sør]

Jeg skjønner ikke helt hva du vil frem til jeg. Hva har dette med saken å gjøre?

At "ville du likt å bli..."-argumentet ikke er gyldig.

[Sør]

'''Katter blir ofte avlivet når de blir syke, og regningen er dyr. Det gjør vi ikke med mennesker.''

Så regninga er dyrere for dyr enn mennesker?

Det bør kanskje bli rettet på.

Regningen for menneskene betaler staten.

[Gjest drvalley]

Grøss og gru NHD. At du kan støtte avliving av katter ved å kaste dem i en murvegg er over min fatteevne.

Et hardt slag mot hodet er en meget skånsom og human avlivingsmetode.

Når dyr er skadet, må en avlive dem raskt og smertefritt med de midler som er til rådighet.

I den virkelige verden er det slik. I Barbieverden er det muligens anderledes.

[Gjest harikkenickfortiden]

Det skjedde med min kollega da hun var barn. Moren kastet henne i en murvegg, og brakk 8 ben i armene hennes.

Hun ble faktisk fjernet av barnevernet i Sør Afrika - det skal noe til før det skjer.

Med vennlig hilsen

Fæle greier du forteller der. Men nå må du snart våkne opp! Folk har lov å spør om ting her inne, ikke bare det som du synes er akseptabelt. Du begynner å bli vel barnslig nå.

[Sør]

Fæle greier du forteller der. Men nå må du snart våkne opp! Folk har lov å spør om ting her inne, ikke bare det som du synes er akseptabelt. Du begynner å bli vel barnslig nå.

Jeg har ikke nektet noen å skrive om noe som helst.

Med vennlig hilsen

[Gjest fgadf]

JA! En 10 åring kunne ringt foreldrene, og tatt den med til veterinæren! For en far du hadde, som gjorde slikt! JA, du burde virkelig ha dårlig samvittighet!

[Gjest drvalley]

For å få fornuftige svar på ditt spørsmål, tror jeg du har valgt feil forum.

Prøv med samme spørsmål på

http://www.kammeret.no/forum

[Gjest]

Du skal IKKE ha dårlig samvittighet. Jeg syns det er en plikt å raskt avlive dyr som lider, når en har mulighet til det.

Min elskede katt gjennom 16 år var gammel og syk, og vi avtalte at en nabo skulle skyte han når tiden var inne.

Plutselig ble katten svært syk, og naboen var ikke hjemme. Jeg tok han da med ut, og klabbet den hardt i hodet med en hammer.

For meg var det grusomt, men ikke for katten - det er jeg helt sikker på.

ALDRI om jeg ville ta med katten min på en lang kjøretur til et fremmed sted som en siste opplevelse. Det syns jeg ville være svært egoistisk og på grensen til dyremishandling.

[trollemor;o)]

JA! En 10 åring kunne ringt foreldrene, og tatt den med til veterinæren! For en far du hadde, som gjorde slikt! JA, du burde virkelig ha dårlig samvittighet!

Slik var det før. katta vår fikk kattunger hele tiden. Det var ingenting som het sterilisering og veterinær?? Hva var det?

Pappa kappa hodet av de små kattungene og slik måtte det være.

Grusomt, men hva annet kunne han gjøre?

*gjør meg klar til å ta imot krass kritikk fra alle dyreelskere*

[trollemor;o)]

Jeg tror det er viktig å huske at katter er katter, og mennesker er mennesker. Det som er "grusomt" for et menneske, er ikke nødvendigvis grusomt for en katt.

Selvsagt skal man ikke plage katter på noen måte, men samtidig så skal man heller ikke antropomorfisere (gi dem menneskelige egenskaper) dem.

Med vennlig hilsen

ENIG!

[EnolaGay]

Metoden var vel...ikke akkurat sjarmerende. Men effektiv, og som tiåring synes jeg du viste mot og handlekraft. Man lar ikke syke dyr lide, og man bør ikke menneskeliggjøre dem slik det gjøres på diverse dyrehospital.

Jeg hadde ikke maktet å gjøre det og måtte hatt hjelp av noen. Både den gang jeg var ti og i dag. Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet.

[trollemor;o)]

Man lærer av sine foreldre, i noen tilfeller dessverre. Jeg håper du forstår nå at å avlive katter slik er straffbart, med god grunn.

Det var da absolutt ikke straffbart å avlive katter på den måten før i tiden!! Katta vår fikk unger hele tiden, og veterinær, hva var det?

Pappa kappa hodet av kattungene og de kjente overhodet ingen smerte.

Da vi, mange tiår senere, måtte alive kattan vår tok vi den med til veterinær.

[EnolaGay]

Selv er jeg oppvokst på gård og ble vant til at kattunger kunne avlives på slike måter.... Hos oss var det slik at kattunger ble avlivet før de ble veldig mobile og fikk øyne. De ble kakket i hodet med et slag og døde momentant....

Jeg hadde aldri i verden greid å gjøre noe slikt selv og opplever at det idag er vanligst å avlive dyr hos veterinæren (selv i min barndoms hjembygd)

Siden jeg har opplevd dette som en ganske naturlig del av oppveksten greier jeg ikke å se på slike avlivingsmetoder som barbariske så lenge jeg vet dyret dør med det samme. Kanskje virker det mer stressende på dyret å bli kjørt til veterinæren, lagt på en fremmed benk og få satt en sprøyte? Allikevel kjenner jeg at det føles mer moralsk riktig å gjøre det på sistnevnte måte...

Der sa du noe jeg har tenkt mye på! Gammelmonsen tilbringer et par uker i året på kennel. Og han får nesten infarkt av bilturen (hele fire kilometer...) Selv om han ellers digger å sitte i kennel og glo på de andre kattene.

Jeg tror at naboen som er dyktig jeger skal få oppdraget den dagen vi ser at pus er for sliten. Fremfor bilturen og benken hos veterinæren..

[Gjest Elextra]

''Selvsagt skal man ikke plage katter på noen måte, men samtidig så skal man heller ikke antropomorfisere (gi dem menneskelige egenskaper) dem.''

Fine ord gir ikke dyr mindre smerter...Å påstå noe annet i vår tid, vil gjøre vitenskapen uekte, da alle forskerer finner at pattedyr føler smerte.

Det er ikke å gi pattedyr menneskelig status, men de kan føle smerte.

Dette ble sagt på 1800-tallet;)

''Det er ikke å gi pattedyr menneskelig status, men de kan føle smerte.

''

Det er vel ingen her som har påstått at dyr ikke kan føle smerte?

Nå vet ikke jeg i hvilken grad dyr som kattunger kan overleve å bli kastet hardt i murveggen eller om de kjenner smerte i denne forbindelse. Like lite som jeg vet i hvilken grad katter kjenner frykt og smerte ved å bli tatt med til dyrlegen og gitt en dødelig sprøyte.

Jeg vet imidlertid at sistnevnte metode anses mer renslig og riktig i menneskers øyne.

[EnolaGay]

Det var også måten de avlivet konger i Thailand. De tok dem i en vanntett fløyelssekk, og slo dem ihjel, slik at ikke en dråpe kongelig blod skulle treffe bakken.

Med vennlig hilsen

Åh...unnskyld at jeg ler.. men...er det muuuulig....*kniser hysterisk*

[Axcia]

Det var også måten de avlivet konger i Thailand. De tok dem i en vanntett fløyelssekk, og slo dem ihjel, slik at ikke en dråpe kongelig blod skulle treffe bakken.

Med vennlig hilsen

*kveler et flir*

[Axcia]

Det du gjorde var en helt grei handling. Det er en vanlig måte å avlive smådyr på, men det er sikkert ikke hverken EU-standard eller PK å si det...

[Liliaceae]

Ut fra den situasjonen du var i, vurderte du det slik at du ikke hadde noe valg. Om faren din hadde vært der, ville han trolig gjort det samme som deg. Det var jo tross alt han du lærte det av.

Jeg, derimot, ville aldri klart å gjøre det, uansett hvor mye dyret hadde lidd. Jeg ville tatt med dyret til dyrlegen for å få det avlivet.

Det har jeg gjort en gang før. Ikke noe moro det heller, men da vet man med sikkerhet at dyret sovner inn før det dør, og ikke opplever smerte. Det har jeg ingen garanti for, dersom jeg skulle ha valgt å gjøre det på egen hånd.

Som tiåring ville jeg sannsynligvis gått til en nabo og bedt om hjelp. Hva naboen ville ha gjort, vet jeg jo ikke. Men velger å tro at mine foreldre ville ha blitt kontaktet og rådført. Forhåpentligvis ville dyret ha blitt tatt med til dyrlenge for avliving.