Blubbete og tykke unger

[Gjest Nickløsheletiden]

Det er synd at du valgte ordet blubbete og godmatræv for nå blir denne tråden helt meningsløs.

Det er klart at det er problem at flere og flere barn blir overvektige. Det er flere årsaker til det og det er naivt og tro at ingen foreldre har skyld i det.

Selv vet jeg om noen som saborte den profesjonelle hjelpen barnet skulle få fordi de synes barnet da fikk alt for lite mat. Det handlet om å redisere matpakka som besto av 6 brødskiver blandt annet.

Så det er klart at det finnes foreldre som klart er med på og bidra til ungenes overvekt. Ellers har jo dette temaet vært diskutert mange ganger her på dol.

[Gjest krekling]

De kjente årsaksforklaringene jeg vet om er: for mye (usunn) mat, for lite mosjon og noen sjeldere syndomer som feks Prader Willy syndrom. Sistnevnte har ingen metthetsfølelse og kan spise seg ihjel om man ikke passer på. Men det er et veldig sjeldent syndrom og får såpass store konsevenser at barnet høyst sannsynlig ville bli plukket opp i tidlig skolealder.

Da har du altså ikke svaret på alt om sykdom!

Gutten har flere forskjellige sykdommer, men jeg vil ikke begynne med en forklaring her på åpent forum.

[frosken]

Det er synd at du valgte ordet blubbete og godmatræv for nå blir denne tråden helt meningsløs.

Det er klart at det er problem at flere og flere barn blir overvektige. Det er flere årsaker til det og det er naivt og tro at ingen foreldre har skyld i det.

Selv vet jeg om noen som saborte den profesjonelle hjelpen barnet skulle få fordi de synes barnet da fikk alt for lite mat. Det handlet om å redisere matpakka som besto av 6 brødskiver blandt annet.

Så det er klart at det finnes foreldre som klart er med på og bidra til ungenes overvekt. Ellers har jo dette temaet vært diskutert mange ganger her på dol.

Enig i at denne tråden har blitt ødelagt som følge av språkbruken og måten problemet ble fremstilt på av trådstarter.

Økende tendens til overvekt hos barn er et svært viktig tema, og noe vi trenger en felles mobilisering mot. Slik jeg ser det, så kunne jeg ønske at barne- og ungdomsidretten tok et mye større ansvar for å skape inkluderende arenaer for alle. Alt for mange ungdommer slutter med idrett allerede i 12-13 års alderen som følge av trenernes fokus på prestasjoner og topping av lag, i stedet for å sørge for at _alle_ som overhodet er interessert gis et godt treningstilbud.

[Gjest Nickløsheletiden]

Enig i at denne tråden har blitt ødelagt som følge av språkbruken og måten problemet ble fremstilt på av trådstarter.

Økende tendens til overvekt hos barn er et svært viktig tema, og noe vi trenger en felles mobilisering mot. Slik jeg ser det, så kunne jeg ønske at barne- og ungdomsidretten tok et mye større ansvar for å skape inkluderende arenaer for alle. Alt for mange ungdommer slutter med idrett allerede i 12-13 års alderen som følge av trenernes fokus på prestasjoner og topping av lag, i stedet for å sørge for at _alle_ som overhodet er interessert gis et godt treningstilbud.

Ja, det er jeg enig i.

[Speak]

Jeg vet ikke om du har barn og hvor gamle de er.

Men hvor mye mener du at en 9-åring bør spise? Og hva? Til frokost? Lunsj? På SFO? Til middag? Til kvelds?

Er en brødskive til lunsj nok? Hva med to? Tre?

Jeg syns det er forferdelig vanskelig å vurdere riktig mengde, og det tror jeg mange andre også synes.

Jeg har en 11-åring. Så jeg har barn.

Jeg lar henne spise til ho er mett. Ho stopper på et "fornuftig" punkt, og da trenger jeg ikke hjelpe henne med å stoppe å spise.

Det finnes heller ikke regler for slikt. Det jeg derfor fokuserer på er å tilby bra mat. Dvs. mat som metter godt og har et godt næringsinnhold.

En vanlig dag for henne: 1 posjon havregrøt med sukker til frokost. (Kokt av 1 dl. havregryn + litt vann + litt melk.

Lunsj: 2 brødskiver grovt brød, 1 baguett, 2 rundstykker eller en salat med ost og skinke. Vi varierer litt.

Jeg legger også alltid ved noe grønt. (Cherrytomater, paprikabiter, gulrot osv.)

Middag: Her er det store variasjoner. Noen hovedregler er vel at vi alltid har rikelig med grønnsaker til middagen + at jeg velger grove produkter her også. (F.eks. grov pasta) Jeg lager også mye mat fra bunnen av, og kan da velge magre produkter her.

Kveldsmat varierer veldig. Mange ganger er middagen kveldmat, og så får ho heller et annet mellom-måltid mellom skole og middag. (Det passer ofte bra i forhold til trening)

Dersom jeg steker pannekaker/vafler, så bruker jeg også litt grovt mel. Dette metter fortere, og holder lenger.

Jeg har tro på at slike småting gjør en del godt for oss alle sammen. Overvekt eller ikke:-)

[Mandolaika]

Merkelig konklusjon.

Jeg har en tilstand som gjør at jeg blir overvektig av vanlig mat. Vi vokste opp med helt normalt norsk kosthold og vi fikk ikke godteri annet enn på lørdager.Jeg var allikevel "blubbete".

I voksen alder viser det seg at kroppen min spyr ut masse insulin bare jeg tar meg en skive med grovt brød.

Det finnes nok flere som har det slik enn vi vet. (Og de aller fleste vet det ikke selv en gang.)

Les de andre innleggene mine i denne tråden, jeg har nyansert det bedre der. Jeg er helt enig med deg!

[Glimtipper]

Les de andre innleggene mine i denne tråden, jeg har nyansert det bedre der. Jeg er helt enig med deg!

Beklager, ser det nå

Synes det hadde vært bedre med en seriøs diskusjon ang. barns kosthold (som jeg mener er ubalansert i de fleste familier), men det er vanskelig å få til når folk starter tråder som denne.

[Gjest Elextra]

Noen ord til fra meg: Det er nå en gang slik at det er veldig forskjellig hvor lystne barn (og voksne) er på mat. Noen barn har passelig apetitt, andre ikke.

Jeg har barn som nærmest synes det er kjedelig å spise, og stort sett vil bli ferdig så fort som mulig. Særlig ene barnet må jeg nærmest nøde til å spise litt mer enn han ofte gjør, jeg må minne han på at det er lenge til neste måltid. Noen ganger kan de dog legge ned store mengder mat.

Har venner med barn med motsatt innstilling; de elsker å spise og foreldre må gjerne bremse dem og spørre om de virkelig trenger en skive til...

Er vel unødvendig å si at våre barn er tynne som streker, mens deres barn har noen kilo ekstra.

Er bare glad for at jeg (i hvertfall foreløpig) slipper overvektsproblematikk - det må være en utfordring! Kunne ikke falle meg inn å gi andre velmente råd basert på egne erfaringer - til det er barn for forskjellige.

[Mandolaika]

Beklager, ser det nå

Synes det hadde vært bedre med en seriøs diskusjon ang. barns kosthold (som jeg mener er ubalansert i de fleste familier), men det er vanskelig å få til når folk starter tråder som denne.

Ja, jeg er enig der, men jeg tror ikke trådstarter mente det helt slik kanskje.

[Gjest Nickløsheletiden]

Beklager, ser det nå

Synes det hadde vært bedre med en seriøs diskusjon ang. barns kosthold (som jeg mener er ubalansert i de fleste familier), men det er vanskelig å få til når folk starter tråder som denne.

''som jeg mener er ubalansert i de fleste familier''

Spesielt i England kanskje :-)

[Gjest ikke fortell meg at folk er like]

Tråden blir jo helt merkelig, og det er vel ikke så rart når hovedinnlegget så til de grader tar sikte på å provosere.

Hva er årsaker til barns overvekt? Vi skjønner vel alle at fysiologisk sett er det så enkelt at hvis inntak er større enn forbruk så vil man legge på seg.

Likevel er det altså sånn at to barn som spiser nøyaktig det samme, nøyaktig like mye, og har nøyaktig likt aktivitetsnivå (om nå det går an) kan ha ulik vekt. Noen har lettere for å legge på seg enn andre. Noen kan spise nesten hva de vil, uten å legge på seg.

Foreldre blir blinde for barna sine, enig i det. Sånn er det bare. Likevel syns jeg det å legge skylda for barnas overvekt på foreldrene blir håpløst. Det er vel ingen foreldre som forer barna sine feite med vilje?

Det er heller ikke sånn at overvektige barn nødvendigvis lever på godis og grandiosa. Det er fullt mulig å spise seg tykk på brødskiver også. Skikkelig grovbrød til og med. Noen barn ser ut til å mangle appetitt-regulatoren. Det er liksom ingenting som forteller kroppen at "nå er det nok". Barnet føler sult hele tiden, og spiser. Foreldrene syns det er vanskelig å nekte barnet en brødskive med makrell i tomat.

Men over tid vil barn som overspiser bli overvektige. Og foreldrene vil ha problemer med å forstå hvorfor, fordi kostholdet i all hovedsak er SUNT.

Jeg tror at familier med godteskåla på bordet hele uka og mengder av junk-food tilhører sjeldenhetene. Derimot tror jeg at de fleste overvektige barn kommer fra familier hvor foreldrene bryr seg og prøver å ha et sunt kosthold, men hvor det av en eller annen grunn blir for mye mat.

Det er også sånn at hvis man blir vant med å overspise, så krever kroppen så mye mat hele tiden.

Jeg har lest mye om kosthold, blant annet om lavkarbo, og det er skremmende å merke på egen kropp hvordan karbohydratene får meg til å føle meg ekstremt sulten, nesten uansett hvor mye jeg spiser. Og motsatt hvordan lite karbohydrater får meg til å føle meg mettere lengre.

Jeg tror at jeg kanskje reagerer mer på karbohydrater enn de fleste. Og kanskje er det sånn for en del andre også. Barn også. Det er fryktelig ubehagelig og gå rundt og være sulten.

Poenget mitt er at det er feil å skylde på foreldrene for overvektige barn. Og nei, mine barn er ikke overvektige. Derimot er både jeg og mannen min det.

Amen! En av mine, 10-åringen, spiser mindre enn noe annet barn jeg kjenner på samme alder - og dette VET jeg (har sjekket med mange foreldre) - og er likevel en av de få med tendenser til overvekt. Det er ekstremt vanskelig å forholde seg til. Vi KAN ikke gjøre noe med kostholdet hennes. Når jenta spiser 2 brødskiver om dagen, en kvart potet, en liten bit kjøtt eller fisk, og 2 fukt, så er det bare ikke mer å hente. Saft, søtt pålegg osv finnes ikke i huset eller på skolen, vann serveres til alle måltider.

Hun kunne vært mer aktiv, trener ikke mer enn en gang i uken, og da med dans, som ikke er SÅ fysisk krevende, vel - men hun sykler eller går 4 km hver dag, til og fra skolen.

Så fortell meg hva jeg skal gjøre for å få henne til å bli tynnere???

[ShitDiddelyDo]

Enig i at denne tråden har blitt ødelagt som følge av språkbruken og måten problemet ble fremstilt på av trådstarter.

Økende tendens til overvekt hos barn er et svært viktig tema, og noe vi trenger en felles mobilisering mot. Slik jeg ser det, så kunne jeg ønske at barne- og ungdomsidretten tok et mye større ansvar for å skape inkluderende arenaer for alle. Alt for mange ungdommer slutter med idrett allerede i 12-13 års alderen som følge av trenernes fokus på prestasjoner og topping av lag, i stedet for å sørge for at _alle_ som overhodet er interessert gis et godt treningstilbud.

Nå har vel denne tråden sklidd ut, men jeg for min del tror foreldre er langt viktigere enn skoleidretten eller idrettslag.

Dol er et godt eksempel på hvor dårlig stilt det er med mange foreldre. Det går knapt en dag uten at det dukker opp fullstendig idiotiske (sorry språkbruken, men det er intet annet ord for dette enn idioti) tråder om vekt, vektnedgang og kosthold, og det som blir veldig synlig i disse trådene, både fra trådstarter og i svarene som gis, er at svært mange her ekstremt mangelfulle kunnskaper om kosthold.

Og dette er ene og alene foreldres feil. De siste 15 årene har vi blitt totalt bombardert med kostholdstips i media, og selv om det kan være vrient å skille klinten fra hveten i denne jungelen av tabloide kostholdsoverskrifter, går det mest essensielle igjen i nesten alt man leser om kosthold.

Selv det mest essensielle er det mange voksne mennesker som ikke forstår.

Og denne mangelen resulterer ikke kun i overvekt, som trådstarter er inne på. Det kan også resultere i sykdommer, selv om ungen utseendemessig ser fin ut (hva nå det betyr ...).

Men dette går også andre veien. Det ekstreme utseendefokuset i samfunnet er nok vel så skadelig for barn og unge som foreldre som propper unga fulle av vafler med majones, og også her påvirkes barn av oss voksne. Den utseendefikserte moren med voldsom fokus på eget og andres utseende, er nok et minst like stort problem som kostholdet med for mye og usunn mat, også hva overvekt angår, da mange blir overvektige fordi de har ødelagt forbrenninga på lavkaloridietter.

Hva idrett angår er jeg naturligvis helt uenig med deg. I Norge topper vi lagene alt for sent. Skal vi hevde oss i stor idrett, som f.eks. fotball, nytter det ikke å la de gode spille mot de dårligere til de er langt uti puberteten, men det er en annen diskusjon.

[Gjest Nickløsheletiden]

Nå har vel denne tråden sklidd ut, men jeg for min del tror foreldre er langt viktigere enn skoleidretten eller idrettslag.

Dol er et godt eksempel på hvor dårlig stilt det er med mange foreldre. Det går knapt en dag uten at det dukker opp fullstendig idiotiske (sorry språkbruken, men det er intet annet ord for dette enn idioti) tråder om vekt, vektnedgang og kosthold, og det som blir veldig synlig i disse trådene, både fra trådstarter og i svarene som gis, er at svært mange her ekstremt mangelfulle kunnskaper om kosthold.

Og dette er ene og alene foreldres feil. De siste 15 årene har vi blitt totalt bombardert med kostholdstips i media, og selv om det kan være vrient å skille klinten fra hveten i denne jungelen av tabloide kostholdsoverskrifter, går det mest essensielle igjen i nesten alt man leser om kosthold.

Selv det mest essensielle er det mange voksne mennesker som ikke forstår.

Og denne mangelen resulterer ikke kun i overvekt, som trådstarter er inne på. Det kan også resultere i sykdommer, selv om ungen utseendemessig ser fin ut (hva nå det betyr ...).

Men dette går også andre veien. Det ekstreme utseendefokuset i samfunnet er nok vel så skadelig for barn og unge som foreldre som propper unga fulle av vafler med majones, og også her påvirkes barn av oss voksne. Den utseendefikserte moren med voldsom fokus på eget og andres utseende, er nok et minst like stort problem som kostholdet med for mye og usunn mat, også hva overvekt angår, da mange blir overvektige fordi de har ødelagt forbrenninga på lavkaloridietter.

Hva idrett angår er jeg naturligvis helt uenig med deg. I Norge topper vi lagene alt for sent. Skal vi hevde oss i stor idrett, som f.eks. fotball, nytter det ikke å la de gode spille mot de dårligere til de er langt uti puberteten, men det er en annen diskusjon.

Jeg er uenig med deg. Jeg tror ikke dette handler om medias kostholdråd eller fokus på utseendet.

Jeg tror dette ene og alene skyldes livsstil. Vi lever annerledes i dag enn for et par tiår siden, noe som gjør at det er enda viktigere å ha fokus på det.

[ShitDiddelyDo]

Jeg er uenig med deg. Jeg tror ikke dette handler om medias kostholdråd eller fokus på utseendet.

Jeg tror dette ene og alene skyldes livsstil. Vi lever annerledes i dag enn for et par tiår siden, noe som gjør at det er enda viktigere å ha fokus på det.

Jeg vet ikke hvor du leste at jeg skyldte på media? Jeg skylder på foreldre. Foreldre som ikke gjør jobben sin ved å sette seg inn i noe så elementært som kosthold før de propper ut unger de ikke er i stand til å gi sunne rammevilkår.

[frosken]

Nå har vel denne tråden sklidd ut, men jeg for min del tror foreldre er langt viktigere enn skoleidretten eller idrettslag.

Dol er et godt eksempel på hvor dårlig stilt det er med mange foreldre. Det går knapt en dag uten at det dukker opp fullstendig idiotiske (sorry språkbruken, men det er intet annet ord for dette enn idioti) tråder om vekt, vektnedgang og kosthold, og det som blir veldig synlig i disse trådene, både fra trådstarter og i svarene som gis, er at svært mange her ekstremt mangelfulle kunnskaper om kosthold.

Og dette er ene og alene foreldres feil. De siste 15 årene har vi blitt totalt bombardert med kostholdstips i media, og selv om det kan være vrient å skille klinten fra hveten i denne jungelen av tabloide kostholdsoverskrifter, går det mest essensielle igjen i nesten alt man leser om kosthold.

Selv det mest essensielle er det mange voksne mennesker som ikke forstår.

Og denne mangelen resulterer ikke kun i overvekt, som trådstarter er inne på. Det kan også resultere i sykdommer, selv om ungen utseendemessig ser fin ut (hva nå det betyr ...).

Men dette går også andre veien. Det ekstreme utseendefokuset i samfunnet er nok vel så skadelig for barn og unge som foreldre som propper unga fulle av vafler med majones, og også her påvirkes barn av oss voksne. Den utseendefikserte moren med voldsom fokus på eget og andres utseende, er nok et minst like stort problem som kostholdet med for mye og usunn mat, også hva overvekt angår, da mange blir overvektige fordi de har ødelagt forbrenninga på lavkaloridietter.

Hva idrett angår er jeg naturligvis helt uenig med deg. I Norge topper vi lagene alt for sent. Skal vi hevde oss i stor idrett, som f.eks. fotball, nytter det ikke å la de gode spille mot de dårligere til de er langt uti puberteten, men det er en annen diskusjon.

''Hva idrett angår er jeg naturligvis helt uenig med deg. I Norge topper vi lagene alt for sent. Skal vi hevde oss i stor idrett, som f.eks. fotball, nytter det ikke å la de gode spille mot de dårligere til de er langt uti puberteten, men det er en annen diskusjon. ;)''

Jeg ser det som viktigere at breddeidretten fungerer for barn og unge, enn at vi nødvendigvis produserer flest mulig toppidrettsutøvere. Forøvrig er det også innen toppidrettsmiljøet/olympiatoppen mange som mener at dersom ikke bredden ivaretas bedre, så vil vi heller ikke få gode toppidrettsutøvere.

Jeg deler ikke din virkelighetsforståelse mht foreldres manglende kunnskap og praksis i forhold god ernæring. Generelt sett ser det ut for meg som at de fleste foreldre både har rimelig gode kunnskaper og gode holdninger i forhold til barns kosthold. Det er imidlertid ikke alltid ilke lett for foreldre å få "full kontroll" over barns kosthold. Særlig ungdomsskoleelever ser ut til å finne mange muligheter for omgåelse av foreldres retningslinjer mht kosthold...

[Mammantil3]

Enig i at denne tråden har blitt ødelagt som følge av språkbruken og måten problemet ble fremstilt på av trådstarter.

Økende tendens til overvekt hos barn er et svært viktig tema, og noe vi trenger en felles mobilisering mot. Slik jeg ser det, så kunne jeg ønske at barne- og ungdomsidretten tok et mye større ansvar for å skape inkluderende arenaer for alle. Alt for mange ungdommer slutter med idrett allerede i 12-13 års alderen som følge av trenernes fokus på prestasjoner og topping av lag, i stedet for å sørge for at _alle_ som overhodet er interessert gis et godt treningstilbud.

''Slik jeg ser det, så kunne jeg ønske at barne- og ungdomsidretten tok et mye større ansvar for å skape inkluderende arenaer for alle.''

Jeg er bare såååå enig! Allikevel vil jeg ikke bare hive ballen over til NIF og særforbundene, her har også kommunene en seriøs jobb å gjøre med å tilrettelegge for _all_ aktivitet - ikke bare (fotball)binger og kunstgressbaner.

''Alt for mange ungdommer slutter med idrett allerede i 12-13 års alderen som følge av trenernes fokus på prestasjoner og topping av lag, i stedet for å sørge for at _alle_ som overhodet er interessert gis et godt treningstilbud.''

Og det skyldes - vet vi - at a) treningene blir kjedelig, at venninna slutter og c) at treneren ikke lar alle få sjansen.

Jeg har barn midt på barneskolen, og jeg ser at utrolig mange av ungene spiller fotball. Eller rettere sagt - er med på fotball. For allerede i sin 3. sesong utkrystalliserer det seg tydelige talenter som står for selve spillet, mens 70 % er lagfyll. Jeg tror jeg allerede nå kan plukke ut hvilke av (jentene) som kommer til å slutte med fotball i løpet av denne og neste sesong, og DA er det utfordringen kommer: Hvordan få dem til å begynne med noe nytt?`

Jeg har stor sans for allidrett med de beste trenerne, slik at barn og unge får oppleve gleden i ulike idretter, og der målet er at man skal bli glad i å bruke kroppen sin - ikke nødvendigvis prestere på et toppnivå.

[Holmes]

''Hva idrett angår er jeg naturligvis helt uenig med deg. I Norge topper vi lagene alt for sent. Skal vi hevde oss i stor idrett, som f.eks. fotball, nytter det ikke å la de gode spille mot de dårligere til de er langt uti puberteten, men det er en annen diskusjon. ;)''

Jeg ser det som viktigere at breddeidretten fungerer for barn og unge, enn at vi nødvendigvis produserer flest mulig toppidrettsutøvere. Forøvrig er det også innen toppidrettsmiljøet/olympiatoppen mange som mener at dersom ikke bredden ivaretas bedre, så vil vi heller ikke få gode toppidrettsutøvere.

Jeg deler ikke din virkelighetsforståelse mht foreldres manglende kunnskap og praksis i forhold god ernæring. Generelt sett ser det ut for meg som at de fleste foreldre både har rimelig gode kunnskaper og gode holdninger i forhold til barns kosthold. Det er imidlertid ikke alltid ilke lett for foreldre å få "full kontroll" over barns kosthold. Særlig ungdomsskoleelever ser ut til å finne mange muligheter for omgåelse av foreldres retningslinjer mht kosthold...

Men en eller annen grunn må det være til at norske niåringer veier i gjennomsnitt 4 kg mer nå enn niåringene gjorde for 30 år siden?

Det kan ikke bare være medisiner, syndromer og genetisk uflaks.

[Holmes]

''Slik jeg ser det, så kunne jeg ønske at barne- og ungdomsidretten tok et mye større ansvar for å skape inkluderende arenaer for alle.''

Jeg er bare såååå enig! Allikevel vil jeg ikke bare hive ballen over til NIF og særforbundene, her har også kommunene en seriøs jobb å gjøre med å tilrettelegge for _all_ aktivitet - ikke bare (fotball)binger og kunstgressbaner.

''Alt for mange ungdommer slutter med idrett allerede i 12-13 års alderen som følge av trenernes fokus på prestasjoner og topping av lag, i stedet for å sørge for at _alle_ som overhodet er interessert gis et godt treningstilbud.''

Og det skyldes - vet vi - at a) treningene blir kjedelig, at venninna slutter og c) at treneren ikke lar alle få sjansen.

Jeg har barn midt på barneskolen, og jeg ser at utrolig mange av ungene spiller fotball. Eller rettere sagt - er med på fotball. For allerede i sin 3. sesong utkrystalliserer det seg tydelige talenter som står for selve spillet, mens 70 % er lagfyll. Jeg tror jeg allerede nå kan plukke ut hvilke av (jentene) som kommer til å slutte med fotball i løpet av denne og neste sesong, og DA er det utfordringen kommer: Hvordan få dem til å begynne med noe nytt?`

Jeg har stor sans for allidrett med de beste trenerne, slik at barn og unge får oppleve gleden i ulike idretter, og der målet er at man skal bli glad i å bruke kroppen sin - ikke nødvendigvis prestere på et toppnivå.

Jeg håper ikke du mener at det er kommunenes og idrettslagenes ansvar at en del barn og unge sliter med overvekt?

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg vet ikke hvor du leste at jeg skyldte på media? Jeg skylder på foreldre. Foreldre som ikke gjør jobben sin ved å sette seg inn i noe så elementært som kosthold før de propper ut unger de ikke er i stand til å gi sunne rammevilkår.

Jeg leste for fort.

Jeg tror ikke foreldre har noe mindre peiling i dag. De som ikke har peiling i dag, ville nok ikke hatt det på 70-tallet heller.

Jeg tror det handler mye om innesitting og databruk og det at folk har penger til å handle med. Folk flest hadde mindre penger å rutte med før.

I min barndom var vi ute og lekte hele tiden. Vi hadde ikke dataen til å underholde oss. Det var "boksen går", kanonball, dødball, lagde snøhuler, vi hoppet strikk og tau, vi sparket og syklet lange avstander. Vi var på epleslang. jeg kan ramse opp mer, men faktum er at vi nesten aldri var innendørs.

Når det var lørdag fikk vi ei krone til å handle for. Det ble nok til en kjærlighet på pinne og en pakke bruspulver.

Noe ganger husker en at min mor kjøpte en liten pakke rosiner til lørdagsgodt:-)

Jeg husker at jeg traff jeg en sprek barndomslærerinne. Hun sa: Dere var så spreke dere. Dere ville bli med meg på lange fjellturer. Det er ikke mulig og få med elevene på det lenger, sa hun.

Det sier jo en del.

[ShitDiddelyDo]

''Hva idrett angår er jeg naturligvis helt uenig med deg. I Norge topper vi lagene alt for sent. Skal vi hevde oss i stor idrett, som f.eks. fotball, nytter det ikke å la de gode spille mot de dårligere til de er langt uti puberteten, men det er en annen diskusjon. ;)''

Jeg ser det som viktigere at breddeidretten fungerer for barn og unge, enn at vi nødvendigvis produserer flest mulig toppidrettsutøvere. Forøvrig er det også innen toppidrettsmiljøet/olympiatoppen mange som mener at dersom ikke bredden ivaretas bedre, så vil vi heller ikke få gode toppidrettsutøvere.

Jeg deler ikke din virkelighetsforståelse mht foreldres manglende kunnskap og praksis i forhold god ernæring. Generelt sett ser det ut for meg som at de fleste foreldre både har rimelig gode kunnskaper og gode holdninger i forhold til barns kosthold. Det er imidlertid ikke alltid ilke lett for foreldre å få "full kontroll" over barns kosthold. Særlig ungdomsskoleelever ser ut til å finne mange muligheter for omgåelse av foreldres retningslinjer mht kosthold...

''Jeg ser det som viktigere at breddeidretten fungerer for barn og unge, enn at vi nødvendigvis produserer flest mulig toppidrettsutøvere. Forøvrig er det også innen toppidrettsmiljøet/olympiatoppen mange som mener at dersom ikke bredden ivaretas bedre, så vil vi heller ikke få gode toppidrettsutøvere.''

Det er ingen grunn til at ikke breddeidretten skal fungere selv om de beste får spille mot de beste. Det må da også bli morsommere for de som ikke er de beste. Da blir de gode på sine respektive dårligere lag. Dessuten er for eksempel et godt landslag i fotball viktig for at desto flere unge skal dras i retning fotballen.

''Jeg deler ikke din virkelighetsforståelse mht foreldres manglende kunnskap og praksis i forhold god ernæring. Generelt sett ser det ut for meg som at de fleste foreldre både har rimelig gode kunnskaper og gode holdninger i forhold til barns kosthold. Det er imidlertid ikke alltid ilke lett for foreldre å få "full kontroll" over barns kosthold. Særlig ungdomsskoleelever ser ut til å finne mange muligheter for omgåelse av foreldres retningslinjer mht kosthold...''

Det er ikke nødvendig med full kontroll. Det er ikke noe galt i å dytte i seg en sjokolade eller en burger i ny og ne. Det er helheten som er viktig, og her svikter foreldre. Årsaken til at jeg kan si det så sikkert er ikke bare hva jeg ser- eller leser blant annet her, men hva leger og kostholdseksperter sier. De synes alle enige om at svært mange vet svært lite. De har full kontroll på hva bilen trenger av olje og stell, men svært begrensa kunnskaper om hva kroppen trenger.

Da er det vanskelig å gi barna den rette ”utdannelsen”.