Drittlei vektdiskusjoner

[Gjest barn er også forskjellige]

Dere som lirer av dere at foreldre ikke bryr seg om at ungene blir overvektige, TROR dere virkelig at vi utbasunerer til DERE at vi jobber med saken? Det er da det siste jeg ville finne på å gjøre!!! Den viktigste kriteriet for å få friske unger på sikt, er uansett å sørge for at de har et godt selvbilde og lærer å ta vare på seg selv. ER dere virkelig så dumme at dere tror vi oppnår det ved å fokusere på vektproblemene overfor dere andre??

Spar dere kommentarer om at foreldre ikke GJØR noe. Det vet dere ikke noe om, ikke en gang om dere er blant de aller, aller nærmeste.

Jeg er i den situasjonen at jeg har en datter som begynner å bli overvektig UTEN at hun spiser mye. Hun spiser mindre enn noen andre barn på hennes alder, hun har med seg en brødskive og en frukt på skolen + vann, og hvis jeg er heldig, har hun spist den ene halve skiven og frukten når hun kommer hjem. Hun spiser max et knekkebrød eller en 0.1% Youplait yoghurt til frokost, til middag spiser hun en kvart potet, og kjøtt/fisk tilsvarende 3/4 - 1 fiskekake.

Hun går eller sykler 4 km hver dag, og danser en gang i uken. I tillegg er vi stort sett på tur eller i svømmehallen hver helg.

Likevel legger hun på seg. Tror dere ikke vi GJØR noe med det? Fortell oss hva mer vi KAN gjøre, da?

Takket være folk som dere, begynner barnet mitt å få dårlig selvbildet. Kun pga holdninger folk har til overvektige.

Kanskje er forbrenningen hennes på sparebluss, men prøv å trykke i en 10åring mat, når hun ikke klarer å få ned en eneste bit til. Enkelt??

Hun ER en søtmons, men hun FÅR bare godteri på lørdager. Da får hun mengde a la 3 fox (altså 6 karameller). Det er IKKE det hun blir overvektig av.

Dessert har vi aldri, brus har vi aldri, søtt pålegg har vi aldri.

Jeg tror barneovervekt i mange tilfeller skyldes noe helt annet enn lite aktivitet og dårlig mat. Jeg tror rett og slett en del mennesker ikke tåler den livsformen og kostholdet som er vanlig nå for tida.

Jeg var som min datter selv, da jeg var liten. Jeg fikk et overvektsproblem, som det har tattt meg år å komme ut av. Da med fullstendig omlegging av kosthold, til lavkarbo. Men det er tøft å kjøre barnet ditt på lavkarbo, når hun i utgangspunktet ikke er glar i mat. Og det er tøft å skille seg ut på matfronten.

Spar meg for pisspreik om late foreldre og matmonser til unger. Det ER ikke alltid det som er årsaken til at folk legger på seg. Og det er en underkjent sannhet, rett og slett.

SDD, frosken, andre som kan noe om dette - jeg vil GJERNE ha råd!

[Gjest Mintina]

1 skive brød og litt frukt???? 6 karameller til lørdagsgodt??? ååå kjære vene...

[Gjest Malina S]

Jeg har hørt at også barn får god hjelp på Lindberg klinikken.

[Sør]

Hei,

Først en liten "aside":

Det er undersøkelser som viser at veldig mange foreldre (du er åpenbart ikke én av dem) totalt undervurderer vekten på egne barn. Altså, en slags "motsatt anoreksi", men det gjelder ungene. Så selv om ungene faktisk ER tildels *veldig* overvektige, så er foreldrene helt overbevist om at de er normalvektige.

(Som sagt, det gjelder åpenbart ikke deg, men det er en forklaring på hvorfor akkurat den problemstillingen blir diskutert.)

====

Du har helt rett i at dere må passe på så ikke ungen får komplekser, og spiseforstyrrelser. Det er veldig alvorlig, og kan være virkelig vanskelig å bli kvitt.

Har du snakket med legen for å undersøke om hun er hypotyroid (lavt stoffskifte), eller lignende? Snakk med legen om hva som kan være årsaken.

Undersøkelser viser jo også at de som er overvektige som barn ofte forblir det resten av livet, så det er jo verd å gjøre noe, men selvsagt alltid med tanke på selvbildet hennes.

Jeg tror ikke lavkarbo for barn er noen god idé. Det er ikke engang testet ordentlig for voksne, og langt mindre for barn.

Med vennlig hilsen

[Gjest AtHomeMom]

Du er åpentbart ikke en av de foreldrene som kritiseres, men vi kan bare ikke se bort fra at mange foreldre med overvektige barn er totalt likegyldige til å gjøre noe med det.

At kroppshysteriet er helt ute av kontroll, er jeg helt enig med deg i, og det er trist at folk skal få dårlig selvtillitt pga hvordan de ser ut - men fra et helsemessig perspektiv så er det uansett viktig å sette fokus på. Men som sagt, du gjør åpenbart en veldig god jobb med din datter, ergo er det ikke deg som kritiseres.

[frosken]

Jeg tror jeg ville forsøkt å få drøftet dette med en lege eller ernæringsfysiolog som er flinke med barn og evt. overvekt. Du sier at hun bare er i startfasen til å legge litt på seg, og i såfall vil hun ikke kvalifisere for hjelp i de særegne oppleggene for barn med stor overvekt i regi av helsevesenet. Tror jeg ville ha vurdert å kontakte f.eks. http://www.drhexeberg.no/

Jeg tror ikke barn skal gå på noen form for ekstrem diett, men det mulig at hun kunne hatt nytte av en moderat lavkarbodiett - noe jeg i såfall ville ha gjennomført i samarbeid med en erfaren lege.

Det er trist at det er knyttet såpass mye stigma til overvekt hos barn og unge.

[Gjest barn er også forskjellige]

1 skive brød og litt frukt???? 6 karameller til lørdagsgodt??? ååå kjære vene...

Kjære vene kan du gjerne si. Og for all del, vi begrenser ikke maten hun spiser. Jeg tror hun med fordel kunne spist mer, og kanskje unngått "sparebluss", kanskje uten at hun hadde lagt på seg mer. Men når hun legger på seg til tross for det lille inntaket, KAN vi ikke kjøre på med lørdagsgodteri, selv om 3 fox kanskje høres veldig lite ut.

Og ALLE i familien får samme mengde godteri, naturligvis. Det er ikke sånn at hun får 3 fox mens de andre får mer. I tillegg har vi gjerne et fat med oppskåret frukt og/eller grønnsaker med youhurt-dip.

[Gjest paranøtt]

Hvis hun spiser så lite som du sier og allikevel legger på seg ville jeg ha sjekket med lege om hun kan ha lavt stoffskifte.

Det er en sammenheng mellom matinntak og vektøkning.

Man legger ikke på seg med mindre man spiser mer enn kroppen forbruker.

[ShitDiddelyDo]

Jeg tror jeg ville snakket med en lege for å utelukke et eller annet unormalt. Hvis det ikke er noe unormalt ville jeg kanskje snakket med en ernæringsutdannet med kunnskap om barn.

Ungen kan ikke jeg stort om, men siden hun både er i aktivitet og spiser normalt, kan det kanskje være noe hormongreier hun senere vokser av seg?

Ellers er alle ulike, og det trenger ikke nødvendigvis være noe galt, eller dere som gjør noe galt. Noen kan spise hva de vil uten å legge på seg, men dette går også andre veien. Noen legger på seg lettere enn andre.

Når det gjelder raseriet i innlegget er jeg helt enig. Det er flaut å se hvordan voksne uttaler seg om barn, og her sikkert de samme voksne som synes mobbing er trist. Det er ikke rart unger får dårlige holdninger.

[Mammantil3]

Dette er ikke normalen, og det vet du.

Hvis dere ikke allerede har gjort det, så må du ta med barnet til legen. Det må tas blodprøver for å utelukke sykdommer.

En ernæringsfysiolog er nok også på sin plass å kontakte om ikke blodprøver/undersøkelser viser noe.

[Gjest en blir ikke feit av for lite mat]

Enten så har du ett lureinnlegg, eller så burde både du og din datter ta dere en tur til legen. Be om en lang samtale, da din datter bør sjekkes grundig.

Du vet selv at din datter spiser for lite, en legger ikke på seg av det lille du skriver at hun spiser. Uansett hva som feiler henne, så kan en ikke klare å bli lubbete av det lille hun spiser.

[Gjest barn er også forskjellige]

Enten så har du ett lureinnlegg, eller så burde både du og din datter ta dere en tur til legen. Be om en lang samtale, da din datter bør sjekkes grundig.

Du vet selv at din datter spiser for lite, en legger ikke på seg av det lille du skriver at hun spiser. Uansett hva som feiler henne, så kan en ikke klare å bli lubbete av det lille hun spiser.

Innlegget ditt er et stjerneeksempel på hvordan folk tror kroppen funker og at overvekt er noe alle kan unngå bare de spiser lite nok, at det er rein matematikk.

Min datter er akkurat som jeg var på den alderen, jeg begynte å legge på meg på omtrent samme alder. Moren min har allid bedyret at hun ikke begrep hvorfor jeg la på meg, for jeg spiste jo "ingenting" - noe jeg egentlig trodde var vrøvl, helt til jeg nå opplever det selv med min datter. Hun tok meg med til flere leger som tok prøver som viste at alt var i orden, den eneste hjelpen hun fikk, var beskjed om å slutte å gi meg så mye mat. Det var fortvilende for henne. naturligvis.

Samme desperasjonen opplever jeg med min datter nå. Vi har naturligvis fått sjekket stoffskiftet hennes og tatt de blodprøvene man visstnok kan ta, og alt er, heldigvis, helt i orden.

Det er noen som kan spise alt de vil og ikke legge på seg. Jeg tror det også er noen som nærmest ikke kan spise i det hele tatt, uten å legge på seg, og at både min datter og jeg er av den sorten. Jeg har løst mitt problem som voksen, men da med en ganske streng lavkarbo-diett, og lange perioder i ketose. Sånt kan man ikke utsette barn for.

Men jeg skal forsøke å kontakte dr. hexeberg, slik frosken foreslår. Kanskje de der kan hjelpe oss med en variant av lavkarbo som passer for barn.

[Gjest barn er også forskjellige]

Dette er ikke normalen, og det vet du.

Hvis dere ikke allerede har gjort det, så må du ta med barnet til legen. Det må tas blodprøver for å utelukke sykdommer.

En ernæringsfysiolog er nok også på sin plass å kontakte om ikke blodprøver/undersøkelser viser noe.

Vi har tatt blodprøver, og alt er heldigvis normalt. Ernæringsfysiolog tror jeg ikke hjelper oss - jeg kan svært mye om kosthold etter å ha vært klient hos ernæringsfysiologer selv, og også etter å ha deltatt på rehabilitering for overvektige på friskvernklinikken, og jeg vet hva hun får i seg, hva som trigger blodsukkeret, og hvordan hun bør spise - i teorien. Hun spiser ikke usunt, men hun spiser lite.Og det er vanskelig å få henne til å spise mer.

Jeg vet ikke hva du mener med at vi ikke er normalen. Jeg tror det er atskillig flere foreldre som fortviles over sine barns overvekt, enn det er foreldre som gir blaffen, selv om det kan virke sånn for folk rundt.

[Gjest barn er også forskjellige]

Jeg tror jeg ville snakket med en lege for å utelukke et eller annet unormalt. Hvis det ikke er noe unormalt ville jeg kanskje snakket med en ernæringsutdannet med kunnskap om barn.

Ungen kan ikke jeg stort om, men siden hun både er i aktivitet og spiser normalt, kan det kanskje være noe hormongreier hun senere vokser av seg?

Ellers er alle ulike, og det trenger ikke nødvendigvis være noe galt, eller dere som gjør noe galt. Noen kan spise hva de vil uten å legge på seg, men dette går også andre veien. Noen legger på seg lettere enn andre.

Når det gjelder raseriet i innlegget er jeg helt enig. Det er flaut å se hvordan voksne uttaler seg om barn, og her sikkert de samme voksne som synes mobbing er trist. Det er ikke rart unger får dårlige holdninger.

Takk for svar, og for forståelsen!

[Gjest barn er også....]

Hvis hun spiser så lite som du sier og allikevel legger på seg ville jeg ha sjekket med lege om hun kan ha lavt stoffskifte.

Det er en sammenheng mellom matinntak og vektøkning.

Man legger ikke på seg med mindre man spiser mer enn kroppen forbruker.

Hun har ikke lavt stoffskifte, det har vi sjekket. Er glad for det, da

[Gjest barn er også forskjellige]

Jeg tror jeg ville forsøkt å få drøftet dette med en lege eller ernæringsfysiolog som er flinke med barn og evt. overvekt. Du sier at hun bare er i startfasen til å legge litt på seg, og i såfall vil hun ikke kvalifisere for hjelp i de særegne oppleggene for barn med stor overvekt i regi av helsevesenet. Tror jeg ville ha vurdert å kontakte f.eks. http://www.drhexeberg.no/

Jeg tror ikke barn skal gå på noen form for ekstrem diett, men det mulig at hun kunne hatt nytte av en moderat lavkarbodiett - noe jeg i såfall ville ha gjennomført i samarbeid med en erfaren lege.

Det er trist at det er knyttet såpass mye stigma til overvekt hos barn og unge.

Hun er langt fra å passe inn i de overvektsprogrammene for barn, heldigvis. Det er et begynnende problem. Jeg tror jeg skal ta kontakt med dr hexeberg. Takk for rådet!

[Gjest barn er også forskjellige]

Du er åpentbart ikke en av de foreldrene som kritiseres, men vi kan bare ikke se bort fra at mange foreldre med overvektige barn er totalt likegyldige til å gjøre noe med det.

At kroppshysteriet er helt ute av kontroll, er jeg helt enig med deg i, og det er trist at folk skal få dårlig selvtillitt pga hvordan de ser ut - men fra et helsemessig perspektiv så er det uansett viktig å sette fokus på. Men som sagt, du gjør åpenbart en veldig god jobb med din datter, ergo er det ikke deg som kritiseres.

Greit nok at vi ikke er blant de som kritiseres, Men er det egentlig noen som VET hva e foreldrene som kritiseres faktisk gjør? Det er jo ingen som vet hva vi gjør i forhold til vår datter - det kan godt hende folk tror vi gir blaffen, og det gjør vi ikke i nærheten av å gjøre!

[Gjest barn er også forskjellige]

Hei,

Først en liten "aside":

Det er undersøkelser som viser at veldig mange foreldre (du er åpenbart ikke én av dem) totalt undervurderer vekten på egne barn. Altså, en slags "motsatt anoreksi", men det gjelder ungene. Så selv om ungene faktisk ER tildels *veldig* overvektige, så er foreldrene helt overbevist om at de er normalvektige.

(Som sagt, det gjelder åpenbart ikke deg, men det er en forklaring på hvorfor akkurat den problemstillingen blir diskutert.)

====

Du har helt rett i at dere må passe på så ikke ungen får komplekser, og spiseforstyrrelser. Det er veldig alvorlig, og kan være virkelig vanskelig å bli kvitt.

Har du snakket med legen for å undersøke om hun er hypotyroid (lavt stoffskifte), eller lignende? Snakk med legen om hva som kan være årsaken.

Undersøkelser viser jo også at de som er overvektige som barn ofte forblir det resten av livet, så det er jo verd å gjøre noe, men selvsagt alltid med tanke på selvbildet hennes.

Jeg tror ikke lavkarbo for barn er noen god idé. Det er ikke engang testet ordentlig for voksne, og langt mindre for barn.

Med vennlig hilsen

Det stemmer sikkert at en del mennesker har tendens til å undervurdere sine barns vekt. Men jeg tror ikke man kan vite hvilke foreldre som gjør eller ikke gjør det, bare av å se på den.

Datteren min er sjekket for lavt stoffskifte, men det er heldigvis helt normalt. Jeg heller mer til at verken hun eller jeg tåler dagens vanlige kosthold særlig godt, og altså nærmest legger på oss uansett hva og hvor mye vi spiser. Unntaket for meg, er altså lavkarbomat. Jeg har på følslesn at det samme gjelder henne, men som du sier, er ikk lavkarbo noe man setter barn på sånn uten videre.

[Gjest barn er også forskjellige]

Jeg har hørt at også barn får god hjelp på Lindberg klinikken.

Takk for tips!

[Sør]

Det stemmer sikkert at en del mennesker har tendens til å undervurdere sine barns vekt. Men jeg tror ikke man kan vite hvilke foreldre som gjør eller ikke gjør det, bare av å se på den.

Datteren min er sjekket for lavt stoffskifte, men det er heldigvis helt normalt. Jeg heller mer til at verken hun eller jeg tåler dagens vanlige kosthold særlig godt, og altså nærmest legger på oss uansett hva og hvor mye vi spiser. Unntaket for meg, er altså lavkarbomat. Jeg har på følslesn at det samme gjelder henne, men som du sier, er ikk lavkarbo noe man setter barn på sånn uten videre.

''Det stemmer sikkert at en del mennesker har tendens til å undervurdere sine barns vekt. Men jeg tror ikke man kan vite hvilke foreldre som gjør eller ikke gjør det, bare av å se på den.''

Helt enig at man ikke kan vite hvilke individer (med mindre man ser at ungene bare spiser usunn mat), men problemomfanget er så stort, og så mange barn lider under overvekt, at jeg tror faktisk at de (relativt få) som gjør noe må finne seg i diskusjonen. Ikke for "egen del", men fordi det er så viktig for så mange *andre* barn at dette diskuteres.

''Datteren min er sjekket for lavt stoffskifte, men det er heldigvis helt normalt. Jeg heller mer til at verken hun eller jeg tåler dagens vanlige kosthold særlig godt, og altså nærmest legger på oss uansett hva og hvor mye vi spiser. Unntaket for meg, er altså lavkarbomat. Jeg har på følslesn at det samme gjelder henne, men som du sier, er ikk lavkarbo noe man setter barn på sånn uten videre.''

Jeg er selvsagt glad hun ikke har lavt stoffskifte, samtidig som det hadde vært en meget enkel løsning på problemstillingen (misforstå meg rett).

Jeg tror ikke "dagens vanlige kosthold" er så forskjellig fra tidligere, annet enn at den er mer variert og sunnere. Før gikk det ofte på "sild og poteter"! ;-)

Med vennlig hilsen