Blubbete og tykke unger

[mariaflyfly]

"Synes kanskje det er litt drøyt å omtal barn som "blubbete" og med "godmatrævv"."

Det er vel ikke så nøye hvilke ord man bruker i en tråd her på dol bare for å illustrere.

Kall en spade for en spade. Kaller du en spade for en gaffel så er det da fortsatt like fordømt mye en spade for det.

Jo, det er det. Det oser respektløshet og fordommer av den type uttrykk om barn.

[Mandolaika]

Jo, det er nøye, fordi det viser trådstarters holdninger. For alt jeg vet er dette et menneske som oppdrar barn. Det er litt skremmende.

Det hadde vært fullt mulig å få en konstruktiv debatt om dette, men ikke når problemstillingen legges ut på en måte der både mor og barn tråkkes på av menneske som kaller seg "ødelegger barnas liv".

Enig der, men jeg la ikke så mye i det som du gjør her.

[Gjest knutemor]

Utdype at overvekt kan ha mange andre årsaker enn feil kosthold? Utdype at det kan dreie seg om en rekke sykdommer og medisiner? Det er bare å bruke google selv det altså.

Men hva er sannsynligheten for at dette barnet har utviklet overvekt pga andre ting enn usunn mat og lite mosjon?

Man kan jo aldri vite helt sikkert, men dette er vel mest sannsynlig?

[Mandolaika]

Jo, det er det. Det oser respektløshet og fordommer av den type uttrykk om barn.

Ja, men jeg la ikke så mye i det som du gjør. Tror jeg vet hva hun sikter til, men kan ta feil der.

[Mandolaika]

Men hva er sannsynligheten for at dette barnet har utviklet overvekt pga andre ting enn usunn mat og lite mosjon?

Man kan jo aldri vite helt sikkert, men dette er vel mest sannsynlig?

Nei, det trenger absolutt ikke være den mest sannsynlige årsaken.

[Gjest knutemor]

Jo, det er nøye, fordi det viser trådstarters holdninger. For alt jeg vet er dette et menneske som oppdrar barn. Det er litt skremmende.

Det hadde vært fullt mulig å få en konstruktiv debatt om dette, men ikke når problemstillingen legges ut på en måte der både mor og barn tråkkes på av menneske som kaller seg "ødelegger barnas liv".

Men på denne måten så blir i hvertfall en lang tråd;)) Ellers vet jeg ikke om folk hadde engasjert seg om det bare ble generelt. Så det kan jo være en baktanke med denne måten å fremstille saken på.

[Gjest 68'er fra nord]

Jeg har ei venninne som selv er overvektig, og alle de tre barna hennes er overvektig.

Jeg er på besøk der relativt ofte, og jeg har _aldri_ opplevd å være på besøk der uten at det står godteskål og/eller kake/vafler/kjeks framme, enten det er hverdag eller helg. For syns skyld står det ofte litt frukt framme også, men... ;-)

Jeg reagerer også på at ungene hennes alltid spiser så mye når de først spiser vanlig mat også. En 10-åring som spiser en hel grandiosa alene, hvor vanlig er det?

Ungene er også veldig opptatt av mat. De spør om mat veldig ofte, og klokka ett om dagen kan de gjerne begynne å mase om hva de skal ha til kveldsmat, kommer med ønsker (som oftest ønsker de gatekjøkkenmat...)

Jeg syns det er så trist å se. Foreldrene anser jeg ellers som forholdsvis oppegående på de fleste områder, men altså ikke når det kommer til kosthold. Mosjon er også "farlig". Mora presterte å bli irritert da sønnen skulle på skoletur og det var lagt opp til at elevene skulle gå et stykke frem til hytta i stedet for å bli kjørt (det var mulig å bli kjørt helt fram, men for mosjonens skyld skulle de gå). Hun syns det var unødvendig, de hadde tross alt en del å bære på etc....

Trist :-(

[Gjest knutemor]

Nei, det trenger absolutt ikke være den mest sannsynlige årsaken.

Hva tenker du kan være den mest sannsynlige årsaken?

[Gjest krekling]

Men hva er sannsynligheten for at dette barnet har utviklet overvekt pga andre ting enn usunn mat og lite mosjon?

Man kan jo aldri vite helt sikkert, men dette er vel mest sannsynlig?

Det eneste barnet, jeg kjenner som er overvektig, er det pga sykdom.

[Gjest knutemor]

Det eneste barnet, jeg kjenner som er overvektig, er det pga sykdom.

De kjente årsaksforklaringene jeg vet om er: for mye (usunn) mat, for lite mosjon og noen sjeldere syndomer som feks Prader Willy syndrom. Sistnevnte har ingen metthetsfølelse og kan spise seg ihjel om man ikke passer på. Men det er et veldig sjeldent syndrom og får såpass store konsevenser at barnet høyst sannsynlig ville bli plukket opp i tidlig skolealder.

[laban]

Hvis 99% av alle barn er slankere enn denne jenta, tipper jeg at du antakelig enten tar feil i at hun ikke skjønner problemet, eller i din vurdering av den prosentfordelingen.

Foreldre (eller selvfølgelig helst mødrene, for det er selvsagt deres feil) til barn som ikke er sylslanke, blir automatisk dømt for å ha dem sittende foran TV- eller dataskjermen med godteposen i hånden på heltid.

Derimot er det nesten umulig å få ordentlig kvalifisert hjelp utover ordre om å spise mindre og bevege seg mer. Selv om det overvektige barnet er det eneste i familien som har et problem og familien har samme kosthold og livsstil.

Innlegget ditt oser av akkurat den samme holdningen som hun antakelig blir møtt med overalt. Så jeg skjønner godt at hun bare avviser å diskutere det med deg.

[Gjest knutemor]

Jeg har ei venninne som selv er overvektig, og alle de tre barna hennes er overvektig.

Jeg er på besøk der relativt ofte, og jeg har _aldri_ opplevd å være på besøk der uten at det står godteskål og/eller kake/vafler/kjeks framme, enten det er hverdag eller helg. For syns skyld står det ofte litt frukt framme også, men... ;-)

Jeg reagerer også på at ungene hennes alltid spiser så mye når de først spiser vanlig mat også. En 10-åring som spiser en hel grandiosa alene, hvor vanlig er det?

Ungene er også veldig opptatt av mat. De spør om mat veldig ofte, og klokka ett om dagen kan de gjerne begynne å mase om hva de skal ha til kveldsmat, kommer med ønsker (som oftest ønsker de gatekjøkkenmat...)

Jeg syns det er så trist å se. Foreldrene anser jeg ellers som forholdsvis oppegående på de fleste områder, men altså ikke når det kommer til kosthold. Mosjon er også "farlig". Mora presterte å bli irritert da sønnen skulle på skoletur og det var lagt opp til at elevene skulle gå et stykke frem til hytta i stedet for å bli kjørt (det var mulig å bli kjørt helt fram, men for mosjonens skyld skulle de gå). Hun syns det var unødvendig, de hadde tross alt en del å bære på etc....

Trist :-(

jeg tror nok at matvaner går i arv. Er man oppvokst med dessert hver dag så vil en nok fortsette med det, når en selv stifter familie. Hvis man er vant til fløtegratinerte poteter så er det jo en nedtur å skulle spise vanlige poteter.

Det å spise mye usunn mat i kombinasjon med lite fysisk aktivitet er fallgruven..Om en selv er mye fysisk aktivitet så trenger ikke den kaloririke maten ha så stor betydning for vekta.

[Glimtipper]

Helt enig, jeg synes det er et begredelig syn. Ofte når jeg ser overvektige barn, så ser jeg foreldrene og skjønner med en gang hvor det kommer i fra... Totalt feil kosthold, tenker jeg da.

Merkelig konklusjon.

Jeg har en tilstand som gjør at jeg blir overvektig av vanlig mat. Vi vokste opp med helt normalt norsk kosthold og vi fikk ikke godteri annet enn på lørdager.Jeg var allikevel "blubbete".

I voksen alder viser det seg at kroppen min spyr ut masse insulin bare jeg tar meg en skive med grovt brød.

Det finnes nok flere som har det slik enn vi vet. (Og de aller fleste vet det ikke selv en gang.)

[Glimtipper]

Synes kanskje det er litt drøyt å omtal barn som "blubbete" og med "godmatrævv".

Ikke rart barn blir mobbet når ikke engang voksne klarer å uttrykke seg mer konstruktivt.

Enig med deg.

Overvekt er først og fremst et helseproblem. Når man bruker slike uttrykk så høres det ut som om det handler mest om utseendet og hvor ekle disse ungene er.

[Sepe]

Hvis 99% av alle barn er slankere enn denne jenta, tipper jeg at du antakelig enten tar feil i at hun ikke skjønner problemet, eller i din vurdering av den prosentfordelingen.

Foreldre (eller selvfølgelig helst mødrene, for det er selvsagt deres feil) til barn som ikke er sylslanke, blir automatisk dømt for å ha dem sittende foran TV- eller dataskjermen med godteposen i hånden på heltid.

Derimot er det nesten umulig å få ordentlig kvalifisert hjelp utover ordre om å spise mindre og bevege seg mer. Selv om det overvektige barnet er det eneste i familien som har et problem og familien har samme kosthold og livsstil.

Innlegget ditt oser av akkurat den samme holdningen som hun antakelig blir møtt med overalt. Så jeg skjønner godt at hun bare avviser å diskutere det med deg.

Skriver under på alt du skriver her, laban!

[Gjest Elextra]

Er du sikker på at din venninne ikke er kjent med problemstillingen, og kanskje hun til og med forsøker å gjøre noe med det?

Synes innlegget ditt oser av fordommer og bedreviten.

Forøvrig er jeg selvfølgelig enig i at foreldre bør forsøke å legge tilrette for et godt kosthold og sunn livsstil, særlig om barna er i faresonen.

[Skumring]

Tråden blir jo helt merkelig, og det er vel ikke så rart når hovedinnlegget så til de grader tar sikte på å provosere.

Hva er årsaker til barns overvekt? Vi skjønner vel alle at fysiologisk sett er det så enkelt at hvis inntak er større enn forbruk så vil man legge på seg.

Likevel er det altså sånn at to barn som spiser nøyaktig det samme, nøyaktig like mye, og har nøyaktig likt aktivitetsnivå (om nå det går an) kan ha ulik vekt. Noen har lettere for å legge på seg enn andre. Noen kan spise nesten hva de vil, uten å legge på seg.

Foreldre blir blinde for barna sine, enig i det. Sånn er det bare. Likevel syns jeg det å legge skylda for barnas overvekt på foreldrene blir håpløst. Det er vel ingen foreldre som forer barna sine feite med vilje?

Det er heller ikke sånn at overvektige barn nødvendigvis lever på godis og grandiosa. Det er fullt mulig å spise seg tykk på brødskiver også. Skikkelig grovbrød til og med. Noen barn ser ut til å mangle appetitt-regulatoren. Det er liksom ingenting som forteller kroppen at "nå er det nok". Barnet føler sult hele tiden, og spiser. Foreldrene syns det er vanskelig å nekte barnet en brødskive med makrell i tomat.

Men over tid vil barn som overspiser bli overvektige. Og foreldrene vil ha problemer med å forstå hvorfor, fordi kostholdet i all hovedsak er SUNT.

Jeg tror at familier med godteskåla på bordet hele uka og mengder av junk-food tilhører sjeldenhetene. Derimot tror jeg at de fleste overvektige barn kommer fra familier hvor foreldrene bryr seg og prøver å ha et sunt kosthold, men hvor det av en eller annen grunn blir for mye mat.

Det er også sånn at hvis man blir vant med å overspise, så krever kroppen så mye mat hele tiden.

Jeg har lest mye om kosthold, blant annet om lavkarbo, og det er skremmende å merke på egen kropp hvordan karbohydratene får meg til å føle meg ekstremt sulten, nesten uansett hvor mye jeg spiser. Og motsatt hvordan lite karbohydrater får meg til å føle meg mettere lengre.

Jeg tror at jeg kanskje reagerer mer på karbohydrater enn de fleste. Og kanskje er det sånn for en del andre også. Barn også. Det er fryktelig ubehagelig og gå rundt og være sulten.

Poenget mitt er at det er feil å skylde på foreldrene for overvektige barn. Og nei, mine barn er ikke overvektige. Derimot er både jeg og mannen min det.

[Speak]

Men hva er sannsynligheten for at dette barnet har utviklet overvekt pga andre ting enn usunn mat og lite mosjon?

Man kan jo aldri vite helt sikkert, men dette er vel mest sannsynlig?

Uansett hva andre her sier, så tror jeg nok at du har veldig rett i din antagelse. De vanligste årsakene til overvekt for barn er for lite mosjon og for mange kalorier (for mye og/eller usunn mat)

Det er den harde men brutale sannheten!

[Skumring]

Uansett hva andre her sier, så tror jeg nok at du har veldig rett i din antagelse. De vanligste årsakene til overvekt for barn er for lite mosjon og for mange kalorier (for mye og/eller usunn mat)

Det er den harde men brutale sannheten!

Jeg vet ikke om du har barn og hvor gamle de er.

Men hvor mye mener du at en 9-åring bør spise? Og hva? Til frokost? Lunsj? På SFO? Til middag? Til kvelds?

Er en brødskive til lunsj nok? Hva med to? Tre?

Jeg syns det er forferdelig vanskelig å vurdere riktig mengde, og det tror jeg mange andre også synes.

[Gjest Natt og Dag!]

Tråden blir jo helt merkelig, og det er vel ikke så rart når hovedinnlegget så til de grader tar sikte på å provosere.

Hva er årsaker til barns overvekt? Vi skjønner vel alle at fysiologisk sett er det så enkelt at hvis inntak er større enn forbruk så vil man legge på seg.

Likevel er det altså sånn at to barn som spiser nøyaktig det samme, nøyaktig like mye, og har nøyaktig likt aktivitetsnivå (om nå det går an) kan ha ulik vekt. Noen har lettere for å legge på seg enn andre. Noen kan spise nesten hva de vil, uten å legge på seg.

Foreldre blir blinde for barna sine, enig i det. Sånn er det bare. Likevel syns jeg det å legge skylda for barnas overvekt på foreldrene blir håpløst. Det er vel ingen foreldre som forer barna sine feite med vilje?

Det er heller ikke sånn at overvektige barn nødvendigvis lever på godis og grandiosa. Det er fullt mulig å spise seg tykk på brødskiver også. Skikkelig grovbrød til og med. Noen barn ser ut til å mangle appetitt-regulatoren. Det er liksom ingenting som forteller kroppen at "nå er det nok". Barnet føler sult hele tiden, og spiser. Foreldrene syns det er vanskelig å nekte barnet en brødskive med makrell i tomat.

Men over tid vil barn som overspiser bli overvektige. Og foreldrene vil ha problemer med å forstå hvorfor, fordi kostholdet i all hovedsak er SUNT.

Jeg tror at familier med godteskåla på bordet hele uka og mengder av junk-food tilhører sjeldenhetene. Derimot tror jeg at de fleste overvektige barn kommer fra familier hvor foreldrene bryr seg og prøver å ha et sunt kosthold, men hvor det av en eller annen grunn blir for mye mat.

Det er også sånn at hvis man blir vant med å overspise, så krever kroppen så mye mat hele tiden.

Jeg har lest mye om kosthold, blant annet om lavkarbo, og det er skremmende å merke på egen kropp hvordan karbohydratene får meg til å føle meg ekstremt sulten, nesten uansett hvor mye jeg spiser. Og motsatt hvordan lite karbohydrater får meg til å føle meg mettere lengre.

Jeg tror at jeg kanskje reagerer mer på karbohydrater enn de fleste. Og kanskje er det sånn for en del andre også. Barn også. Det er fryktelig ubehagelig og gå rundt og være sulten.

Poenget mitt er at det er feil å skylde på foreldrene for overvektige barn. Og nei, mine barn er ikke overvektige. Derimot er både jeg og mannen min det.

''Likevel er det altså sånn at to barn som spiser nøyaktig det samme, nøyaktig like mye, og har nøyaktig likt aktivitetsnivå (om nå det går an) kan ha ulik vekt. Noen har lettere for å legge på seg enn andre. Noen kan spise nesten hva de vil, uten å legge på seg. ''

Det er helt rett. Hadde en barndomsveninne som spiste mer enn meg,var mindre aktiv enn meg. Likevel var hun syltynn,mens jeg la på meg. Gjett om jeg syntes det var urettferdig! Forøvrig var hennes søstre også slik,må ha noe med arv å gjøre.