Gå til innhold

Blubbete og tykke unger


Gjest ødelegger barnas liv

Anbefalte innlegg

Du må'kke bli sur og grinete når du får i gang en seriøs diskusjon som ikke går på sminke, moter eller "tror du han elsker meg", da mann! :-)

Point taken, ingen flere spørsmål fra min side. :-)

Neinei. Jeg er ikke sur eller grinete. Det er kult med diskusjoner, og jeg liker kostholdsdiskusjoner. Fotballdiskusjoner også.

Men svarene krever litt mer enn to linjer. Helst skulle jeg også søkt meg fram til linker som underbygger det jeg skriver, i stedet for å ta det fritt fra hjernen. Så jeg har rett og slett ikke sjans til å svare alle. Jeg har ikke engang lest igjennom alle svarene jeg har fått. De kommer jo i et vakent tempo, og det meste er gode spørsmål som ikke kan avskrives med to linjer.

Fortsetter under...

  • Svar 175
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • ShitDiddelyDo

    23

  • Mammantil3

    15

  • laban

    14

  • frosken

    12

Populære dager

Mest aktive i denne tråden

De fleste foreldre planlegger nok stort sett, men jeg tror ikke du helt vet hva tidsklemma kan være.

Min mann bodde i Bergen og jeg hadde jobb og var ansrlig for ungenes fritidaktiviterer og mat alene. I tillegge kommer jo alt annet som følger med tre barn.

Faktum var ihverfall at jeg skulle først hente den minste i barnehagen etter jobben, skynde meg hjem for å hente sønnen og kjøre til den andre siden av byen hvor han trente. Jeg måtte dra tidlig fordi jeg visste at jeg ville bli sittende fast i rushtrafikken.

Det var å hive i seg brødskive før vi satte oss i bilen. Hadde ikke tid til å lage ferdigmat heller.

Nå i ettertid når alt er over, skjønner jeg nesten ikke hvordan jeg holdt ut og dette var ikke den eneste aktiviteten han drev med. Han var med i korps også og der satt jeg styret og hadde ganske mye å gjøre. Dessuten hadde jeg et tredje barn som også drev med fritidsaktiviterer.

Jo jeg vet ihhvertfall hva tidsklemma er for noe.

Jeg vet nok masse om tidsklemma jeg også. Og jeg vet at det ikke er lett. Det jeg likevel prøvde å få frem her er at foreldre har et ansvar for hva barn spiser. Det er alt.

Hehe. Jeg kjenner at angsten griper meg bare jeg ser nedover denne tråden. Tror ikke jeg tør å lese den engang. Du skal ha poeng for forsøket da. Vektkritikk, mammakritikk og avkomkritikk er skumle, skumle veier å rote seg inn på;)

Den delen av tråden som SDD var med i, er langt mer saklig enn hovedinnlegget denne gangen

synes

Den delen av tråden som SDD var med i, er langt mer saklig enn hovedinnlegget denne gangen

synes

Godt å høre. Jeg har som sagt ikke engang lest den. Innlegget til SDD fikk meg til å tro at han fikk massivt med kjeft, men det var tydeligvis ikke tilfellet:)

Annonse

Men hvorfor skal vi tro at suksess i landslagsfotball er det eneste saliggjørende?

Hvem, utenom NFF, har sagt at fotball er så viktig?

En nasjon kan fint greie seg uten å ha sjans til å bli verdensmestre i fotball. Det gjelder for de aller, aller fleste land.

De nasjonene i Europa som hevder seg på topp internasjonalt i fotball, har også verdenstoppen i andre idretter. Her i Norge skal vi helst kvele andre idretter for å heve fotballen. Se bare på hva ishockey må slite med, eksempelvis.

Se hva nettavisene bruker krigstypene på nå: John Arne Riise har fått en smell i topplokket!

Heldigvis var ambulansen der etter bare noen minutter - i tilfelle noen tenkte den utenkelige tanken at han måtte vente på taxi eller (gudene forby!) sitte på venterommet.

Se hva nettavisene bruker krigstypene på nå: John Arne Riise har fått en smell i topplokket!

Heldigvis var ambulansen der etter bare noen minutter - i tilfelle noen tenkte den utenkelige tanken at han måtte vente på taxi eller (gudene forby!) sitte på venterommet.

Man kan virkelig lure... :-/

Gjest knutemor

Da har du altså ikke svaret på alt om sykdom!

Gutten har flere forskjellige sykdommer, men jeg vil ikke begynne med en forklaring her på åpent forum.

Hvilken gutt?

jeg har vel en følelse av at dette teamet handler mest om skyld og skam. Det er mye lettere å ty til en forklaring utenfor seg selv, enn å måtte innse at en selv har spist for usunt eller mosjonert for lite. Men hvorfor skal det være så skambelagt? Mange forklarer sin overvekt med spiseforstyrrelse, da blir det sykeliggjort.

jeg hadde selv en periode for noen år siden hvor jeg gikk veldig mye opp i vekt. Riktignok gikk jeg på en medisin som økte apetitten, men det som var utslagende var at jeg ikke tenkte over hva jeg dyttet i meg. Når jeg spiste søtsaker, hamburgere og pommes frittes hver dag, så legger en på seg om en ikke øker den fysiske aktiviteten ytterligere.

Jeg tror jeg har pissa i et rottereir. Å begynne å kritisere foreldre, og ikke minst påstå noe så hasardiøst som at de beste bør spille mot de beste i fotball, på et forum som dol, var å be om bråk.

Hver gang jeg klikker meg inn på "nye svar til meg" har jeg 5 nye svar. Nå ligger jeg rundt 15 etter, og det øker stadig.

Så: Jeg gir opp. Jeg har ikke tid til å gi dere gode svar, og da kan jeg like gjerne gi meg. Det går ikke an å gi tosetningssvar her, og flere timer med svar blir for drøyt.

Har du klart dette helt uten meg? ;-)

*imponert*

Med vennlig hilsen

Noen ord til fra meg: Det er nå en gang slik at det er veldig forskjellig hvor lystne barn (og voksne) er på mat. Noen barn har passelig apetitt, andre ikke.

Jeg har barn som nærmest synes det er kjedelig å spise, og stort sett vil bli ferdig så fort som mulig. Særlig ene barnet må jeg nærmest nøde til å spise litt mer enn han ofte gjør, jeg må minne han på at det er lenge til neste måltid. Noen ganger kan de dog legge ned store mengder mat.

Har venner med barn med motsatt innstilling; de elsker å spise og foreldre må gjerne bremse dem og spørre om de virkelig trenger en skive til...

Er vel unødvendig å si at våre barn er tynne som streker, mens deres barn har noen kilo ekstra.

Er bare glad for at jeg (i hvertfall foreløpig) slipper overvektsproblematikk - det må være en utfordring! Kunne ikke falle meg inn å gi andre velmente råd basert på egne erfaringer - til det er barn for forskjellige.

''Er bare glad for at jeg (i hvertfall foreløpig) slipper overvektsproblematikk - det må være en utfordring! Kunne ikke falle meg inn å gi andre velmente råd basert på egne erfaringer - til det er barn for forskjellige.''

Dette synes jeg var en av dagens beste kommentarer! Det blir som med mange andre forhold rundt barn; ofte liten grunn til å ta så mye ære selv for at ting går bra - og ofte grunn til å være forsiktig med kritikken til de som har unger som ikke utvikler seg like "perfekt" som andre. (Når det er sagt, så er jeg av de som tror det er viktig å forsøke å ta tak i barns vektproblemer så tidlig som mulig.)

Oi, oi, for en måte å omtale dem på - "blubbete" - "godmatrævv" - "ødelegge barnas liv"!

Man skal dessuten vokte seg vel for å synse for mye om dette, all den tid man som oftest vet for lite om hva som skjer i familien og hvordan de forholder seg til dette. Ens egne antagelser om hva som er "sannsynlig" årsaksforhold og innstilling i andre familier er ikke nok.

Når det er sagt, er det ikke ukjent at en del mødre (og fedre?) ikke ser at barnet er overvektig:

http://www.dagbladet.no/dinside/2006/03/21/461369.html

Nå har vel denne tråden sklidd ut, men jeg for min del tror foreldre er langt viktigere enn skoleidretten eller idrettslag.

Dol er et godt eksempel på hvor dårlig stilt det er med mange foreldre. Det går knapt en dag uten at det dukker opp fullstendig idiotiske (sorry språkbruken, men det er intet annet ord for dette enn idioti) tråder om vekt, vektnedgang og kosthold, og det som blir veldig synlig i disse trådene, både fra trådstarter og i svarene som gis, er at svært mange her ekstremt mangelfulle kunnskaper om kosthold.

Og dette er ene og alene foreldres feil. De siste 15 årene har vi blitt totalt bombardert med kostholdstips i media, og selv om det kan være vrient å skille klinten fra hveten i denne jungelen av tabloide kostholdsoverskrifter, går det mest essensielle igjen i nesten alt man leser om kosthold.

Selv det mest essensielle er det mange voksne mennesker som ikke forstår.

Og denne mangelen resulterer ikke kun i overvekt, som trådstarter er inne på. Det kan også resultere i sykdommer, selv om ungen utseendemessig ser fin ut (hva nå det betyr ...).

Men dette går også andre veien. Det ekstreme utseendefokuset i samfunnet er nok vel så skadelig for barn og unge som foreldre som propper unga fulle av vafler med majones, og også her påvirkes barn av oss voksne. Den utseendefikserte moren med voldsom fokus på eget og andres utseende, er nok et minst like stort problem som kostholdet med for mye og usunn mat, også hva overvekt angår, da mange blir overvektige fordi de har ødelagt forbrenninga på lavkaloridietter.

Hva idrett angår er jeg naturligvis helt uenig med deg. I Norge topper vi lagene alt for sent. Skal vi hevde oss i stor idrett, som f.eks. fotball, nytter det ikke å la de gode spille mot de dårligere til de er langt uti puberteten, men det er en annen diskusjon. ;)

''vafler med majones,''

Oi, dette er til og med verre enn Flisas pølser i vaffel!

Annonse

Din venninne har flere barn, men bare en er "overvektig". De har vel samme spisevaner og får like mye godterier? Da kan det være sykdom som slår ut på den ene. Eller hun har arvet mer ugunstige gen enn de andre. Eller er mer rolig etc.

Mine barnebarn spiser sunt; de får ikke engang lørdagsgodt, liker ikke brus, og spiser nesten aldri kaker. Likevel er ikke jenta like syltynn som mange jevnaldrende; hun er er både høyere og tyngre enn flere av vennene. Tror det er arv som har slått ut. Hadde hun spist usunnere, hadde hun kanskje vært tykk.

De barneidrettsutøverne jeg følger opp, betrakter brasilkampen i 1998 som like fjern som bronselaget i 1936. De var uansett ikke født da.

Fotballen vil klare seg selv om den blir litt mindre "breial" overfor smågutta. Det er rikelig nok gutter som ikke kan holdes unna fotballen hvis de ikke medisineres eller sperres inne.

Jeg er mora til en av dem. Denne uka har han tilbud om tre treninger og tre kamper.

''De barneidrettsutøverne jeg følger opp, betrakter brasilkampen i 1998 som like fjern som bronselaget i 1936. ''

*knegg*

Men hvorfor skal vi tro at suksess i landslagsfotball er det eneste saliggjørende?

Hvem, utenom NFF, har sagt at fotball er så viktig?

En nasjon kan fint greie seg uten å ha sjans til å bli verdensmestre i fotball. Det gjelder for de aller, aller fleste land.

De nasjonene i Europa som hevder seg på topp internasjonalt i fotball, har også verdenstoppen i andre idretter. Her i Norge skal vi helst kvele andre idretter for å heve fotballen. Se bare på hva ishockey må slite med, eksempelvis.

''Men hvorfor skal vi tro at suksess i landslagsfotball er det eneste saliggjørende?''

;-)

''Men en eller annen grunn må det være til at norske niåringer veier i gjennomsnitt 4 kg mer nå enn niåringene gjorde for 30 år siden? ''

Jeg anser manglende fysisk aktivitet som den viktigste faktoren. I tillegg har vi for lett tilgang til energitett mat.

''Jeg anser manglende fysisk aktivitet som den viktigste faktoren. ''

I artikkelen i linken under hevdes det: "Barn blir stillesittende av å være overvektige, ikke motsatt. Det mener britiske forskere."

http://www.nrk.no/helse_forbruk_og_livsstil/1.7208436

Noen ord til fra meg: Det er nå en gang slik at det er veldig forskjellig hvor lystne barn (og voksne) er på mat. Noen barn har passelig apetitt, andre ikke.

Jeg har barn som nærmest synes det er kjedelig å spise, og stort sett vil bli ferdig så fort som mulig. Særlig ene barnet må jeg nærmest nøde til å spise litt mer enn han ofte gjør, jeg må minne han på at det er lenge til neste måltid. Noen ganger kan de dog legge ned store mengder mat.

Har venner med barn med motsatt innstilling; de elsker å spise og foreldre må gjerne bremse dem og spørre om de virkelig trenger en skive til...

Er vel unødvendig å si at våre barn er tynne som streker, mens deres barn har noen kilo ekstra.

Er bare glad for at jeg (i hvertfall foreløpig) slipper overvektsproblematikk - det må være en utfordring! Kunne ikke falle meg inn å gi andre velmente råd basert på egne erfaringer - til det er barn for forskjellige.

''Har venner med barn med motsatt innstilling; de elsker å spise og foreldre må gjerne bremse dem og spørre om de virkelig trenger en skive til...

Er vel unødvendig å si at våre barn er tynne som streker, mens deres barn har noen kilo ekstra. ''

Og ekstra problematisk må det vel bli dersom man har én av hver sort i samme familie - vanskelig å sette ulike regler for barna OG gjennomføre dem?

Dette tenkte jeg på for noen år siden, da sønnen min ofte hadde med venner hjem på middag. En av dem var (og er) temmelig overvektig. Men problemet da han var hos oss, var at han heiv innpå masse mat innen min gutt hadde somlet seg ferdig med en brøkdel av matmengden som vennen satte i seg.

Jeg syntes ikke det var min jobb å begrense hans spising - iallfall ikke uten klare instruksjoner/oppfordringer om det fra foreldrene. Og jeg ville syntes det var ubehagelig å nekte han å ta litt mer når det var mat på bordet og vennen hans fortsatt satt og gumlet saaakte...

''Jeg anser manglende fysisk aktivitet som den viktigste faktoren. ''

I artikkelen i linken under hevdes det: "Barn blir stillesittende av å være overvektige, ikke motsatt. Det mener britiske forskere."

http://www.nrk.no/helse_forbruk_og_livsstil/1.7208436

De blir uten tvil mer stillesittende av å være overvektige, men jeg er overbevist om at dette er en form for spiraleffekt - det er sjelden at barn blir overvektige "over natten". Økt fysisk aktivitet gir også bedre apetittregulering for mange.

Det sies jo at blant annet skjermaktiviteter har gjort barns hverdag vesentlig mer stillesittende enn før. Derfor tror jeg det er uhyre viktig med gode muligheter for fysisk utfoldelse for barn og unge.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...