Drittlei vektdiskusjoner

[Mammantil3]

Vi har tatt blodprøver, og alt er heldigvis normalt. Ernæringsfysiolog tror jeg ikke hjelper oss - jeg kan svært mye om kosthold etter å ha vært klient hos ernæringsfysiologer selv, og også etter å ha deltatt på rehabilitering for overvektige på friskvernklinikken, og jeg vet hva hun får i seg, hva som trigger blodsukkeret, og hvordan hun bør spise - i teorien. Hun spiser ikke usunt, men hun spiser lite.Og det er vanskelig å få henne til å spise mer.

Jeg vet ikke hva du mener med at vi ikke er normalen. Jeg tror det er atskillig flere foreldre som fortviles over sine barns overvekt, enn det er foreldre som gir blaffen, selv om det kan virke sånn for folk rundt.

Det jeg mente med "normalen"-uttalelsen var at det er ikke slik unger flest blir overvektige.

Jeg tror nok at endel foreldre fortviles over barnas overvekt, men ikke evner/orker/kan/greier å gjøre noe med det. Man skal jo ikke være rakettforsker for å forstå at et barn som er kraftig overvektig ikke skal ha 5 skiver med nugatti i lunsjboksen på skolen - og saft å drikke til.

De færreste er som deg, og jeg synes oppriktig synd på dere. Jeg håper verden har gått framover fra da du var liten, og at det i dag er mulig å både finne ut hva som ikke er i harmoni i kroppen hennes, og hva man kan gjøre med det.

Dere bør absolutt henvises videre, dette er ikke noe for fastlegen. Frosken har muligens noen konkrete navn, jeg ville ha prøvd det meste for å hjelpe henne.

Lykke til!

[Gjest barn er også forskjellige]

''Det stemmer sikkert at en del mennesker har tendens til å undervurdere sine barns vekt. Men jeg tror ikke man kan vite hvilke foreldre som gjør eller ikke gjør det, bare av å se på den.''

Helt enig at man ikke kan vite hvilke individer (med mindre man ser at ungene bare spiser usunn mat), men problemomfanget er så stort, og så mange barn lider under overvekt, at jeg tror faktisk at de (relativt få) som gjør noe må finne seg i diskusjonen. Ikke for "egen del", men fordi det er så viktig for så mange *andre* barn at dette diskuteres.

''Datteren min er sjekket for lavt stoffskifte, men det er heldigvis helt normalt. Jeg heller mer til at verken hun eller jeg tåler dagens vanlige kosthold særlig godt, og altså nærmest legger på oss uansett hva og hvor mye vi spiser. Unntaket for meg, er altså lavkarbomat. Jeg har på følslesn at det samme gjelder henne, men som du sier, er ikk lavkarbo noe man setter barn på sånn uten videre.''

Jeg er selvsagt glad hun ikke har lavt stoffskifte, samtidig som det hadde vært en meget enkel løsning på problemstillingen (misforstå meg rett).

Jeg tror ikke "dagens vanlige kosthold" er så forskjellig fra tidligere, annet enn at den er mer variert og sunnere. Før gikk det ofte på "sild og poteter"! ;-)

Med vennlig hilsen

Med "dagens vanlige kosthold", så mener jeg vel strengt tatt norsk kosthold etter 1945 Jeg la på meg med kosthold anno 70-tallet, og min tante la faktisk på seg på kostholdet rett etter krigen. Det hadde jeg nesten helt glemt.

[Gjest barn er også forskjellige]

Det jeg mente med "normalen"-uttalelsen var at det er ikke slik unger flest blir overvektige.

Jeg tror nok at endel foreldre fortviles over barnas overvekt, men ikke evner/orker/kan/greier å gjøre noe med det. Man skal jo ikke være rakettforsker for å forstå at et barn som er kraftig overvektig ikke skal ha 5 skiver med nugatti i lunsjboksen på skolen - og saft å drikke til.

De færreste er som deg, og jeg synes oppriktig synd på dere. Jeg håper verden har gått framover fra da du var liten, og at det i dag er mulig å både finne ut hva som ikke er i harmoni i kroppen hennes, og hva man kan gjøre med det.

Dere bør absolutt henvises videre, dette er ikke noe for fastlegen. Frosken har muligens noen konkrete navn, jeg ville ha prøvd det meste for å hjelpe henne.

Lykke til!

Jeg har heller ikke tro på fastlegen her, nei. Jeg har egentlig vært helt rådvill, siden jeg i utgangspunktet har avskrevet enhver form for "lavkarbo". Kanskje jeg må revurdere det, selv om det ikke er snakk om at hun skal ha det så strengt som jeg i perioder har hatt det.

Nå er hun ikke svært overvektig heller, heldigvis. Samtidig så tror jeg fastlegen min ser på meg som hysterisk nettopp fordi jeg er så opptatt av det, når han selv bare kaller det "valpefett", og at han derfor ikke tar meg helt alvorlig. Men jeg vet jo av egen erfaring at valpefett fort blir noe helt annet enn det, hvis det ikke blir tatt tak i raskt.

Nugatti og saft.... jeg lar meg faktisk fremdeles sjokkere over at folk lar ungene ha med seg sånt i matpakken, uansett hvor slanke de er. Men jeg vet jo at det skjer.

[Sør]

Med "dagens vanlige kosthold", så mener jeg vel strengt tatt norsk kosthold etter 1945 Jeg la på meg med kosthold anno 70-tallet, og min tante la faktisk på seg på kostholdet rett etter krigen. Det hadde jeg nesten helt glemt.

En mulighet er kanskje at kroppen er satt i sparebluss av en eller annen årsak. Det er mulig at litt mer fysisk aktivitet enn å sykle/gå 4 km i noen dager får den i gang. Jeg vet ikke, men det er jo noe man kan forsøke (svømming, for eksempel), for å se om det hjelper.

Med vennlig hilsen

[Gjest barn er også forskjellige]

En mulighet er kanskje at kroppen er satt i sparebluss av en eller annen årsak. Det er mulig at litt mer fysisk aktivitet enn å sykle/gå 4 km i noen dager får den i gang. Jeg vet ikke, men det er jo noe man kan forsøke (svømming, for eksempel), for å se om det hjelper.

Med vennlig hilsen

I følge de ernæringsfysiologene jeg hadde kontakt med på friskvern, så kom kroppen i sparebluss når det ble for stort avvik mellom inntak av energi og forbrenning. Kroppen kan faktisk komme i sparebluss selv om man spiser mye, dersom man også trener mye. Dersom sparebluss er problemet, vil sannsynligvis mer aktivitet forsterke dette, dersom hun ikke begynner å spise mer. Det er i alle fall det jeg ble fortalt.

[Sør]

I følge de ernæringsfysiologene jeg hadde kontakt med på friskvern, så kom kroppen i sparebluss når det ble for stort avvik mellom inntak av energi og forbrenning. Kroppen kan faktisk komme i sparebluss selv om man spiser mye, dersom man også trener mye. Dersom sparebluss er problemet, vil sannsynligvis mer aktivitet forsterke dette, dersom hun ikke begynner å spise mer. Det er i alle fall det jeg ble fortalt.

Ja, hun må også spise mer. Helt enig.

Med vennlig hilsen

[AAA]

Enten så har du ett lureinnlegg, eller så burde både du og din datter ta dere en tur til legen. Be om en lang samtale, da din datter bør sjekkes grundig.

Du vet selv at din datter spiser for lite, en legger ikke på seg av det lille du skriver at hun spiser. Uansett hva som feiler henne, så kan en ikke klare å bli lubbete av det lille hun spiser.

Nå kommer du antagelig til å hogge hodet av meg, men..... Er du SIKKER på at du har kontroll på hva hun spiser?

Det du beskriver minner meg om datteren til en slekning av meg. Hun begynte å legge på seg rundt tiårsalderen, og ingen forsto noe, for jenta spiste jo nesten ikke noe.

Bortsett fra at det gjorde hun. Det var softis og boller og brus og jeg vet ikke hva på kjøpesenteret, og masse mat når hun var hos venner. Foreldrene var rimelig sjokkskada da de fant ut.

[Mammantil3]

Jeg har heller ikke tro på fastlegen her, nei. Jeg har egentlig vært helt rådvill, siden jeg i utgangspunktet har avskrevet enhver form for "lavkarbo". Kanskje jeg må revurdere det, selv om det ikke er snakk om at hun skal ha det så strengt som jeg i perioder har hatt det.

Nå er hun ikke svært overvektig heller, heldigvis. Samtidig så tror jeg fastlegen min ser på meg som hysterisk nettopp fordi jeg er så opptatt av det, når han selv bare kaller det "valpefett", og at han derfor ikke tar meg helt alvorlig. Men jeg vet jo av egen erfaring at valpefett fort blir noe helt annet enn det, hvis det ikke blir tatt tak i raskt.

Nugatti og saft.... jeg lar meg faktisk fremdeles sjokkere over at folk lar ungene ha med seg sånt i matpakken, uansett hvor slanke de er. Men jeg vet jo at det skjer.

Bare en tanke: har ei venninne som har to barn, og både hun og ungene har PCO (heter det det? Altså, har PCO? Venninnen min slet med å få barn, bl.a., pga. denne PCO'en og det gav ukontrollert vektøkning. Begge ungene ble undersøkt da de var rimelig små såvidt jeg husker, siden de begge var veldig tydelig overvektige selv om de ikke fikk usunn mat.)

Fastlegen må henvise til ekspertisen i et slik tilfelle.

Ser noen lenger opp spør om du virkelig vet at det du beskriver er det hun får i seg. Jeg husker ikke lenger alderen på ditt barn, men det er også en problematikk man etterhvert får, når ungene blir mer hjemme alene, disponerer egne penger osv.

Noen barns matpakker er av sorten man ikke tror på. Kaker, kjeks og sjokolade (!) er hverdagsmatpakken. Og skal klassen på tur tar det av. Det er tatt opp på foreldremøte etter foreldremøte, og svaret er "ungene må få kose seg litt". Ja-ja. Det er jo ikke sunt å spise sånn selv om man er normalvektig heller.

[Gjest barn er også forskjellige]

Bare en tanke: har ei venninne som har to barn, og både hun og ungene har PCO (heter det det? Altså, har PCO? Venninnen min slet med å få barn, bl.a., pga. denne PCO'en og det gav ukontrollert vektøkning. Begge ungene ble undersøkt da de var rimelig små såvidt jeg husker, siden de begge var veldig tydelig overvektige selv om de ikke fikk usunn mat.)

Fastlegen må henvise til ekspertisen i et slik tilfelle.

Ser noen lenger opp spør om du virkelig vet at det du beskriver er det hun får i seg. Jeg husker ikke lenger alderen på ditt barn, men det er også en problematikk man etterhvert får, når ungene blir mer hjemme alene, disponerer egne penger osv.

Noen barns matpakker er av sorten man ikke tror på. Kaker, kjeks og sjokolade (!) er hverdagsmatpakken. Og skal klassen på tur tar det av. Det er tatt opp på foreldremøte etter foreldremøte, og svaret er "ungene må få kose seg litt". Ja-ja. Det er jo ikke sunt å spise sånn selv om man er normalvektig heller.

''Ser noen lenger opp spør om du virkelig vet at det du beskriver er det hun får i seg. Jeg husker ikke lenger alderen på ditt barn, men det er også en problematikk man etterhvert får, når ungene blir mer hjemme alene, disponerer egne penger osv. ''

Hun har ikke egne penger, så det er ikke noe problem. Godteri og sånt har vi jo aldri i huset, så dersom hun spiser noe etter skolen, er det brødskiver, yoghurt el.l, frukt eller kornblanding med lettsyltetøy (4-korn). Så det kan hende hun spiser noe mer enn det jeg beskrev, men det er uansett ikke usunne ting, og det er ikke store mengder. Vi registrerer ikke at det forsvinner noe mat i det hele tatt, egentlig.

Hun er med venninner hjem etter skolen av og til, og jeg vet ikke sikkert hva de spiser der. Men jeg kjenner jo foreldrene, og har ikke inntrykk av at noen av dem, kanskje med ett unntak, er typen til å la barna spise usunn mat til hverdags. Jeg skjønner ikke helt at de to ettermiddagene i uken, eller så, kan gjøre så stort utslag på vekten hennes heller, nesten uansett hva de spiser.

[Gjest AtHomeMom]

Greit nok at vi ikke er blant de som kritiseres, Men er det egentlig noen som VET hva e foreldrene som kritiseres faktisk gjør? Det er jo ingen som vet hva vi gjør i forhold til vår datter - det kan godt hende folk tror vi gir blaffen, og det gjør vi ikke i nærheten av å gjøre!

Jeg skjønner hva du mener, men dette med vektproblemer er problem som samfunnet er nødt til å gjøre noe med. Da blir det en del uskyldige som vil føle seg truffet av debatten og dermed urettferdig behandlet fordi de faktisk gjør det de kan for sitt/sine overvektige barn.

[frosken]

Hun er langt fra å passe inn i de overvektsprogrammene for barn, heldigvis. Det er et begynnende problem. Jeg tror jeg skal ta kontakt med dr hexeberg. Takk for rådet!

Jeg tror det kan være greit å ha en interessert fagperson å diskutere problematikken med. Tipper at du evt. vil kunne sende mail på forhånd og forklare situasjonen, dersom du ikke ønsker overdrevent fokus på vekt dersom jenta di er med på konsultasjonen.

En annen ting jeg tenkte på, er hvorvidt det ville vært en ide om hun begynte med en eller annen form for lagidrett. Hun nærmer seg nå en alder hvor mange blir ganske stillesittende, og det å delta i idrett vil kunne være en god motvekt til dette. Som du vel selv vet alt om, så er fysisk aktivitet en av flere faktorer som må vektlegges dersom man tilhører den gruppen mennesker som ekstra lett går opp i vekt.

Håper dere gode løsninger:-)

[Gjest barn er også forskjellige]

Nå kommer du antagelig til å hogge hodet av meg, men..... Er du SIKKER på at du har kontroll på hva hun spiser?

Det du beskriver minner meg om datteren til en slekning av meg. Hun begynte å legge på seg rundt tiårsalderen, og ingen forsto noe, for jenta spiste jo nesten ikke noe.

Bortsett fra at det gjorde hun. Det var softis og boller og brus og jeg vet ikke hva på kjøpesenteret, og masse mat når hun var hos venner. Foreldrene var rimelig sjokkskada da de fant ut.

Jeg skal ikke hugge hodet av deg, men svaret ditt understreker jo hvor lite folk skjønner om vekt og, ikke minst, forskjellig vekt, og hvor liten aksept det er for at det faktisk er store forskjeller i hvordan folk reagerer på helt vanlig mat. Det er veldig frustrerende.

Jeg vet at hun ikke har med seg penger på skolen, og heller ikke har mye penger tilgjengelig til vanlig. Jeg vet ikke nøyaktiv hva hun spiser de par timene hun er alene hjemme før vi kommer hjem, men jeg vet hva vi har i huset, og at hun ikke blir tykk av det. Vi opplever heller aldri at mat forsvinner, ikke godteri heller,dersom det en sjelden gang er i huset.

Dessuten vet jeg jo hva jeg spiste på samme alder da jeg begynte å legge på meg, og vi ikke en gang i nærheten av butikk. Det var hverdagsmaten hjemme jeg la på meg av.

[Gjest barn er forskjellige]

Jeg skal ikke hugge hodet av deg, men svaret ditt understreker jo hvor lite folk skjønner om vekt og, ikke minst, forskjellig vekt, og hvor liten aksept det er for at det faktisk er store forskjeller i hvordan folk reagerer på helt vanlig mat. Det er veldig frustrerende.

Jeg vet at hun ikke har med seg penger på skolen, og heller ikke har mye penger tilgjengelig til vanlig. Jeg vet ikke nøyaktiv hva hun spiser de par timene hun er alene hjemme før vi kommer hjem, men jeg vet hva vi har i huset, og at hun ikke blir tykk av det. Vi opplever heller aldri at mat forsvinner, ikke godteri heller,dersom det en sjelden gang er i huset.

Dessuten vet jeg jo hva jeg spiste på samme alder da jeg begynte å legge på meg, og vi ikke en gang i nærheten av butikk. Det var hverdagsmaten hjemme jeg la på meg av.

Korreksjon: Hun legger jo på set av maten vi har hjemme, det jeg mente var at vi ikke har mat som i utgangspunktet er usunn. Mao vanlig mat som grovt brød, 0,1% joghurt, frukt osv.

Også vet vi at hun ikke spiser mye hjemme alene, heller. Det er jeg som handler, og det synes ikke en gang, at hn forsyner seg med mat hjemme.

[Gjest barn er også forskjellige]

Jeg tror det kan være greit å ha en interessert fagperson å diskutere problematikken med. Tipper at du evt. vil kunne sende mail på forhånd og forklare situasjonen, dersom du ikke ønsker overdrevent fokus på vekt dersom jenta di er med på konsultasjonen.

En annen ting jeg tenkte på, er hvorvidt det ville vært en ide om hun begynte med en eller annen form for lagidrett. Hun nærmer seg nå en alder hvor mange blir ganske stillesittende, og det å delta i idrett vil kunne være en god motvekt til dette. Som du vel selv vet alt om, så er fysisk aktivitet en av flere faktorer som må vektlegges dersom man tilhører den gruppen mennesker som ekstra lett går opp i vekt.

Håper dere gode løsninger:-)

Hun står på venteliste til svømmeklubben, og skal begynne å trene der 2 ganger i uken, så snart hun får plass. Det er 1,5 timer hver gang, 35 minutter landtrening og resten i basseng. Hun har også lyst til å begynne å spille fotball nå, så jeg håper jo hun kan finne seg til rette der, selv om hun nok har større sjans til å hevde seg i svømming og dans. Det er jo noe med å oppleve mestring også, så vi får se hva hun ender på.