Til dere som er trygdet

[Lillemus]

Jeg skal sørge for å skryte av stolen din om vi møtes en gang ;-P

Og jeg skal skryte av implantatet ditt (hvordan uttales det navnet egentlig?). Det er sikkert rosemalt. ;o)

[Sør]

Og jeg skal skryte av implantatet ditt (hvordan uttales det navnet egentlig?). Det er sikkert rosemalt. ;o)

togli: ta med røntgenbilder! ;-)

Med vennlig hilsen

[Dorthe]

Men hvorfor er det et problem da?

Fordi jeg ikke vil vite hva andre driver med før jeg har snakket med dem og fått et inntrykk av dem. Og det vil jeg ikke at andre skal gjøre om meg heller. Glem ikke at jeg er vestkantrasist da ;o)

[Dorthe]

Jeg skal sørge for å skryte av stolen din om vi møtes en gang ;-P

Ja, det synes jeg du skal for den er snerten )

[Dorthe]

Hm. Kanskje jeg skal svare:

"Jeg er arbeidsleder, for noen få ansatte. Vi driver bla. med å finne løsninger innen opptrening og hvordan tilrettelegge for et praktisk bedre liv for funksjonshemmede".

For det er jo sant, he he. Jeg er langtidssykemeldt, har flere personlige assistenter via Uloba (og de er jeg arbeidsleder for), og min viktigste jobb for tiden er å trene meg opp forsiktig og tilrettelegge mitt eget liv og finne løsninger. Mine assistenter hjelper meg i tilretteleggingen.

Det skal jeg jammen meg svare neste gang noen spør )

[....AV]

Jeg synes det er en av de tingene man venter på at vedkommende forteller og dessuten så synes jeg det er helt uinteressant som regel, det forteller meg lite om hva slags menneske det er.

Det hadde aldri falt meg inn å fortelle hva jeg jobber med uten å bli spurt, tror jeg. Hvis ikke vi tilfeldigvis kommer inn på yrket mitt under samtalen, da. Men ettersom jeg har ett litt uvanlig yrke, skjer ikke det så ofte.

[Dorthe]

Det hadde aldri falt meg inn å fortelle hva jeg jobber med uten å bli spurt, tror jeg. Hvis ikke vi tilfeldigvis kommer inn på yrket mitt under samtalen, da. Men ettersom jeg har ett litt uvanlig yrke, skjer ikke det så ofte.

Det hender jeg har møtt folk mange ganger uten at jeg vet hva de driver med )

[Gjest prust]

Men det skjønner jeg godt og det tror jeg du har til felles med alle rullestolbrukere, vi føler oss mye mer funskjonshemmet i en elektrisk stol. Men jeg tenker ikke på når andre har det, jeg er faktisk mest interessert i om stolen da ser fin ut og om den går greit på is og over fortauskanter. Og det spør jeg om også ;o)

Hehe, den søknaden som jeg sendte inn på el stol for to år siden som jeg diskuterte her på doktoronline har jeg fremdeles ikke fått svar på så ting tar tid )

''Hehe, den søknaden som jeg sendte inn på el stol for to år siden som jeg diskuterte her på doktoronline har jeg fremdeles ikke fått svar på så ting tar tid )''

Jeg husker den tråden din for 2-3 år siden. Er det virkelig mulig at du ikke har fått svar ennå? Det går jo bare ikke an! Hvilken instans var det du søkte til? Dette er jo mat for avisene!

[Gjest prust]

Jeg må bare si at jeg synes det er en jævla uting å spørre folk hva de jobber med. Det er ikke det at jeg er flau over at jeg har trygd eller skammer meg over utdannelsen min, men hvis noen spør meg om hva jeg gjør så hører jeg demonstrativt ikke etter. Det er ikke min business hva de gjør og ikke deres hva jeg gjør.

Jeg synes det er uforskammet og frekt og slike folk gidder jeg ikke å snakke med. Det er omtrent like frekt som å spørre folk hvor mye de tjener i måneden.

Jeg har nå aldri tenkt på at det er en uting å spørre hva folk jobber med!

Når en kommer i snakk med nye folk, går en jo litt rundt grøten først med tørrprat (hvis ikke det er i en direkte jobbsammenheng da), og så kommer en gjerne inn på hva en jobber med.

Det å spørre hvor mye folk tjener, eller hvorfor de har vært hos legen - er derimot ting jeg er oppdratt med at en ikke skal spørre om.

[Gjest Kristian V]

Jeg må bare si at jeg synes det er en jævla uting å spørre folk hva de jobber med. Det er ikke det at jeg er flau over at jeg har trygd eller skammer meg over utdannelsen min, men hvis noen spør meg om hva jeg gjør så hører jeg demonstrativt ikke etter. Det er ikke min business hva de gjør og ikke deres hva jeg gjør.

Jeg synes det er uforskammet og frekt og slike folk gidder jeg ikke å snakke med. Det er omtrent like frekt som å spørre folk hvor mye de tjener i måneden.

Jøss, det er det merkeligste jeg har hørt!

Er vel ikke noe ufint med å spørre hva man jobber med? Har jeg aldri hørt noen si, og er et av de naturligste spørsmålene man stiller. Jeg jobber i et yrke der jeg treffer masse nye mennesker hele tiden, og det er naturlig å spørre hva de jobber med når man prater.

Men jeg tror mange uføretrygdede skammer seg, og det høres ut som du også gjør det. Og helt ærlig så kjenner jeg mange som gjør det med god grunn...

[Gjest segunda]

Jeg har vært langtidssykemeldt, og da svarte jeg vanligvis hva jeg jobbet med siden jeg hadde en fast jobb. Husker at jeg ble spurt hvordan det gikk på jobben og at jeg svarte at jeg var sykemeldt. Det var greit, men det som var ikke greit det var at vedkommende ikke kunne slutte å spørre og ikke forsto at dette ville jeg ikke prate om.

[morsan]

Jeg må bare si at jeg synes det er en jævla uting å spørre folk hva de jobber med. Det er ikke det at jeg er flau over at jeg har trygd eller skammer meg over utdannelsen min, men hvis noen spør meg om hva jeg gjør så hører jeg demonstrativt ikke etter. Det er ikke min business hva de gjør og ikke deres hva jeg gjør.

Jeg synes det er uforskammet og frekt og slike folk gidder jeg ikke å snakke med. Det er omtrent like frekt som å spørre folk hvor mye de tjener i måneden.

Min kanskje største innvending mot å benytte jobbspørsmål som small talk er at man da fort ender opp med å snakke mye om jobb generelt og jeg synes det er ganske kjedelig å bruke store deler av fritiden og selskapeligheter med å snakke om jobben min (og andres).

Skrekkeksempelet gjelder imdlertid en fest der jobbprat ikke ble "for mye", men det ble litt småpinlig vinkling synes jeg. Det var på en 40-årsfest til en venninne som selv har gjort stor karriere. Etter å ha ønsket velkommen, skulle det gå på rundgang å fortelle hva man het og hvor man jobbet og hva slags utdannelse man har. Uff, jeg syntes dette var ganske pinlig.

[Lillemus]

Min kanskje største innvending mot å benytte jobbspørsmål som small talk er at man da fort ender opp med å snakke mye om jobb generelt og jeg synes det er ganske kjedelig å bruke store deler av fritiden og selskapeligheter med å snakke om jobben min (og andres).

Skrekkeksempelet gjelder imdlertid en fest der jobbprat ikke ble "for mye", men det ble litt småpinlig vinkling synes jeg. Det var på en 40-årsfest til en venninne som selv har gjort stor karriere. Etter å ha ønsket velkommen, skulle det gå på rundgang å fortelle hva man het og hvor man jobbet og hva slags utdannelse man har. Uff, jeg syntes dette var ganske pinlig.

''Etter å ha ønsket velkommen, skulle det gå på rundgang å fortelle hva man het og hvor man jobbet og hva slags utdannelse man har. Uff, jeg syntes dette var ganske pinlig.''

Det hadde jeg tolket som ett av to fra vertinnens side:

1. hun ville fremheve seg selv på bekostning av de fleste andre

eller

2. det var en eller flere uten utdanning og "statusyrke" hun ville drite ut

[Gjest togli]

Og jeg skal skryte av implantatet ditt (hvordan uttales det navnet egentlig?). Det er sikkert rosemalt. ;o)

*HAHA* Rosemalt, ja ))

[Gjest togli]

Fordi jeg ikke vil vite hva andre driver med før jeg har snakket med dem og fått et inntrykk av dem. Og det vil jeg ikke at andre skal gjøre om meg heller. Glem ikke at jeg er vestkantrasist da ;o)

Sikkert en eller annen Oslogreie, ja ;-P

[Gjest togli]

Ja, det synes jeg du skal for den er snerten )

Tviler ikke )

[Lillemus]

*HAHA* Rosemalt, ja ))

Nå i disse 17. mai-tider synes jeg du skal slå til med et implantat som har samme mønster som bunaden din! Jeg mener - det har jo kommet bunadslips, så hvorfor ikke bunad-ci? ;o)

[Dorthe]

''Hehe, den søknaden som jeg sendte inn på el stol for to år siden som jeg diskuterte her på doktoronline har jeg fremdeles ikke fått svar på så ting tar tid )''

Jeg husker den tråden din for 2-3 år siden. Er det virkelig mulig at du ikke har fått svar ennå? Det går jo bare ikke an! Hvilken instans var det du søkte til? Dette er jo mat for avisene!

Nei. sånn er det for alle som tilhører Oslo og også Akershus for de har slått seg sammen. Jeg har skrevet til byrådet tidligere å klaget på sein behandling på Hjelpemiddelsentralen, da fikk jeg alt jeg hadde søkt på på 14 dager også ting jeg hadde ventet på i flere år. Det er helt utrolig hvor tregt ting går.

Jeg husker at jeg skrev i mailen at det var ille at det tok flere år når det var ting man helst skulle hatt i går.

[morsan]

''Etter å ha ønsket velkommen, skulle det gå på rundgang å fortelle hva man het og hvor man jobbet og hva slags utdannelse man har. Uff, jeg syntes dette var ganske pinlig.''

Det hadde jeg tolket som ett av to fra vertinnens side:

1. hun ville fremheve seg selv på bekostning av de fleste andre

eller

2. det var en eller flere uten utdanning og "statusyrke" hun ville drite ut

Jeg tror faktisk ikke det er noen av delene. For henne er jobb og karriere uløselig knyttet til henne som person, og dette er viktige ting for henne, derfor blir det naturlig for henne å fokusere sterkt på dette.

[Dorthe]

Jøss, det er det merkeligste jeg har hørt!

Er vel ikke noe ufint med å spørre hva man jobber med? Har jeg aldri hørt noen si, og er et av de naturligste spørsmålene man stiller. Jeg jobber i et yrke der jeg treffer masse nye mennesker hele tiden, og det er naturlig å spørre hva de jobber med når man prater.

Men jeg tror mange uføretrygdede skammer seg, og det høres ut som du også gjør det. Og helt ærlig så kjenner jeg mange som gjør det med god grunn...

Men jeg skammer meg ikke og dessuten tar folk det som en selvfølge at jeg ikke jobber.