jente som ikke har respekt for andres ting

[Gjest lodde]

Min datter på 12 har over lengre tid hatt store konflikter med sin søster. Fordi hun ikke har respekt for sine søsters ting, klær, og til tross for at hun uttalige ganger har vært rasende på henne fordi hun låner klær uten å spørre, gir hun seg ikke.

Det virker som om hun gir blaffen i at det faktisk er andres ting og utstyr hun forsyner seg med.

Jeg skjønner at dette er min oppgae å gjøre noe med, og har prøvd å snakket alvorlig ned henne og prøvd å få henne til å forstå viktigheten med å respektere andres ting.

Hun har nå sluttet å spørre om å få låne ting, fodi hun selvsagt vet at hun får nei uansett.

Hvor streng skal jeg være med henne, og hvordan få henne til å fortså, bør jeg gi henne straff, ved å f.eks ta fra henne goder hvis hun ikke sjerper seg

lurer på om det er andre som har opplevd barn/ungdom som er som henne

Begynner å bli lei av daglige konflikter p.g.a det

[Gjest FruH]

Det der med at søsken "låner " av hverandre, med eller uten lov er en kjent problemstilling. Her i huset endte det med en knekt nese, da to av guttene røk opp i en "nesten"-slosskamp over en genser. Det først du bør gjøre, hvis det er mulig er å utstyre den som føler seg fralånt ting en nøkkel til eget rom, evt et eget låsbart skap. Det skal litt mer til å låne fra et låst rom, enn å bare gå inn.

En samtale med den som låner: Hvorfor bare tar du hvis du storesøsster sier nei? Er ikke det egentlig å stjele? Hva med andre arenaer, tar man fra venner hvis de sier nei til å låne ut? Hva skjer hvis du fortsetter å ta ting som ikke er dine, både hjemme og ute?

Og så litt på tomannshånd med den store, at hvis hun kanskje låner ut "av og til" og med ting hun ikke er så redd for, får kanskje de andre tingene være i fred.

Ellers skal man jo ifølge ekspertene ikke inndra goder, men jeg syns det må være helt på sin plass. Med inndra ett gode som står i forhold til det hun har gjort, og fullfør konsekvensen, og ikke gi etter halveis fordi man syns man har vært litt slem. Da mister det ofte litt av effekten.

[PieLill]

Aller først ville jeg reflektert over hvordan godene er fordelt mellom søstrene. Har storesøster(?) alle godsakene, er det kanskje ikke rart om lillesøster synes hun har rett til å gå å forsyne seg.

Er eiendelene ujevnt fordelt, ville jeg tenkt gjennom hvorfor. Er storestøster flinkere å spare til ting? Jobber hun så hun har mer penger? Tar hun bedre vare på tingene sine? Prioriterer hun bedre pengene sine? - Hvis det er tilfelle ville jeg påpekt overfor lillesøster hvorfor storesøster har så flotte ting og hva lillesøster må gjøre for å få det like fett.

Skulle dere ha falt i fellen av at den eldste 'alltid' får det flotteste og nyeste, bør dere omprioritere. Men dette er vel neppe et problem.

Så har dere sikkert vært gjennom biten med hvordan man behandler ting man låner og om man gjør tingene utilgjengelig for eieren når eieren vil ha dem en haug med ganger.

Tredje punkt på sjekklisten min er maktkampen mellom jentene. På hvilken måte er det å ikke låne ut et maktmiddel eller en måte å hvede seg på. Og hviket overtak får man ved å bare gå å forsyne seg likevel? Det behøver jo ikke være en komplisert maktkamp, men det er vel verd en analyse.

Det hele kan selvsagt være så enkelt som at låneren vil ha det hun vil ha når hun vil ha det. Og at eieren er møkk lei av å ikke finne tingene sine når hun vil ha dem. Pluss det invaderende aspektet ved at andre roter rundt i skapet.

I første omgang ville jeg gjort klart at jeg kom til å behandle et hvert 'lån' som tyveri. Og for hver ting som blir tyvlånt vil to av tyvlånerens eiendeler bli konfiskert eller utlånt til søsteren i en mnd. (La det være et forhold mellom hva som er tyvlånt og hva som blir konfiskert. Men alltid dobbelt så mye.) Tyvlånet må selvsagt leveres tilbake umiddelbart.

Om alt annet slår feil, ville jeg utstyrt den som utsettes for tyvlånene med nøkkel til rom/skap. Utgifter til dette måtte tyvlåneren betale. Selvsagt etter advarsel på forhånd med opplysninger om hva det vil koste.

Pass på at ikke storesøster begynner å automatisk gi lillesøster skylden for alt hun ikke finner.

mvh

[Liliaceae]

Jeg ville ha fortsatt å prate med tyvlåneren hver eneste gang hun tar noe fra sin søster.

Hvis hun har ukelønn/mnd. lønn ville jeg ha tilbudt meg å ta henne med til klesbutikk når hun har nok penger til å kjøpe seg en kul t-skjorte el., så hun har noe å glede seg til, og gi henne en gulrot. Men jeg ville ha gjort det klart at det ikke blir aktuelt hvis hun tyvlåner i mellomtiden.

Nøkkel til rommet er også en løsning, så ikke tyvlåneren kommer inn.

Ellers hadde jeg også tatt en samtale med "offeret" om at hun godt kan låne bort litt innimellom, gjerne klær som hun ikke synes er så farlig med, om noe skulle skje..

For øvrig kan det kanskje hende at den ene får alt nytt og den andre må arve mye? Hvis det er slik, kan det være veldig sårt for den som må arve å sjeldent/aldri få noe nytt.

Vi har selv tre jenter, der den eldste får nesten alt nytt. De andre arver mye, men får også en del nytt.

De to yngste gleder seg over å arve noe storesøster har hatt, og er kjempestolte over å få overta klær og utstyr.

Så lenge det varer, får vi nyte det :-)

Generelt er det viktig å tenke gjennom om ressursene fordeles noenlunde likt mellom barna, slik at tyvlåneren ikke føler at hun er "nedprioritert" i forhold til søsteren. Det gjelder ikke bare på klær og materielle ting, men generelt på hva de får tildelt av oppmerksomhet, hvordan viser dere foreldre engasjement og interesse for jentene og deres liv, oppfølging av fritidsinteresser, vennebesøk ol. At ikke bare det som den ene forteller har nyhetens interesse, fordi alt er nytt og spennende med den eldste, for eksempel.

Skjevfordeling fører ofte til konflikter mellom søsken. Sier absolutt ikke at det er tilfelle her, altså.

Bare at det kan være verdt å tenke gjennom.