Ferie og egoisme...

[Gjest Grete og Erik]

En liten oppfordring til ikke å tenke BARE på dere selv i ferien – kanskje har andre behov for dere også!

Vår gamle nabokone, som har vært enke de fire siste åra, har to voksne døtre (mellom 35 og 37 år);

A som bor i en liten by ca 15 mil unna med mann og tre barn i barnehagealder, mens B bare bor 5 min kjøring unna.

Datter A besøker mora toppen 2-3 dager i året (og har da full oppvartning), mens datter B er den som alltid må stille opp, vaske, gjøre innkjøp og ærender, sørge for middag etc hver eneste dag.

I det siste har nabokona, som har passert de 70, skrantet med helsa, og trenger enda mer hjelp enn tidligere. Noe som hun tar som en selvfølge at datter B stiller opp med. Vi som naboer ser at alt dette ”ansvaret” og at hun aldre får hjelp og støtte fra søsteren sin ”tærer” på datter B, som ikke ser ut til å ha tid til noe ”eget” liv utenom jobben og mora.

I forrige uke, da mannen min skulle på jobbreise, støtte han plutselig på datter A med familie på flyplassen. Da var de på veg til en 14 dagers sydenferie. Både nabokona og datter B ble svært overrasket da han fortalte dem om møtet et par dager senere – den turen hadde ikke de fått vite om… Akkurat det gjorde meg rasende….

Hvordan bør vi som gode gamle naboer forholde oss?

Hvordan skal vi si til ”mor” at hun ikke bør ”utnytte” datter B?

Hvordan skal vi si til datter A at både mor og ikke minst søsteren trenger henne også?

Eller skal vi bare la ”ting gå sin gang”?

Et hjertesukk i disse ferietider fra Grete og Erik.

[Gjest Fioletta]

Jeg syns faktisk ikke dere skal blande dere inn. Dere er naboer, ikke familie!

[Mammantil3]

Dersom dere skal gjøre noe, så må det være å snakke med datter B om at mor etterhvert har mulighet til å søke om ulike hjelpetjenester fra kommunen. Det er ikke sikkert at hun/de er klar over dette.

Datter A vet nok nøyaktig hva hun gjør, og den gamle lener seg mot datter B av gammel vane og fordi det er mest komfortabelt.

Det er datter B som må sette grensene. Det er en selvfølge at man skal hjelpe sine eldre, men man også få lov til å ha et liv.

[Gjest linemor123]

Dersom dere skal gjøre noe, så må det være å snakke med datter B om at mor etterhvert har mulighet til å søke om ulike hjelpetjenester fra kommunen. Det er ikke sikkert at hun/de er klar over dette.

Datter A vet nok nøyaktig hva hun gjør, og den gamle lener seg mot datter B av gammel vane og fordi det er mest komfortabelt.

Det er datter B som må sette grensene. Det er en selvfølge at man skal hjelpe sine eldre, men man også få lov til å ha et liv.

I dag kjenner vel de fleste til at det FINNES offentlige tilbud, men fortsatt er det mange eldre som synes det er flaut å benytte slike ordninger, og heller vil at familie skal hjelpe til...

Ser, på bakgrunn av erfaringer blant et par av venninnene mine, at det kan være veldig vanskelig, for ikke å si umulig for samvittigheten til datter B å " hoppe av" hjelpe/offer-rollen, til tross for at det til slutt er henne som "lider ". Det er ikke ALLE som har styrke/psyke nok til å stå i mot familiens press (heller ikke i etnisk norske familier)

Den beste løsningen hadde vært om søster A hadde tatt opp problemet med mor, og at det hadde vært HUN som hadde tatt iniativ til en annen løsning.

Er imidlertid usikker på hvordan dere som naboer skal forholde dere, men heller mot at dere skal prøve å få mor til å se problemet, støtte søster B og prøve å forklare den egentlige situasjonen før søster A hvis dere treffer henne (hvis hun ikke er heime så ofte er det ikke sikkert mor /B forteller henne hvor ille ting er...

[avidi]

Som naboer synes jeg ikke der skal blande dere inn. Jeg har selv en gammel mor som trenger mye hjelp i tillegg til det hun får fra kommunen. Vi er i utgangspunktet tre søsken til å dele på oppgavene, i praksis vil det si to, da tredjemann ikke anser det som sin oppgave å bistå mor med daglige gjøremål.

Mors naboer har full oversikt over hvem som kommer og hvem som går til enhver tid, men hadde de begynt å blande seg inn i hvordan vi søsken fordeler oppgavene oss i mellom hadde jeg blitt sur.

[Gjest kristina-31]

Hvis jeg hadde vært den oppofrende dattera hadde jeg blitt kjempeglad for at noen andre (utenforstående) hadde brydd seg og kanskje hjulpet til med å sørge for "rettferdighet"...

[tzatziki1365380058]

Det kan være 10000 årsaker til at den ene datteren verken besøker eller hjelper mora si. Foreldre- barn- relasjoner har så mange fasetter, og det er komplett umulig for utenforstående å kjenne "innsiden" av slike forhold. Du vet heller ikke noe om hvordan denne datteren har det ellers - på jobb, hjemme osv. Hun kan godt ha problemer som forhindrer henne i å stille opp, uten at mor, datter eller noen andre vet om det - spesielt ikke naboer 15 mil unna.

Dessuten er det ingen selvfølge at barn stiller opp for foreldrene sine. Foreldre har plikt til å stille opp for sine barn, barn har ingen plikt til å stille opp for sine foreldre.

De aller fleste gjør det, enten av ønske eller pliktfølelse, men gamle foreldre KAN ikke forvente eller kreve at barna skal stille opp. Spesielt ikke så lenge det offentlige tilbudet faktisk er der. Selv om det er mangelfullt og ikke så omfattende som en del mennesker forventer.

Jeg stiller masse opp for mine egne foreldre, mine søsken stiller opp i varierende grad. Jeg hadde blitt irritert dersom en fjern nabo hadde blandet seg i dette. Det er årsaker til at vi ikke stiller opp like mye, som andre ikke trenger å vite eller mene noe om.

Og at en familie trenger å reise på ferie for seg selv, og ikke bruker den på å hjelpe en mor som, så vidt jeg skjønner bare skranter - og ikke er dødssyk eller noe sånt - har jeg uansett full forståelse for.

[Mammantil3]

I dag kjenner vel de fleste til at det FINNES offentlige tilbud, men fortsatt er det mange eldre som synes det er flaut å benytte slike ordninger, og heller vil at familie skal hjelpe til...

Ser, på bakgrunn av erfaringer blant et par av venninnene mine, at det kan være veldig vanskelig, for ikke å si umulig for samvittigheten til datter B å " hoppe av" hjelpe/offer-rollen, til tross for at det til slutt er henne som "lider ". Det er ikke ALLE som har styrke/psyke nok til å stå i mot familiens press (heller ikke i etnisk norske familier)

Den beste løsningen hadde vært om søster A hadde tatt opp problemet med mor, og at det hadde vært HUN som hadde tatt iniativ til en annen løsning.

Er imidlertid usikker på hvordan dere som naboer skal forholde dere, men heller mot at dere skal prøve å få mor til å se problemet, støtte søster B og prøve å forklare den egentlige situasjonen før søster A hvis dere treffer henne (hvis hun ikke er heime så ofte er det ikke sikkert mor /B forteller henne hvor ille ting er...

Dette svaret skal vel helst til trådstarter, kanskje?

Uansett: Du vil ikke tro hvor mange som ikke vet hvilke offentlige tjenester man kan få når helsa skranter, så selv om datter B kanskje -vet- at slike tjenester finnes, vet hun ikke nødvendigvis -hvilke-.

Du har helt sikkert rett i at mange eldre helst vil ha hjelp av familien framfor "det offentlige", og som jeg vel sa i mitt forrige innlegg: Det er datter B som må sette ned foten.

[Gjest også en som har hjulpet sin gamle mor en gang...]

Det kan være 10000 årsaker til at den ene datteren verken besøker eller hjelper mora si. Foreldre- barn- relasjoner har så mange fasetter, og det er komplett umulig for utenforstående å kjenne "innsiden" av slike forhold. Du vet heller ikke noe om hvordan denne datteren har det ellers - på jobb, hjemme osv. Hun kan godt ha problemer som forhindrer henne i å stille opp, uten at mor, datter eller noen andre vet om det - spesielt ikke naboer 15 mil unna.

Dessuten er det ingen selvfølge at barn stiller opp for foreldrene sine. Foreldre har plikt til å stille opp for sine barn, barn har ingen plikt til å stille opp for sine foreldre.

De aller fleste gjør det, enten av ønske eller pliktfølelse, men gamle foreldre KAN ikke forvente eller kreve at barna skal stille opp. Spesielt ikke så lenge det offentlige tilbudet faktisk er der. Selv om det er mangelfullt og ikke så omfattende som en del mennesker forventer.

Jeg stiller masse opp for mine egne foreldre, mine søsken stiller opp i varierende grad. Jeg hadde blitt irritert dersom en fjern nabo hadde blandet seg i dette. Det er årsaker til at vi ikke stiller opp like mye, som andre ikke trenger å vite eller mene noe om.

Og at en familie trenger å reise på ferie for seg selv, og ikke bruker den på å hjelpe en mor som, så vidt jeg skjønner bare skranter - og ikke er dødssyk eller noe sånt - har jeg uansett full forståelse for.

..slik jeg tolker settingen har vel den "hjelpsomme" datteren enda mer behov for å reise bort fra ansvaret en stund, men at hun kanskje ikke er i stand til det pga (ubevisst) psykologisk press fra mor?

[Gjest L-P-H-75]

Det kan være 10000 årsaker til at den ene datteren verken besøker eller hjelper mora si. Foreldre- barn- relasjoner har så mange fasetter, og det er komplett umulig for utenforstående å kjenne "innsiden" av slike forhold. Du vet heller ikke noe om hvordan denne datteren har det ellers - på jobb, hjemme osv. Hun kan godt ha problemer som forhindrer henne i å stille opp, uten at mor, datter eller noen andre vet om det - spesielt ikke naboer 15 mil unna.

Dessuten er det ingen selvfølge at barn stiller opp for foreldrene sine. Foreldre har plikt til å stille opp for sine barn, barn har ingen plikt til å stille opp for sine foreldre.

De aller fleste gjør det, enten av ønske eller pliktfølelse, men gamle foreldre KAN ikke forvente eller kreve at barna skal stille opp. Spesielt ikke så lenge det offentlige tilbudet faktisk er der. Selv om det er mangelfullt og ikke så omfattende som en del mennesker forventer.

Jeg stiller masse opp for mine egne foreldre, mine søsken stiller opp i varierende grad. Jeg hadde blitt irritert dersom en fjern nabo hadde blandet seg i dette. Det er årsaker til at vi ikke stiller opp like mye, som andre ikke trenger å vite eller mene noe om.

Og at en familie trenger å reise på ferie for seg selv, og ikke bruker den på å hjelpe en mor som, så vidt jeg skjønner bare skranter - og ikke er dødssyk eller noe sånt - har jeg uansett full forståelse for.

***Foreldre har plikt til å stille opp for sine barn, barn har ingen plikt til å stille opp for sine foreldre. ***

Hvem er det som sier det? Hvor står denne regelen?

Dette er noe av det mest idiotiske jeg har hørt på lenge!

Hvorfor kan ikke voksne barn stille opp for sine foreldre (uten at det selvfølgelig skal ta all tid og enerig fra dem)?

Game foreldre har vel ikke noen PLIKT til feks. å stille som gratis barnevakt for barnebarna sine uansett?

[Gjest På ferie med god samvittighet]

Dette mener jeg at dere ikke har noe med. Kanskje en grunn til at B er mer til stede enn A......Sånt kan jeg aldri vite.

Jeg hjelper nesten aldri mine foreldre, og blir nok sett på som en egoist. Men tro meg, det er en god grunn for det.

[tzatziki1365380058]

***Foreldre har plikt til å stille opp for sine barn, barn har ingen plikt til å stille opp for sine foreldre. ***

Hvem er det som sier det? Hvor står denne regelen?

Dette er noe av det mest idiotiske jeg har hørt på lenge!

Hvorfor kan ikke voksne barn stille opp for sine foreldre (uten at det selvfølgelig skal ta all tid og enerig fra dem)?

Game foreldre har vel ikke noen PLIKT til feks. å stille som gratis barnevakt for barnebarna sine uansett?

Foreldre har ingen plikt til å stille opp for voksne barn, verken som barnevakt eller noe annet. Men foreldre har plikt til å stille opp og ta vare på barna sine inntil de er myndige og/eller kan klare seg selv.

Det er nedfelt i lover og vel så det... Barnevernet kommer faktisk på banen dersom foreldre ikke tar vare på sine mindreårige barn. Det kan neppe komme som en overraskelse på deg.

Voksne kan stille opp for hverandre dersom de orker og har lyst, men ingen kan kreve noe som helst.

[tzatziki1365380058]

..slik jeg tolker settingen har vel den "hjelpsomme" datteren enda mer behov for å reise bort fra ansvaret en stund, men at hun kanskje ikke er i stand til det pga (ubevisst) psykologisk press fra mor?

Kan godt være at den hjelpsomme datteren har kjempebehov for å reise på ferie, flytte, slutte å hjelpe... hva vet jeg....

Men det er ikke den andre datterens problem! Dette dreier seg om 3 voksne personer. Voksne må ta ansvar for eget liv, sine valg og de konsekvensene det får.

[avidi]

Dette svaret skal vel helst til trådstarter, kanskje?

Uansett: Du vil ikke tro hvor mange som ikke vet hvilke offentlige tjenester man kan få når helsa skranter, så selv om datter B kanskje -vet- at slike tjenester finnes, vet hun ikke nødvendigvis -hvilke-.

Du har helt sikkert rett i at mange eldre helst vil ha hjelp av familien framfor "det offentlige", og som jeg vel sa i mitt forrige innlegg: Det er datter B som må sette ned foten.

En liten kommentar til det at mange ikke vet hva slags hjelp man kan få fra det offentlige når helsa svikter.

Vi vet veldig godt hva slags hjelp vår mor "kan"få. Men vi vet også veldig godt at det ikke fungerer i praksis. Vi som pårørende må stadig være " vaktbikjer" inn mot hjemmetjenesten slik at hun får det met grunnleggende av tilsyn.

[Mammantil3]

En liten kommentar til det at mange ikke vet hva slags hjelp man kan få fra det offentlige når helsa svikter.

Vi vet veldig godt hva slags hjelp vår mor "kan"få. Men vi vet også veldig godt at det ikke fungerer i praksis. Vi som pårørende må stadig være " vaktbikjer" inn mot hjemmetjenesten slik at hun får det met grunnleggende av tilsyn.

Det har du helt rett i, noen - pårørende - må nesten hjelpe til med akkurat den biten. Det gjøres jo vedtak i kommunen hva den enkelte skal få, og fungerer det ikke må noen si fra. Dette er jo veldig varierende fra kommune til kommune også.

Den eldres behov endrer seg, og for vår del er det mest problematisk å få den eldre til å forstå at hjemmetjenesten bare forholder seg til vedtak - og ikke noe annet.

[frosken]

''Hvordan bør vi som gode gamle naboer forholde oss? Hvordan skal vi si til ”mor” at hun ikke bør ”utnytte” datter B? Hvordan skal vi si til datter A at både mor og ikke minst søsteren trenger henne også? Eller skal vi bare la ”ting gå sin gang”?

''

Dette har dere som gode naboer ikke noe med å blande dere inn i.

Hvis dere ønsker å bidra, så kan dere gjøre det gjennom å yte praktisk hjelp til naboene.

[Speak]

Dette er faktisk ikke deres problem. Datter A har faktisk ikke noe plikt til å stille opp for sin mor. Datter B bør selv sette grenser her. Det finnes hjelp å få i dette landet!

Min bestemor får svært lite hjelp fra min mor. Dette har vært et bevisst valg fra min mor som er i full jobb. Ho prioriterer heller å ta med min bestemor på handleturer, hytteturer osv. Skikkelig kvalitetstid i stedet for å være hushjelp.

[Gjest Elextra]

Jeg synes dere som naboer engasjerer dere i overkant sterkt i denne familiens liv. At du kan bli rasende fordi ene familiemedlemmet reiser på ferie med sin familie, uten at du egentlig kjenner hele historien, sier jo sitt.

Som andre antyder kan du jo om det passer slik fortelle B om foreldrenes rettigheter mhp tjenester fra kommunen etc. Utover det synes jeg det er lite du kan (og bør) gjøre.