Dette finnes det ingen unnskyldning for!

[nick]

http://www.dagbladet.no/2010/09/02/tema/sykdom/foreldre/brannskader/klikk/13210438/

Dette grenser til å være et straffbart forhold. "De var så raske" "Jeg trodde de var i et annet rom".

Det holder ikke.

[Gjest prust]

Så forferdelig!

nei, det holder ikke - men dessverre skjer det av og til likevel. En som _alltid_ er nøye med dette, kan en dag plutselig glemme seg - et annet barn kan rope, noe brått kan skje, og så er ulykken der selv om en alltid ellers passer på-

Stakkars stakkars lille gutt.

[laban]

Datteren min falt ned fra stellebordet. Jeg gikk ingen steder, jeg sto der hele tiden. Men jeg var nødt til å flytte _blikket_, ellers hadde jeg jo ikke fått skiftet på henne.

Jeg vet ikke hva som skjedde, antakelig gjorde hun en slags rullebevegelse mot kortenden som hun ikke hadde gjort før. Langsidene var sperret av henholdsvis veggen og meg. Hun falt ned fra den kortsiden hodet hennes vendte mot.

I likhet med de som passer barn som velter kopper, har jeg ingen unnskyldning. Jeg vet godt at man må passe på babyer på stellebordet - jeg har en bestemt følelse av at jeg gjorde nettopp det.

Jeg har ingen sykdommer som gjør at jeg "faller ut", det skjedde på dagtid og jeg var frisk og edru og ikke halvdød av søvnmangel, men jeg hadde det litt travelt.

Siden du mener sånt er på grensen til å være straffbare forhold - synes du jeg burde kommet i fengsel for det, eller fått en bot?

Jeg er helt enig i at sånt er tragisk, at det er positivt med opplysningskampanjer og at man må regne med at barn er lynraske. Men tror du straff er det som hjelper best?

[malu]

Tror ikke det finnes et eneste foreldrepar jeg som med hånden på hjerte kan si at noe sånt aldre kunne ha skjedd hos dem.

- men de fleste av oss er heldige - og det går stort sett bra.

(Selvsagt ikke noe forsvar for å ikke være forsiktig og tenke sikkerhet.)

[Mary Poppins]

Huff stakkars stakkars barn. Jeg vet om en jente det samme skjedde med. Hun var da 2 år gammel og hun fikk kokende vann over armen. Idag, 18 år senere, har hun fortsatt stooore arr på hele armen, og går sjeldent med bare armer. Moren slet med depresjoner i lang tid etter hendelsen pga av skyldfølelse, noe jeg skjønner godt selv om det var en ulykke.

[Mammantil3]

Det er _helt_umulig_ å holde blikket stivt festet på barna til enhvert tid. Det er _helt_umulig_ å _aldri_ gjøre en feil, som å sette koppen tilgjengelig for små barnehender. Man gjør ikke slikt med vilje. De fleste foreldre er superklare på at man skal gjøre alt i sin makt for å unngå ulykker - men en sjelden gang kan det glippe. Ikke fordi man i bunn og grunn er en kriminell, men fordi man er et _menneske_.

Vi har ikke opplevd at ungene har falt ned fra stellebord, at de har spist vaskemidler eller at de har fått varme væsker over seg. Det er ikke fordi vi har vært ekstremt flinke. Vi har bare vært usannsynlig heldige.

[Gjest Nickløsheletiden]

Datteren min falt ned fra stellebordet. Jeg gikk ingen steder, jeg sto der hele tiden. Men jeg var nødt til å flytte _blikket_, ellers hadde jeg jo ikke fått skiftet på henne.

Jeg vet ikke hva som skjedde, antakelig gjorde hun en slags rullebevegelse mot kortenden som hun ikke hadde gjort før. Langsidene var sperret av henholdsvis veggen og meg. Hun falt ned fra den kortsiden hodet hennes vendte mot.

I likhet med de som passer barn som velter kopper, har jeg ingen unnskyldning. Jeg vet godt at man må passe på babyer på stellebordet - jeg har en bestemt følelse av at jeg gjorde nettopp det.

Jeg har ingen sykdommer som gjør at jeg "faller ut", det skjedde på dagtid og jeg var frisk og edru og ikke halvdød av søvnmangel, men jeg hadde det litt travelt.

Siden du mener sånt er på grensen til å være straffbare forhold - synes du jeg burde kommet i fengsel for det, eller fått en bot?

Jeg er helt enig i at sånt er tragisk, at det er positivt med opplysningskampanjer og at man må regne med at barn er lynraske. Men tror du straff er det som hjelper best?

Det holdt på og sje her også. Skulle snu meg mot vasken og skylle kluten. Jeg fikk fanget han i luften.

[Gjest Nickløsheletiden]

Det holdt på og sje her også. Skulle snu meg mot vasken og skylle kluten. Jeg fikk fanget han i luften.

Skje, skal det stå:-)

[nick]

Datteren min falt ned fra stellebordet. Jeg gikk ingen steder, jeg sto der hele tiden. Men jeg var nødt til å flytte _blikket_, ellers hadde jeg jo ikke fått skiftet på henne.

Jeg vet ikke hva som skjedde, antakelig gjorde hun en slags rullebevegelse mot kortenden som hun ikke hadde gjort før. Langsidene var sperret av henholdsvis veggen og meg. Hun falt ned fra den kortsiden hodet hennes vendte mot.

I likhet med de som passer barn som velter kopper, har jeg ingen unnskyldning. Jeg vet godt at man må passe på babyer på stellebordet - jeg har en bestemt følelse av at jeg gjorde nettopp det.

Jeg har ingen sykdommer som gjør at jeg "faller ut", det skjedde på dagtid og jeg var frisk og edru og ikke halvdød av søvnmangel, men jeg hadde det litt travelt.

Siden du mener sånt er på grensen til å være straffbare forhold - synes du jeg burde kommet i fengsel for det, eller fått en bot?

Jeg er helt enig i at sånt er tragisk, at det er positivt med opplysningskampanjer og at man må regne med at barn er lynraske. Men tror du straff er det som hjelper best?

Grov uaksomhet straffes strengt i en hel masse andre saker, hvorfor foreldre skal være unntatt skjønner jeg ikke.

Jeg synes ikke et fall fra stellebordet kan sammenlignes med en kaffekopp (eller kasserolle) som settes på kanten. Unger griper etter det som står innen rekkevidde, og farlige objekter skal _aldri_ settes på kanten når det er små barn i huset.

Punktum!

[Gjest Nickløsheletiden]

Grov uaksomhet straffes strengt i en hel masse andre saker, hvorfor foreldre skal være unntatt skjønner jeg ikke.

Jeg synes ikke et fall fra stellebordet kan sammenlignes med en kaffekopp (eller kasserolle) som settes på kanten. Unger griper etter det som står innen rekkevidde, og farlige objekter skal _aldri_ settes på kanten når det er små barn i huset.

Punktum!

Det må være fint å være så perfekt som du til enhver tid er.

[Gjest gamle Lotte :o)]

Vi har heldigvis unngått brannskader så langt. Jeg nekta også å anskaffe stellebord pga av faren for at ungen skulle falle ned (mannen ville ha stellebord).

MEN, uforsiktig som jeg var en gang, så klarte ungen på 16-17 mnd å klatre opp på en stol, for så å falle i gulvet. Hjernerystelse. I løpet av 3 uker, fikk ungen ytteligere 2 stk hjernerystelser, en under lek med større søsken, og et merkelig fall da hun skled.

I tillegg klatra hun opp på en stol på kjøkkenet, og satte på håndmixer'n - og kjørte selvfølgelig... hånda (!) inn i vispene. Øyeblikket før hadde jeg hatt mixer'n i bruk, og glemt å dra ut støpselet. Resultatet ble blålilla tommel og tur på legevakten for røntgen.

Hva synes du er en passende straff for meg?

[Persille1365381127]

Grov uaksomhet straffes strengt i en hel masse andre saker, hvorfor foreldre skal være unntatt skjønner jeg ikke.

Jeg synes ikke et fall fra stellebordet kan sammenlignes med en kaffekopp (eller kasserolle) som settes på kanten. Unger griper etter det som står innen rekkevidde, og farlige objekter skal _aldri_ settes på kanten når det er små barn i huset.

Punktum!

I så tilfelle er det ikke noe verre å skolde barna enn å kaste dem i gulvet...

Hun satt den ikke på kanten av bordet, hun satt den på bordet. Ungen kan ha strukket seg, klatret opp - vi vet ikke.

Som laban sier; noen ganger er uhell bare uhell, uansett hvor uheldig det er.

[malu]

[quote name=gamle Lotte )' timestamp='1283417096' post='4428054]

Vi har heldigvis unngått brannskader så langt. Jeg nekta også å anskaffe stellebord pga av faren for at ungen skulle falle ned (mannen ville ha stellebord).

MEN, uforsiktig som jeg var en gang, så klarte ungen på 16-17 mnd å klatre opp på en stol, for så å falle i gulvet. Hjernerystelse. I løpet av 3 uker, fikk ungen ytteligere 2 stk hjernerystelser, en under lek med større søsken, og et merkelig fall da hun skled.

I tillegg klatra hun opp på en stol på kjøkkenet, og satte på håndmixer'n - og kjørte selvfølgelig... hånda (!) inn i vispene. Øyeblikket før hadde jeg hatt mixer'n i bruk, og glemt å dra ut støpselet. Resultatet ble blålilla tommel og tur på legevakten for røntgen.

Hva synes du er en passende straff for meg?

oi-oi oi... ikke bra. Straffen bør nok være streng ;-)

Men jeg lurer..... Er det å skaffe sitt/sine barn søsken i seg selv grovt uaktsomt ? Søsken innebærer jo utvilsomt en risiko.....

[Persille1365381127]

[quote name=gamle Lotte )' timestamp='1283417096' post='4428054]

Vi har heldigvis unngått brannskader så langt. Jeg nekta også å anskaffe stellebord pga av faren for at ungen skulle falle ned (mannen ville ha stellebord).

MEN, uforsiktig som jeg var en gang, så klarte ungen på 16-17 mnd å klatre opp på en stol, for så å falle i gulvet. Hjernerystelse. I løpet av 3 uker, fikk ungen ytteligere 2 stk hjernerystelser, en under lek med større søsken, og et merkelig fall da hun skled.

I tillegg klatra hun opp på en stol på kjøkkenet, og satte på håndmixer'n - og kjørte selvfølgelig... hånda (!) inn i vispene. Øyeblikket før hadde jeg hatt mixer'n i bruk, og glemt å dra ut støpselet. Resultatet ble blålilla tommel og tur på legevakten for røntgen.

Hva synes du er en passende straff for meg?

Og det verste er jo, at om noen hadde tilbud både deg og denne mammaen en fysisk straff - så hadde dere antagelig valgt å ta den fremfor å måtte leve med at man er ansvarlig for at barna har skadet seg.

Det er jo det verste, denne moren skal leve resten av livet med vite om at hun skoldet og nesten drepte sønnen sin. Det hele er en tragedie, for dem begge. Å snakke om straff i en sånn situasjon blir bare trist

[Persille1365381127]

Så forferdelig!

nei, det holder ikke - men dessverre skjer det av og til likevel. En som _alltid_ er nøye med dette, kan en dag plutselig glemme seg - et annet barn kan rope, noe brått kan skje, og så er ulykken der selv om en alltid ellers passer på-

Stakkars stakkars lille gutt.

''En som _alltid_ er nøye med dette, kan en dag plutselig glemme seg - et annet barn kan rope, noe brått kan skje, og så er ulykken der selv om en alltid ellers passer på-''

Eller man kan få besøk av en som ikke er like nøye. Ikke for å være slemme selvfølgelig, men de er kanskje ikke obs på faren...

Det skal ikke mer enn ett kaffebesøk til.

[Elis31]

Og det verste er jo, at om noen hadde tilbud både deg og denne mammaen en fysisk straff - så hadde dere antagelig valgt å ta den fremfor å måtte leve med at man er ansvarlig for at barna har skadet seg.

Det er jo det verste, denne moren skal leve resten av livet med vite om at hun skoldet og nesten drepte sønnen sin. Det hele er en tragedie, for dem begge. Å snakke om straff i en sånn situasjon blir bare trist

''Det er jo det verste, denne moren skal leve resten av livet med vite om at hun skoldet og nesten drepte sønnen sin. Det hele er en tragedie, for dem begge. Å snakke om straff i en sånn situasjon blir bare trist :(''

Amen!

[løvinne71]

Grov uaksomhet straffes strengt i en hel masse andre saker, hvorfor foreldre skal være unntatt skjønner jeg ikke.

Jeg synes ikke et fall fra stellebordet kan sammenlignes med en kaffekopp (eller kasserolle) som settes på kanten. Unger griper etter det som står innen rekkevidde, og farlige objekter skal _aldri_ settes på kanten når det er små barn i huset.

Punktum!

Hvis det "å-flytte-øynene-fra-ungen-i-5-sekunder." er det samme som å være "grovt uaktsom" så tror jeg de aller fleste foreldre er skyldige i "grov uaktsomhet" flere ganger hver eneste dag!

Det er jo nærmest umulig å holde blikket på en 1-2 åring hvert sekund ungen er våken!

Og selvom man gjør sitt beste for å elimininere bort åpenbare faremomenter, så er det allikevel nok av muligheter for at et barn kan skade seg.

Man kan f.eks ikke fjerne sofaen for at barnet ikke skal klatre opp og falle ned, og man kan ikke hindre at et ivrig barn plutselig snubler i sine egne ben og slår hodet i bordkanten.

Unger i 1-3 års alderen er raske og uberegnelige, og de utvikler seg såpass fort at det som var utenfor rekkevidde den ene dagen, plutselig kan nåes den neste.

Jeg kjenner ikke et til et eneste barn som ikke har hatt en blåveis/ skrubbsår / kul i hodet, eller har måttet sy noen sting etc, på et eller annet tidspunkt!

- Og hvis man trekker dette til ytterligheten - så er det sikkert foreldrenes "skyld" i den forstand at det antagelig ikke ville skjedd hvis de hadde holdt seg innenfor en radius av 1 meter fra ungen til enhver tid!

Ære være til de som klarer det! (sånn som Nick!?)

[caprice]

Grov uaksomhet straffes strengt i en hel masse andre saker, hvorfor foreldre skal være unntatt skjønner jeg ikke.

Jeg synes ikke et fall fra stellebordet kan sammenlignes med en kaffekopp (eller kasserolle) som settes på kanten. Unger griper etter det som står innen rekkevidde, og farlige objekter skal _aldri_ settes på kanten når det er små barn i huset.

Punktum!

Ulykker kan alltid skje, de trenger ikke være babyer, og det kan være ganske dramatisk likevel. Vår toåring falt på trynet ned fra en tripp trapp stol i bhg. Hun satt intil et bord med en bhg assistent ved siden av seg. Likevl klarte hun å gjøre "noe" slik at hun falt rett på trynet, brakk to tenner og banket seg gul, blå og lilla i resten av ansiktet. To år etter satt hun på fanget til far i en stol i stuen. Plutslig gjør hun en bevegelse som gjør at hun faller plask på trynet igjen -rett i parketten. Hele haka spjærer i fallet og det måtte sys mangfoldige sting.... Forøvrig hadde jeg helt panikk for å miste en uregjerlig unge ned fra stellebordet pga alle skrekkhistoriene. Det endte med at hun ble stelt på gulvet fra hun var 6 mnd, men du og du så vondt jeg fikk i ryggen av denne arbeidsstillingen etter hvert.....

[EnolaGay]

Hvis det "å-flytte-øynene-fra-ungen-i-5-sekunder." er det samme som å være "grovt uaktsom" så tror jeg de aller fleste foreldre er skyldige i "grov uaktsomhet" flere ganger hver eneste dag!

Det er jo nærmest umulig å holde blikket på en 1-2 åring hvert sekund ungen er våken!

Og selvom man gjør sitt beste for å elimininere bort åpenbare faremomenter, så er det allikevel nok av muligheter for at et barn kan skade seg.

Man kan f.eks ikke fjerne sofaen for at barnet ikke skal klatre opp og falle ned, og man kan ikke hindre at et ivrig barn plutselig snubler i sine egne ben og slår hodet i bordkanten.

Unger i 1-3 års alderen er raske og uberegnelige, og de utvikler seg såpass fort at det som var utenfor rekkevidde den ene dagen, plutselig kan nåes den neste.

Jeg kjenner ikke et til et eneste barn som ikke har hatt en blåveis/ skrubbsår / kul i hodet, eller har måttet sy noen sting etc, på et eller annet tidspunkt!

- Og hvis man trekker dette til ytterligheten - så er det sikkert foreldrenes "skyld" i den forstand at det antagelig ikke ville skjedd hvis de hadde holdt seg innenfor en radius av 1 meter fra ungen til enhver tid!

Ære være til de som klarer det! (sånn som Nick!?)

Mm. Min eldste trillet rett ned fra stellebordet og endte i gulvflisene, PÅ TROSS AV at jeg hadde handa på kulemagen hans mens jeg snudde på hodet for å hente en tube med salve.

Samme ungen satt i trilla og ramlet utfor trappa mens jeg stod og låste opp døra, og jeg SÅ PÅ at det skjedde, men rakk ikke å ta tak i vogna før den vippet. (Han var omkring 10 mnd) Og heldigvis så fet at han satt like herlig og vogna fikk smellen...

Han fikk også stappet fleskeneven RETT OPPI et spann med blå oljemaling som stod på trappa. Da rakk jeg ham før han stappet handa i munnen... Så krabbet han rett ned av dobbeltsenga, DUNK. Hull i leppa..

Unge nummer to krabbet forran meg og rakk den åpne trappegrinda før meg. Og trillet på hodet ned 12 trinn. Dunk dunk dunk. Jeg hylgrein av skrekk i det jeg så han tippet utfor første trinnet. Han var like blid og jeg satt og gaula som et vrak i 20 minutter etterpå.

Tvillingene er sånne "polstra av mamma" unger... *flau* To stykker og så ble jeg over 30 før de kom.. Første klasse nå og jeg får totalfnatt hvis de går ut av gata vår omtrent. Jaja...

*rapporterer meg selv inn*

[løvinne71]

Så hva er det som "holder" da, mener du?

Og hva slags "straff" synes du disse foreldrene "fortjener" å få?

Jeg velger å tro at de fleste oppegående foreldre tar vare på barna sine etter beste evne.

Men uansett hvor godt man vanligvis passer på, så vil det av og til oppstå tilfeller av "maks-uflaks" der det skjer en glipp, eller ting går galt "mot alle odds"