Blubbete og tykke unger

[Glimtipper]

''Har venner med barn med motsatt innstilling; de elsker å spise og foreldre må gjerne bremse dem og spørre om de virkelig trenger en skive til...

Er vel unødvendig å si at våre barn er tynne som streker, mens deres barn har noen kilo ekstra. ''

Og ekstra problematisk må det vel bli dersom man har én av hver sort i samme familie - vanskelig å sette ulike regler for barna OG gjennomføre dem?

Dette tenkte jeg på for noen år siden, da sønnen min ofte hadde med venner hjem på middag. En av dem var (og er) temmelig overvektig. Men problemet da han var hos oss, var at han heiv innpå masse mat innen min gutt hadde somlet seg ferdig med en brøkdel av matmengden som vennen satte i seg.

Jeg syntes ikke det var min jobb å begrense hans spising - iallfall ikke uten klare instruksjoner/oppfordringer om det fra foreldrene. Og jeg ville syntes det var ubehagelig å nekte han å ta litt mer når det var mat på bordet og vennen hans fortsatt satt og gumlet saaakte...

Nå tror jeg ikke mengdekontroll er den viktigste metoden for å gå ned i vekt. Jeg tror det handler om å spise riktig mat, slik at man føler seg mett og kroppen regulerer seg selv bedre.

Når det er sagt kan en løsning på problemet du skisserer (to forskjellige i familien) være å legge maten opp på fat på forhånd. Alle får en passe porsjon og tilbud om en halv porsjon til om man ikke blir mett. Så er det likt for alle, uten at noen føler seg stigmatisert

[Gjest knutemor]

Oi, oi, for en måte å omtale dem på - "blubbete" - "godmatrævv" - "ødelegge barnas liv"!

Man skal dessuten vokte seg vel for å synse for mye om dette, all den tid man som oftest vet for lite om hva som skjer i familien og hvordan de forholder seg til dette. Ens egne antagelser om hva som er "sannsynlig" årsaksforhold og innstilling i andre familier er ikke nok.

Når det er sagt, er det ikke ukjent at en del mødre (og fedre?) ikke ser at barnet er overvektig:

http://www.dagbladet.no/dinside/2006/03/21/461369.html

''Når det er sagt, er det ikke ukjent at en del mødre (og fedre?) ikke ser at barnet er overvektig:

''

Det blir vel litt på samme måte som foreldre som overhodet ikke tror at barnet sitt bråker i klasserommet eller smugrøyker i friminuttene eller har hatt sex. Alle tror jo best om sine egne barn.

Men i dette tilfelllet hvor trådstarter har sett barnet dytte i seg mye usunn mat i hverdagene så tror jeg mer på at det er det som har skapt overvektproblemene enn sjeldne syndromer som gir overvekt og som fritar familien for ansvar.

Min tante og barna har alltid vært overvektige. Det har alltid vært glade i god mat. Både min fetter og kusine var overvektige som barn. Det som "reddet" min kusine var at hun fikk hest og fikk mye å gjøre med den. Det medførte også at hun måtte sykle et stykke til stallen hver dag. Så hun har klart å holde vekta i sjakk.

[Gjest Elextra]

''Har venner med barn med motsatt innstilling; de elsker å spise og foreldre må gjerne bremse dem og spørre om de virkelig trenger en skive til...

Er vel unødvendig å si at våre barn er tynne som streker, mens deres barn har noen kilo ekstra. ''

Og ekstra problematisk må det vel bli dersom man har én av hver sort i samme familie - vanskelig å sette ulike regler for barna OG gjennomføre dem?

Dette tenkte jeg på for noen år siden, da sønnen min ofte hadde med venner hjem på middag. En av dem var (og er) temmelig overvektig. Men problemet da han var hos oss, var at han heiv innpå masse mat innen min gutt hadde somlet seg ferdig med en brøkdel av matmengden som vennen satte i seg.

Jeg syntes ikke det var min jobb å begrense hans spising - iallfall ikke uten klare instruksjoner/oppfordringer om det fra foreldrene. Og jeg ville syntes det var ubehagelig å nekte han å ta litt mer når det var mat på bordet og vennen hans fortsatt satt og gumlet saaakte...

''Og ekstra problematisk må det vel bli dersom man har én av hver sort i samme familie - vanskelig å sette ulike regler for barna OG gjennomføre dem?''

Ja, det kan ikke være så lett!

[Gjest Elextra]

Nå tror jeg ikke mengdekontroll er den viktigste metoden for å gå ned i vekt. Jeg tror det handler om å spise riktig mat, slik at man føler seg mett og kroppen regulerer seg selv bedre.

Når det er sagt kan en løsning på problemet du skisserer (to forskjellige i familien) være å legge maten opp på fat på forhånd. Alle får en passe porsjon og tilbud om en halv porsjon til om man ikke blir mett. Så er det likt for alle, uten at noen føler seg stigmatisert

''Når det er sagt kan en løsning på problemet du skisserer (to forskjellige i familien) være å legge maten opp på fat på forhånd. Alle får en passe porsjon og tilbud om en halv porsjon til om man ikke blir mett. Så er det likt for alle, uten at noen føler seg stigmatisert''

Men fungerer dette da? Mine barn kan spise en halv fiskekake og en liten potet en dag, for så å spise fire-fem ganger så mye dagen etter. Å porsjonere ut en gjennomsnittlig mengde hver dag hadde ikke fungert så bra, tror jeg. Men som sagt blir problemstillingen en annen når barna er tynne og jeg egentlig bare er glad for all den forholdsvis sunne maten de får i seg (de spiser ofte for lite og blir ganske raskt sultne igjen - uten å lære).

[morsan]

''Når det er sagt, er det ikke ukjent at en del mødre (og fedre?) ikke ser at barnet er overvektig:

''

Det blir vel litt på samme måte som foreldre som overhodet ikke tror at barnet sitt bråker i klasserommet eller smugrøyker i friminuttene eller har hatt sex. Alle tror jo best om sine egne barn.

Men i dette tilfelllet hvor trådstarter har sett barnet dytte i seg mye usunn mat i hverdagene så tror jeg mer på at det er det som har skapt overvektproblemene enn sjeldne syndromer som gir overvekt og som fritar familien for ansvar.

Min tante og barna har alltid vært overvektige. Det har alltid vært glade i god mat. Både min fetter og kusine var overvektige som barn. Det som "reddet" min kusine var at hun fikk hest og fikk mye å gjøre med den. Det medførte også at hun måtte sykle et stykke til stallen hver dag. Så hun har klart å holde vekta i sjakk.

Ja, i de aller flestte tilfellene er det jo en sammenheng mellom hva man spiser og hvor tynn eller tykk man er.

[morsan]

De blir uten tvil mer stillesittende av å være overvektige, men jeg er overbevist om at dette er en form for spiraleffekt - det er sjelden at barn blir overvektige "over natten". Økt fysisk aktivitet gir også bedre apetittregulering for mange.

Det sies jo at blant annet skjermaktiviteter har gjort barns hverdag vesentlig mer stillesittende enn før. Derfor tror jeg det er uhyre viktig med gode muligheter for fysisk utfoldelse for barn og unge.

Jeg er absolutt ikke uenig i det.

[morsan]

Nå tror jeg ikke mengdekontroll er den viktigste metoden for å gå ned i vekt. Jeg tror det handler om å spise riktig mat, slik at man føler seg mett og kroppen regulerer seg selv bedre.

Når det er sagt kan en løsning på problemet du skisserer (to forskjellige i familien) være å legge maten opp på fat på forhånd. Alle får en passe porsjon og tilbud om en halv porsjon til om man ikke blir mett. Så er det likt for alle, uten at noen føler seg stigmatisert

I noen tilfeller tror jeg mengdekontroll absolutt kan ha noe for seg, som når f eks dette barnet i 7-årsalderen kunne sette til livs 4-5 fullstappede tacoskjell til middags. Det er jo mer enn mannen min spiser! ;-)

Nå kan jo barn og ungdommer som vokser og beveger seg mye ofte tåle å spise mye - husker at jeg innimellom kunne spise 5-7 brødskiver til frokost i den verste vokseperioden (puperteten).

Utporsjonering kan kanskje fungere. Og denne vennen er, i likhet med min gutt, eneste barnet i familien. Da er det ingen andre barn å ta hensyn til.

Og hvis disse to guttene hadde vært i samme familie hele tiden kunne det kanskje ha funket, fordi de var vant med det.

Men hadde jeg utporsjonert mat til dem slik som forholdet var, hadde vennen spist opp på null komma svisj og dermed indirekte påvirket mitt barn til å påstå seg mett, selv om han ville ha spist mye mer dersom ikke det andre barnet tydelig var ferdig med måltidet...

[Glimtipper]

''Når det er sagt kan en løsning på problemet du skisserer (to forskjellige i familien) være å legge maten opp på fat på forhånd. Alle får en passe porsjon og tilbud om en halv porsjon til om man ikke blir mett. Så er det likt for alle, uten at noen føler seg stigmatisert''

Men fungerer dette da? Mine barn kan spise en halv fiskekake og en liten potet en dag, for så å spise fire-fem ganger så mye dagen etter. Å porsjonere ut en gjennomsnittlig mengde hver dag hadde ikke fungert så bra, tror jeg. Men som sagt blir problemstillingen en annen når barna er tynne og jeg egentlig bare er glad for all den forholdsvis sunne maten de får i seg (de spiser ofte for lite og blir ganske raskt sultne igjen - uten å lære).

Det er da bare å gi nok mat hver gang Om det er greit at de spiser fem fiskekaker, så gir du tre første gangen og to til om de fremdeles er sultne osv.

[Glimtipper]

I noen tilfeller tror jeg mengdekontroll absolutt kan ha noe for seg, som når f eks dette barnet i 7-årsalderen kunne sette til livs 4-5 fullstappede tacoskjell til middags. Det er jo mer enn mannen min spiser! ;-)

Nå kan jo barn og ungdommer som vokser og beveger seg mye ofte tåle å spise mye - husker at jeg innimellom kunne spise 5-7 brødskiver til frokost i den verste vokseperioden (puperteten).

Utporsjonering kan kanskje fungere. Og denne vennen er, i likhet med min gutt, eneste barnet i familien. Da er det ingen andre barn å ta hensyn til.

Og hvis disse to guttene hadde vært i samme familie hele tiden kunne det kanskje ha funket, fordi de var vant med det.

Men hadde jeg utporsjonert mat til dem slik som forholdet var, hadde vennen spist opp på null komma svisj og dermed indirekte påvirket mitt barn til å påstå seg mett, selv om han ville ha spist mye mer dersom ikke det andre barnet tydelig var ferdig med måltidet...

Nå er vel neppe søsken til enhver tid like opptatt av å være ferdig med spisingen til samme tid som venner. Uansett er løsningen enkel - man sitter til alle er ferdige, så kan heller de voksne regulere sin spise-hastighet når de ser det nødvendig.

[ShitDiddelyDo]

Har du klart dette helt uten meg? ;-)

*imponert*

Med vennlig hilsen

Tror det er bra du ikke var her, for noe sier meg at du hadde rukket en del innlegg mot min fotballfilosofi.

[ShitDiddelyDo]

''vafler med majones,''

Oi, dette er til og med verre enn Flisas pølser i vaffel!

Pølse i vaffel er vanlig i Østfold. Absurd men sant.

[morsan]

Pølse i vaffel er vanlig i Østfold. Absurd men sant.

I know - høres helt for j... ut! :-)

Husker forresten jeg så hun matlagings-Wenche på TV2 en gang snakke om "mer spennende matpakker" til barn, og ett forslag var vaffel laget på røre tilsatt skinkestrimler og revet ost!

[org]

Jeg er fra Sunnmøre - så her sier vi godmatræv

I "min" del av Trøndelag også! :-)

[Gjest kvinnelige former]

I "min" del av Trøndelag også! :-)

Ja, jeg skulle til å si og mene at de sier det noen steder i trøndelag og :-)

[Lisabeth]

Jeg sier slett ikke at vi skal gjøre ingenting, jeg sier at fotballen ikke trenger å suge til seg alle smågutta på heltid fra de er 8 år, men godta at noen _også_ går langrenn eller spiller håndball eller løper orientering, til de finner utav ting og uansett må bestemme seg i tenårene.

Jeg tror ikke hovedproblemet til landslaget er at de trente for få timer i 9-årsalderen. Da får man heller sørge for at de får utdannede trenere i stedet for brølende pappaer.

Du har hatt mange gode argumenter og innspill om barneidrett i tråden her :-)

Flott, kan ikke si meg mer enig!

[Gjest Aimabel]

Jeg er enig med deg at for mange foreldre prioriterer andre ting enn ordentlig mat. Det blir for mye ferdigmat, også hos norske foreldre.

Jeg har mange oppskrifter som kun tar 20-30 minutter å lage - og såpass tid må man da kunne avse. Hvis ikke har man ikke, som du er inne på, tid til å ha barn.

Tips til sunn middag på tre minutter: Fiskekaker, fullkornsris (kok en svær porsjon og frys i mindre porsjoner i frysern) Varmes i mikroen, mens du setter frem og skjærer opp litt friske grønnsaker eller slenger frem en pakke tomater. Det tar kortere tid enn grandis. INGEN unnskyldning at man ikke har tid til å spise sunt.