Menn som bor "hjemme"....

[Gjest irrere]

Spørsmålet ditt regnet jeg med var retorisk, ettersom det ikke er basert på noe jeg skrev. Jeg har ikke hevdet det, og du kan selvsagt bo med hele slekten din tilbake til middelalderen (trygt forvart i urner) for min del.

Jeg kunne ikke tenke meg å bo slik, og hvis du leser litt litteratur fra land hvor det er vanligere, vil du se hvor mange tragedier som det fører til.

Med vennlig hilsen

''Spørsmålet ditt regnet jeg med var retorisk, ettersom det ikke er basert på noe jeg skrev.''

Det var et helt konkret spm. Har du opplevd at de som lever slik, mener at det er en grusom måte å leve på og at de hadde foretrukket noe helt annet?

''Jeg har ikke hevdet det, og du kan selvsagt bo med hele slekten din tilbake til middelalderen (trygt forvart i urner) for min del.''

What?

Hva du kunne tenkt og ikke tenkt deg er av liten betydning.

[Babette]

Foreldrene eier huset inkludert leiligheten og da "bor du hjemme". Kaller ikke dette en selvstendig mann, selv om han vasker klærne sine selv og lager mat.

Vi kjenner ham ikke, det gjør du. Dermed er det du som best kan vurdere om han er et selvstendig menneske eller ikke. Men jeg synes det blir feil å avskrive ham som uselvstendig kun på grunn av boforholdene.

Dette kan jo være en vinn-vinn-situasjon for ham og foreldrene. Han sparer penger og de kan få hjelp med snømåking og lignende. Det kan jo også hende de trives sammen og er til gjensidig glede i tilværelsen.

Jeg synes uansett at noe av intensjonen med å skrive innlegg her, er å få belyst en sak fra flere sider. Få hjelp til å se problematikken gjennom andre briller enn ens egne. Du virker kun interessert i å få støtte for dine kategoriske meninger, ikke å lytte til de som mener noe annet.

[Sør]

Jeg blir nysgjerrig. Hvor var din eks fra? Du trenger ikke svare hvis du ikke vil.

Latin-Amerika.

Med vennlig hilsen

[Colette]

Det tror ikke jeg heller, takket være nettopp det tankesettet at "jeg er viktigst". At vi ikke evner å se at vi mister oss selv på denne veien, er trist.

Vi blir i hvert fall reinspikkede egoister, og det er jo lett å merke hver eneste dag. Det finnes jo knapt et menneske som er interessert i å snakke om noe annet enn seg selv lenger...Og jeg tror ikke akkurat at det er veien til lykken.

Men for å kunne ta vare på sine nære og kjære, så må man ha tid og mulighet. Og det er jo ikke så lett når man f.eks. er forpliktet til å møte opp på jobb hver dag. Hadde ikke moren din noen jobb da hun tok seg bestemoren din?

[Gjest segunda]

Nærhet til de vi burde holde nærmest, familien.

Tenk så hyggelig det var før i tiden med alle på samme rom, foreldre, barn, drenger, tauser osv. og så ville noen ha sex.

Tror du de lå opp på dyna, på alle fire, sugde hverandre, hang i taklampene osv.

For min del kan man gjerne bremse litt den sexuelle fokuseringen, men jeg er glad jeg kan ha sex uten svigerforeldre i samme rom eller bak en tynn vegg.

[Gjest irrere]

Jeg snakker om hva jeg vil. Jeg ville ikke og har ikke klaget over stell av mine foreldre. Jeg vet at de ønsker det samme som jeg, og jeg respekterer det.

Er det noen som har sagt du ikke kan snakke om hva du vil? Jeg er sikker på at om dine foreldre kunne velge, noe de tydelig ikke kan, så ville de foretrukket å bo hjemme til sin død og bli stellt av sine nærmeste kontra fremmede på et sykehjem/sykehus.

[hidi, the scorpion]

Nærhet til de vi burde holde nærmest, familien.

Det tror jeg.

[Sør]

''Spørsmålet ditt regnet jeg med var retorisk, ettersom det ikke er basert på noe jeg skrev.''

Det var et helt konkret spm. Har du opplevd at de som lever slik, mener at det er en grusom måte å leve på og at de hadde foretrukket noe helt annet?

''Jeg har ikke hevdet det, og du kan selvsagt bo med hele slekten din tilbake til middelalderen (trygt forvart i urner) for min del.''

What?

Hva du kunne tenkt og ikke tenkt deg er av liten betydning.

Ja, jeg har opplevd at folk jeg kjenner er omtrent "fengslet", fordi det ikke er noen andre som kan ta vare på foreldrene.

Og det betyr ofte bitterhet mellom generasjonene, at den yngste datteren ikke får gifte seg (fordi det er hennes plikt å passe på foreldrene), og veldig mange problemer for begge parter, også for foreldre som føler at de er en stor byrde for ungene.

I Norge har vi valget, takket være et sosialdemokratisk system.

[hidi, the scorpion]

Vi blir i hvert fall reinspikkede egoister, og det er jo lett å merke hver eneste dag. Det finnes jo knapt et menneske som er interessert i å snakke om noe annet enn seg selv lenger...Og jeg tror ikke akkurat at det er veien til lykken.

Men for å kunne ta vare på sine nære og kjære, så må man ha tid og mulighet. Og det er jo ikke så lett når man f.eks. er forpliktet til å møte opp på jobb hver dag. Hadde ikke moren din noen jobb da hun tok seg bestemoren din?

''Vi blir i hvert fall reinspikkede egoister, og det er jo lett å merke hver eneste dag. Det finnes jo knapt et menneske som er interessert i å snakke om noe annet enn seg selv lenger...Og jeg tror ikke akkurat at det er veien til lykken''.

Så sant, så sant:(

[Gjest irrere]

Vi blir i hvert fall reinspikkede egoister, og det er jo lett å merke hver eneste dag. Det finnes jo knapt et menneske som er interessert i å snakke om noe annet enn seg selv lenger...Og jeg tror ikke akkurat at det er veien til lykken.

Men for å kunne ta vare på sine nære og kjære, så må man ha tid og mulighet. Og det er jo ikke så lett når man f.eks. er forpliktet til å møte opp på jobb hver dag. Hadde ikke moren din noen jobb da hun tok seg bestemoren din?

''Vi blir i hvert fall reinspikkede egoister, og det er jo lett å merke hver eneste dag. Det finnes jo knapt et menneske som er interessert i å snakke om noe annet enn seg selv lenger...Og jeg tror ikke akkurat at det er veien til lykken.''

Helt enig Colette.

''Men for å kunne ta vare på sine nære og kjære, så må man ha tid og mulighet. Og det er jo ikke så lett når man f.eks. er forpliktet til å møte opp på jobb hver dag. Hadde ikke moren din noen jobb da hun tok seg bestemoren din?''

Min mor sa opp sin jobb og ble betalt noe gjennom trygdekontoret for å pleie sin syke mor. Det førte selvsagt til dårligere økonomi for hele familien, men vi hadde mat på bordet og tak over hodet. I tillegg hadde vi vår gode bestemor hos oss hver dag

[Gjest irrere]

Tenk så hyggelig det var før i tiden med alle på samme rom, foreldre, barn, drenger, tauser osv. og så ville noen ha sex.

Tror du de lå opp på dyna, på alle fire, sugde hverandre, hang i taklampene osv.

For min del kan man gjerne bremse litt den sexuelle fokuseringen, men jeg er glad jeg kan ha sex uten svigerforeldre i samme rom eller bak en tynn vegg.

Beklager, jeg kan ikke diskutere på dette nivået.

[Gjest segunda]

Er det noen som har sagt du ikke kan snakke om hva du vil? Jeg er sikker på at om dine foreldre kunne velge, noe de tydelig ikke kan, så ville de foretrukket å bo hjemme til sin død og bli stellt av sine nærmeste kontra fremmede på et sykehjem/sykehus.

Mine foreldre har fullt valg og bor hjemme. Min mor tar vare på min far, men han får stell på sykehuset og i noen tilfeller hjemme av hjemmesykepleiere. De er ved sine fulle fem og har fortalt meg hva de vil og ønsker slik at du trenger ikke å fortelle meg det.

Min far er heldig som har så stor familie som stiller opp rundt han i hans situasjon, men det er det ikke alle som har. Han er i sin fulle rett til å bestemme at han heller vil ha hjelp av andre til bading og kroppspleie enn sine barn.

[Gjest irrere]

At du ev. har mistet deg selv betyr ikke at andre har gjort det.

Spar meg for spydigheter, du vet ingenting om meg og mitt. Du som er så opptatt av å skille sak fra person, burde holde deg for god til dette her.

[hidi, the scorpion]

''Vi blir i hvert fall reinspikkede egoister, og det er jo lett å merke hver eneste dag. Det finnes jo knapt et menneske som er interessert i å snakke om noe annet enn seg selv lenger...Og jeg tror ikke akkurat at det er veien til lykken.''

Helt enig Colette.

''Men for å kunne ta vare på sine nære og kjære, så må man ha tid og mulighet. Og det er jo ikke så lett når man f.eks. er forpliktet til å møte opp på jobb hver dag. Hadde ikke moren din noen jobb da hun tok seg bestemoren din?''

Min mor sa opp sin jobb og ble betalt noe gjennom trygdekontoret for å pleie sin syke mor. Det førte selvsagt til dårligere økonomi for hele familien, men vi hadde mat på bordet og tak over hodet. I tillegg hadde vi vår gode bestemor hos oss hver dag

Jeg elsker min mor, men skulle jeg tatt meg av henne, så hadde vi endt opp med å hate hverandre....

[Sør]

''Vi blir i hvert fall reinspikkede egoister, og det er jo lett å merke hver eneste dag. Det finnes jo knapt et menneske som er interessert i å snakke om noe annet enn seg selv lenger...Og jeg tror ikke akkurat at det er veien til lykken.''

Helt enig Colette.

''Men for å kunne ta vare på sine nære og kjære, så må man ha tid og mulighet. Og det er jo ikke så lett når man f.eks. er forpliktet til å møte opp på jobb hver dag. Hadde ikke moren din noen jobb da hun tok seg bestemoren din?''

Min mor sa opp sin jobb og ble betalt noe gjennom trygdekontoret for å pleie sin syke mor. Det førte selvsagt til dårligere økonomi for hele familien, men vi hadde mat på bordet og tak over hodet. I tillegg hadde vi vår gode bestemor hos oss hver dag

Det er det da ingen som forhindrer folk i å gjøre den dag i dag. Tvert i mot er det lettere her nettopp på grunn av det du nevner med trygdekontoret.

[Gjest irrere]

Mine foreldre har fullt valg og bor hjemme. Min mor tar vare på min far, men han får stell på sykehuset og i noen tilfeller hjemme av hjemmesykepleiere. De er ved sine fulle fem og har fortalt meg hva de vil og ønsker slik at du trenger ikke å fortelle meg det.

Min far er heldig som har så stor familie som stiller opp rundt han i hans situasjon, men det er det ikke alle som har. Han er i sin fulle rett til å bestemme at han heller vil ha hjelp av andre til bading og kroppspleie enn sine barn.

Ja din far er svært heldig, især for det han fortsatt har din mor.

[Sør]

Vi blir i hvert fall reinspikkede egoister, og det er jo lett å merke hver eneste dag. Det finnes jo knapt et menneske som er interessert i å snakke om noe annet enn seg selv lenger...Og jeg tror ikke akkurat at det er veien til lykken.

Men for å kunne ta vare på sine nære og kjære, så må man ha tid og mulighet. Og det er jo ikke så lett når man f.eks. er forpliktet til å møte opp på jobb hver dag. Hadde ikke moren din noen jobb da hun tok seg bestemoren din?

Du må gjerne finne noe dokumentasjon på at vi er mer egoistiske nå enn før...

[Gjest irrere]

Ja, jeg har opplevd at folk jeg kjenner er omtrent "fengslet", fordi det ikke er noen andre som kan ta vare på foreldrene.

Og det betyr ofte bitterhet mellom generasjonene, at den yngste datteren ikke får gifte seg (fordi det er hennes plikt å passe på foreldrene), og veldig mange problemer for begge parter, også for foreldre som føler at de er en stor byrde for ungene.

I Norge har vi valget, takket være et sosialdemokratisk system.

Vi har mistet mye i dette sosialdemokratiske system, som du så fint kaller det.

[Gjest irrere]

Jeg elsker min mor, men skulle jeg tatt meg av henne, så hadde vi endt opp med å hate hverandre....

Javel.

[Sør]

Spar meg for spydigheter, du vet ingenting om meg og mitt. Du som er så opptatt av å skille sak fra person, burde holde deg for god til dette her.

Det er du som kommer med generaliserende påstander om at vi (altså, inkl meg) "mister oss selv".

Jeg har ikke mistet meg selv.