Til dere som er trygdet

[Angustia]

Enig med deg! "Hva driver du med?" tror jeg de fleste tenker på som et nøytralt og "safe" spørsmål å stille folk i den vanskelige kunsten "small talk"...

''Enig med deg! "Hva driver du med?" tror jeg de fleste tenker på som et nøytralt og "safe" spørsmål å stille folk i den vanskelige kunsten "small talk"...''

Tror dette er en gjengs oppfatning, og gjør det ofte sjøl. Men forstår at det kan være belastende og vanskelig for de som er utenfor arbeidslivet, uansett årsak. Man blir ofte definert etter hva man "driver med".

Særlig stigmatiserende er det kanskje for de som er uføre uten "synlige" tegn. Likeledes belastende for personer med synlige tegn som blir møtt med en antakelse om at de er uføretrygda.

Vanskelig balansegang! F.eks nevnte "Høstløv" at ho følte det som et slags nederlag å måtte bruke elektrisk rullestol, og at ho blir møtt med forhåndsdømming pga dette. Og jeg som i min enfoldighet har sett på forskjellen elektrisk / manuell rullestol på samme måte som forskjellen på sykkel / moped..

Uvitenhet kan skape mange misforståelser :-/

[Gjest jegertrygdet]

Jeg tør snart ikke spørre noen om noe som helst.

Jeg er i alle fall sjeleglad jeg ikke er mann og skal gi et komplement til en kvinne! For det er jo nesten dømt til å bli tatt ille opp skal jeg tro det jeg har lest her på dol...

jeg regner ikke med at dol-folket er representative for befolkningen generelt og fortsetter å spørre )

[Mrs. Wallace]

jeg regner ikke med at dol-folket er representative for befolkningen generelt og fortsetter å spørre )

Jeg regner tvert om med at de er ganske representative - for hvis du ser nærmere på denne tråden, synes det overveldende flertallet at det er helt ålreit å spørre hva noen driver med/jobber med.

[Gjest jegertrygdet]

Jeg regner tvert om med at de er ganske representative - for hvis du ser nærmere på denne tråden, synes det overveldende flertallet at det er helt ålreit å spørre hva noen driver med/jobber med.

jaja, sånn kan det gå når man ikke leser hele tråden trekker det tilbake )

[Lillemus]

jeg regner ikke med at dol-folket er representative for befolkningen generelt og fortsetter å spørre )

Jeg håper du har rett i det. )

[Gjest hva svarer dere]

Hm. Kanskje jeg skal svare:

"Jeg er arbeidsleder, for noen få ansatte. Vi driver bla. med å finne løsninger innen opptrening og hvordan tilrettelegge for et praktisk bedre liv for funksjonshemmede".

For det er jo sant, he he. Jeg er langtidssykemeldt, har flere personlige assistenter via Uloba (og de er jeg arbeidsleder for), og min viktigste jobb for tiden er å trene meg opp forsiktig og tilrettelegge mitt eget liv og finne løsninger. Mine assistenter hjelper meg i tilretteleggingen.

[Gjest det er leit at livet er urettferdig]

Jeg må bare si at jeg synes det er en jævla uting å spørre folk hva de jobber med. Det er ikke det at jeg er flau over at jeg har trygd eller skammer meg over utdannelsen min, men hvis noen spør meg om hva jeg gjør så hører jeg demonstrativt ikke etter. Det er ikke min business hva de gjør og ikke deres hva jeg gjør.

Jeg synes det er uforskammet og frekt og slike folk gidder jeg ikke å snakke med. Det er omtrent like frekt som å spørre folk hvor mye de tjener i måneden.

''Jeg må bare si at jeg synes det er en jævla uting å spørre folk hva de jobber med.''

Jeg tør vedde på at 95% av befolkningen er totalt uenig. Det er et helt normalt spørsmål.

Synes du spørsmålet er stigmatiserende pga. at du er utenfor arbeidslivet? I så fall, synes jeg det er beklagelig. Du kan jo ikke noe for at du ble syk!

[Angustia]

Hm. Kanskje jeg skal svare:

"Jeg er arbeidsleder, for noen få ansatte. Vi driver bla. med å finne løsninger innen opptrening og hvordan tilrettelegge for et praktisk bedre liv for funksjonshemmede".

For det er jo sant, he he. Jeg er langtidssykemeldt, har flere personlige assistenter via Uloba (og de er jeg arbeidsleder for), og min viktigste jobb for tiden er å trene meg opp forsiktig og tilrettelegge mitt eget liv og finne løsninger. Mine assistenter hjelper meg i tilretteleggingen.

''Hm. Kanskje jeg skal svare:

"Jeg er arbeidsleder, for noen få ansatte. Vi driver bla. med å finne løsninger innen opptrening og hvordan tilrettelegge for et praktisk bedre liv for funksjonshemmede".

For det er jo sant, he he. Jeg er langtidssykemeldt, har flere personlige assistenter via Uloba (og de er jeg arbeidsleder for), og min viktigste jobb for tiden er å trene meg opp forsiktig og tilrettelegge mitt eget liv og finne løsninger. Mine assistenter hjelper meg i tilretteleggingen.''

Godt poeng ;-)

Lykke til med opptreninga!

[Gjest togli]

Jeg må bare si at jeg synes det er en jævla uting å spørre folk hva de jobber med. Det er ikke det at jeg er flau over at jeg har trygd eller skammer meg over utdannelsen min, men hvis noen spør meg om hva jeg gjør så hører jeg demonstrativt ikke etter. Det er ikke min business hva de gjør og ikke deres hva jeg gjør.

Jeg synes det er uforskammet og frekt og slike folk gidder jeg ikke å snakke med. Det er omtrent like frekt som å spørre folk hvor mye de tjener i måneden.

Har aldri noensinne tenkt på at det er frekt å spørre hva folk jobber med... Det er jo ikke verre å spørre om det enn å spørre om hvor man bor e.l.?

Kan forstå at noen trygdede kanskje synes det er vanskelig å få et slikt spørsmål, men da må man heller gå litt i seg selv og finne ut om man har grunn til å være flau over å være trygdet (og det har man vel sjelden?). Hadde jeg vært trygdet så hadde jeg sagt hva jeg var utdanna som, men at jeg var trygdet pga ? . Utdannelsen din gir også assosiasjoner til "hvem" du er, noe som kan være interessant for en som vil lære deg å kjenne.

[Gjest togli]

Tror ikke det noe forskjell om man bruker manuell eller elektrisk i det tilfelle du. Det er sjelden noen spør meg også. Jeg tror faktisk ikke folk ser forskjellen på forskjellige stoler og forbinder det med forskjellige ting.

Jeg tror folk ser mye lettere at noen har nye briller enn de ser at man har ny stol ;o) Det må i så fall være en annen rullestolbruker som ser det med en gang.

Hehe, der tror jeg du har rett Jeg hadde sikkert lagt like lite merke til om rullestolen din var elektrisk eller manuell som du hadde lagt merke til om jeg hadde høreapparat eller cochlea implantat

[Gjest Shira :o)]

Akkurat nå har jeg tatt noen få fag, så jeg har sagt det innimellom. Før var jeg veldig usikker på akkurat dette, men nå sier jeg at jeg er midlertidig ufør. Spør de mer, så sier jeg som det er, jeg har sykdommer som jeg jobber med å bli bedre av, men det tar tid.

Jeg er i dag mye tryggere på meg selv, og vet at dette har jeg ikke valgt selv, det har bare blitt slik, og jeg må gjøre det beste for meg selv. Derfor er det nok enklere for meg nå å svare at jeg er ufør. Noen ganger kan jeg utdype, andre ikke, kommer an på hvem som spør og hvordan praten arter seg.

Må jo innrømme at det å ha noen fag som jeg kan henvise til, er veldig OK. Jeg har ikke utdannelse fra før, så jeg kan ikke svare det heller.

[Gjest ikke klikk her]

Jeg må bare si at jeg synes det er en jævla uting å spørre folk hva de jobber med. Det er ikke det at jeg er flau over at jeg har trygd eller skammer meg over utdannelsen min, men hvis noen spør meg om hva jeg gjør så hører jeg demonstrativt ikke etter. Det er ikke min business hva de gjør og ikke deres hva jeg gjør.

Jeg synes det er uforskammet og frekt og slike folk gidder jeg ikke å snakke med. Det er omtrent like frekt som å spørre folk hvor mye de tjener i måneden.

Personlig liker jeg heller ikke å få dette spørsmålet. Dette fordi jeg har en psykisk sykdom (bipolar) og andre ting som er årsaken til at jeg er trygdet. Spør noen først om arbeid så er jeg så ærlig at jeg sier hva jeg en gang jobbet med og at jeg dessverre "møtte veggen" eller ble syk.

Jeg liker ikke å snakke om min sykdom i sosiale sammenhenger. Så er det noen som begynner å "mase" om dette prøver jeg å vri samtalen slik at den handler om motparten i steden. Jeg liksom prøver å overta samtalen ved å spørre ut den jeg snakker med :-).

Det har jo mye å si hvem jeg snakker med, selvsagt. Noen gode venner vet en god del om meg, men tror ikke andre enn behandleren min noengang får vite alt om min sykdom.

[Dorthe]

For min del er det stor forskjell på å kunne bruke manuell rullestol og må bruke el- stol. Jeg innbiller meg at jeg ser mye sykere ut enn hvis jeg hadde brukt manuell stol. Jeg trengte lang tid for å akseptere at jeg trengte el-stol. Kanskje det bare er noe jeg føler selv.

''Jeg tror folk ser mye lettere at noen har nye briller enn de ser at man har ny stol ;o)''

Det er riktig. :-)

Men det skjønner jeg godt og det tror jeg du har til felles med alle rullestolbrukere, vi føler oss mye mer funskjonshemmet i en elektrisk stol. Men jeg tenker ikke på når andre har det, jeg er faktisk mest interessert i om stolen da ser fin ut og om den går greit på is og over fortauskanter. Og det spør jeg om også ;o)

Hehe, den søknaden som jeg sendte inn på el stol for to år siden som jeg diskuterte her på doktoronline har jeg fremdeles ikke fått svar på så ting tar tid )

[Dorthe]

''Jeg må bare si at jeg synes det er en jævla uting å spørre folk hva de jobber med. ''

Oi, der må jeg tilstå at jeg tenker helt annerledes - jeg synes det er en helt ålreit ting å spørre om, såfremt man ikke spør for å rangere vedkommende på noen som helst måte. Ofte kan man jo få vite spennende ting ved å snakke med folk om hva de jobber med eller har jobbet med, og ikke minst finne felles referanser. Så jeg kommer nok til å fortsette å spørre folk om det når det faller seg naturlig. Du får heller bli sur på meg om du treffer meg en gang.

Men folk forteller det gjerne sjøl hvis du ikke spør ;o) Og jeg føler at når folk spør så er det for å plassere folk et visst sted på samfunnsstigen. Men som høstløv sier, det er sjelden folk i rullestol blir spurt om hva de jobber med, alle går utifra at de har uføretrygd. Og det har jo de fleste også siden det i hvert fall i Oslo er klin umulig å få jobb, selv om noen har klart det

[Dorthe]

''Jeg må bare si at jeg synes det er en jævla uting å spørre folk hva de jobber med.''

Jeg tør vedde på at 95% av befolkningen er totalt uenig. Det er et helt normalt spørsmål.

Synes du spørsmålet er stigmatiserende pga. at du er utenfor arbeidslivet? I så fall, synes jeg det er beklagelig. Du kan jo ikke noe for at du ble syk!

Nei, jeg har jobbet som legesekretær og synes det var en like stor uting da. Jeg har gått på universitetet også og synes det samme da.

Jeg lurer på om jeg har lært det av moren min at det er ting man ikke spør om samtidig med at hun lærte meg å aldri spørre om hva folk tjente. Jeg har faktisk bare hatt uføretrygd siden 2004.

[Dorthe]

Har aldri noensinne tenkt på at det er frekt å spørre hva folk jobber med... Det er jo ikke verre å spørre om det enn å spørre om hvor man bor e.l.?

Kan forstå at noen trygdede kanskje synes det er vanskelig å få et slikt spørsmål, men da må man heller gå litt i seg selv og finne ut om man har grunn til å være flau over å være trygdet (og det har man vel sjelden?). Hadde jeg vært trygdet så hadde jeg sagt hva jeg var utdanna som, men at jeg var trygdet pga ? . Utdannelsen din gir også assosiasjoner til "hvem" du er, noe som kan være interessant for en som vil lære deg å kjenne.

Nei, jeg er ikke flau over å ha uføretrygd i det hele tatt så det har ingenting med saken å gjøre.

[Dorthe]

Hehe, der tror jeg du har rett Jeg hadde sikkert lagt like lite merke til om rullestolen din var elektrisk eller manuell som du hadde lagt merke til om jeg hadde høreapparat eller cochlea implantat

Og jeg som har så fin stol, liten og burgunderrød. Det er nesten så jeg blir litt fornærmet her altså ;o)

[Dorthe]

Personlig liker jeg heller ikke å få dette spørsmålet. Dette fordi jeg har en psykisk sykdom (bipolar) og andre ting som er årsaken til at jeg er trygdet. Spør noen først om arbeid så er jeg så ærlig at jeg sier hva jeg en gang jobbet med og at jeg dessverre "møtte veggen" eller ble syk.

Jeg liker ikke å snakke om min sykdom i sosiale sammenhenger. Så er det noen som begynner å "mase" om dette prøver jeg å vri samtalen slik at den handler om motparten i steden. Jeg liksom prøver å overta samtalen ved å spørre ut den jeg snakker med :-).

Det har jo mye å si hvem jeg snakker med, selvsagt. Noen gode venner vet en god del om meg, men tror ikke andre enn behandleren min noengang får vite alt om min sykdom.

Det er jo enda verre å bli spurt om uansett psykisk eller fysisk. Her skal man ha en hyggelig kveld og så skal folk vite om det verste som har skjedd deg i hele ditt liv, i hvert fall i mitt tilfelle. Og så blir de att på til fornærmet over at jeg sier at jeg ikke har lyst å snakket om det i denne hyggelige settingen eller kommer med en sånn ting som at de satt i rullestol i 14 dager da de brakk beinet *himle*

[Gjest togli]

Nei, jeg er ikke flau over å ha uføretrygd i det hele tatt så det har ingenting med saken å gjøre.

Men hvorfor er det et problem da?

[Gjest togli]

Og jeg som har så fin stol, liten og burgunderrød. Det er nesten så jeg blir litt fornærmet her altså ;o)

Jeg skal sørge for å skryte av stolen din om vi møtes en gang ;-P