Intense vennskap

[Gjest Må kutte dem ut?]

Nå er jeg sliten, kjei og lei. Har to gode venner av motsatt kjønn. Jeg er selv opptatt og begge disse besøker meg og kjæresten min og min kjæreste vet alltid hvor vi er og hva vi gjør og har full tillit til meg når jeg er med dem. Vi deler en hobby og derfor tilbringer vi en del tid sammen i løpet av sommeren.

Men nå har jeg blitt veldig sliten. Jeg traff den ene vennen min for to år siden og siden den gang har vi vært sammen om hobbyen begge sommerne, mange ganger. Både høst og vår kan vi besøke hverandre ang hobbyen og hele vinteren i gjennom når det ikke er tid for denne hobbyen så besøker h*n meg etter jobb fast en gang i uka for at vi skal dra nedi gata og drikke kaffe og prate. H*n plukker meg opp på msn jevnlig for deling av videoer og info ang hobbyen og annet.

Den andre vennen hang seg på oss for halvannet år siden og vi har ikke vært like mye sammen privat for h*n bor lenger unna. H*n er veldig på msn og plukker meg gjerne opp hver eneste dag med en gang h*n kommer på jobb og chatter jevnt gjennom hele dagen. Så avlogger vi oss når vi slutter jobben og det første som skjer når jeg slår på pc hjemme er a h*n plukker meg opp igjen.

Venn nr. to har vært så intens og til tider fornærmet om jeg ikke har vært tilgjengelig så h*n har jeg måttet sette skikkelig på plass et par ganger og gitt beskjed om at h*n er mer intens en min kjæreste og at det er jeg ikke interessert i. Det har da forbedret seg og det går an å snakke personen til fornuft. Men jeg synes alikavel det blir litt slitsomt å se "god morgen" meldingen hver eneste dag for jeg får jo ikke tid til å "savne" dem liksom.

Venn nr. to fikk meg til å koke nå i helgen. Etter vanlig jevn kontakt før så var vi sammen vi tre hele lørdagen på grunn av hobbyen, fra tidlig på morgenen til sen efta. På søndagen dro hele familien min på et arrangement vedr. hobbyen og første jeg ser er ansiktet på vennen som smiler og står og venter. (h*n hadde på morgenen ring og hørt om jeg skulle nedover, selv om h*n skulle selv uansett) Så er h*n sammen med oss hele den dagen. Mandagen så skulle h*n komme hjem og ordne en betalingsjobb for min kjæreste. Dette er altså noe ikke jeg har noe med å gjøre, men h*n kom tidlig formiddag og blir til kvelden selvom selve jobben for kjæresten tar under en time å utføre.

Når kjæresten kom hjem sa jeg til ham at nå må du se å få betalt x for h*n har nå ventet på deg et par timer og skal hjem. "Neida, har ikke så dårlig tid jeg" sa h*n da. Så ikke før etter middag og som sakt til kvelden drar vedkommende.

Den dagen hadde jeg utrolig mye stri vedr. jobben. Jobbet hjemme og hastetlf ringer og det var mye pc arbeid, jeg går faktisk fra kaffebord og setter meg og jobber. Innimellom så bretter og vasker jeg tøy etc. Jeg sa tydlige i fra at jeg hadde mye å gjøre, men det hjalp altså ikke.

På tirsdagen igjen så ringte denne vennen igjen og sa at h*n hadde glemt et par ting, og jeg følte at nå var vedkommende med tanken om å komme snart igjen og jeg smått eksploderte og sa at h*n kunne skrive en mail med noe jeg skulle hjelpe til med og at det andre kunne jeg ordne og at jeg var opptatt (sto midt i noe greier med ene barnet mitt)

Jeg har etter det unngått å logge meg på msn, er ikke pålogget på facebook og har unngått et par arrangementer vedr. hobbyen, for jeg faktisk ikke orker mer kontakt med dem

Hvis jeg er avlogget mer enn et par dager så ringer de.

De har begge innrømmet å ha et godt øye til meg og at de liker meg kjempegodt og synes jeg er super å være med. Det har alikavel vært uproblematisk å være venner for det er ingen som går over streken og vi har en felles hærlig humor og har kost oss mye sammen. Alt er også åpent for min kjæreste og der er det heller ingen problem.

Men nå lurer jeg virkelig på om det går an å ha vennskap med det andre kjønn, ikke i alle tilfeller men i dette.

Er det følelsene og kjønnsmotsetningene som gjør denne intensiteten eller har jeg bare klart å falle borti venner som bare er sånn?

Jeg har som sakt kjæreste og barn, de to andre har ingen av delene.

Efaringer, råd, tips?

[Gjest Lotus77]

Du må bare si fra til dem at du har mann og familie og derfor ikke har tid eller anledning til å stille opp så mye for dem.

la være å logge deg på msn/facebook (evnt velg vis som frakoplet eller blokker)

så slipper du å prate med de hele tiden om du er der.

Og ringer eller sender de sms - trenger du ikke svare hver gang.

Etterhvert vil de kanskje forstå hintet om at du er litt opptatt.

Svarer du kan du være litt kort. F.eks. si at du er litt opptatt akkurat nå.

[Liliaceae]

For det første hadde jeg ikke vist at jeg var pålogget overfor disse på msn/facebook.

De har jo plenty med tid, de som ikke har familie, og de sender jo meldinger og kan være med på en hel rekke ting som du ikke har mulighet til.

Forklar at du har mye å gjøre, og at du rett og slett ikke har mulighet til å opprettholde den tette kontakten dere har hatt frem til nå.

Du har jobb, barn og familie å ta deg av, noe som kommer først.

Vis at du mener dette ved å sette grenser når dere er sammen.

Sett rammer for samværet, at du må hjem til et bestemt klokkeslett, fordi et-eller-annet. Hvis de er hos deg, må du være klar på når besøket er over, fordi du skal jobbe/legge barn/trene el...

Ikke besvar meldinger og mailer med en gang, vent til det har gått noen timer eller sågar dagen etter hvis det ikke er noe som haster.

Vær interessert i å beholde vennskapet, men ikke så tett og intenst som det har vært frem til nå.

[Gjest min mening her ja]

Det er da ikke normalt med slike vennskap som skal mase hver bidige dag både på trådløst eller i RL.

Hadde aldri hatt tid til en slik altoppslukende hobby heller, særlig siden man har barn. Når er du egentlig med barna dine da? Og ikke minst ha alene familietid med kjæreste og barna isammen?

Synes dette virker unormalt og veldig snålt.

Du får ta et oppgjør om hva du vil gjøre med din fritid heretter. Si klart ifra at hobby og tiden med vennene dine må bli sjeldnere, skyld på at du er sliten og ikke får god nok tid til å være bare hjemme som familiemor. Og at du har dårlig samvittighet for din kjæreste og dine barn som må følges opp mer.

Går de over disse retningslinjene dine som du setter opp, f.eks å møtes kun en til to ganger i uka og ikke tilgjengelig på pc mer enn et par meldinger til dagen. Ja,da bør du kutte enda mer.

Og hva med jobben din når du er msn hele dagen? Er det normalt synes du? Ikke for meg ihvertfall og det kan også være en unnskyldning for at du stenger for dem på dagtid. Jobben må gjøres på beste måte!

Jeg tror kanskje at du egentlig har solt deg litt i glansen av å ha beilere rundt deg hele dagen og være midtpunktet? Da bør du våkne opp og bli voksen!

[Gjest giggly]

Ta med en veeeldig pen venninne de neste fem gangene du treffer dem. Problem solved! :-D

Fra spøk til alvor. Lær deg å blokkere eller sett deg som avlogget dem på msn (lett å fjerne når du ønsker å være tilgjengelig). Ikke vis deg som pålogget på facebook. Får du meldinger av noe slag, være seg på pc eller mobil, la være å svar på alle. Vent med de som kan vente. Ikke vær tilgjengelig rett og slett. De vet jo at du svarer hver gang de vil noe, derfor tenker de at du har tid til å prate med dem. Sett opp klare avtaler når det gjelder tid de gangene du skal treffe dem for å utføre hobbyen deres. Du må altså lære deg å sette grenser. :-)

[Gjest vinglepetter]

Kødder du?????

Se å bli voksen da !

Hvem passer barnet ditt!

stakkars barn

[Gjest Må kutte dem ut?]

Kødder du?????

Se å bli voksen da !

Hvem passer barnet ditt!

stakkars barn

Jeg har tenåringer/store barn.

Store sammenkomster ang hobbyen min er en dag til to i løpet av måneden, privat blir det kanskje en til to ganger det også, dette er kun sommerhalvåret.

Jeg er voksen, det er grunnen til at jeg faktisk nå har kommet dit hen at jeg kan ha en hobby som tar meg vekk fra hjemmet i blant.

Jeg har full jobb, smører nistepakke og lager middag så godt som hver dag og sørger for familiesamvær og kos i helger og ellers og er typen som har fult pyntet hus til jul osv osv.Bare sånn for å slenge noe tilbake til deg.

[Gjest Må kutte dem ut?]

Ta med en veeeldig pen venninne de neste fem gangene du treffer dem. Problem solved! :-D

Fra spøk til alvor. Lær deg å blokkere eller sett deg som avlogget dem på msn (lett å fjerne når du ønsker å være tilgjengelig). Ikke vis deg som pålogget på facebook. Får du meldinger av noe slag, være seg på pc eller mobil, la være å svar på alle. Vent med de som kan vente. Ikke vær tilgjengelig rett og slett. De vet jo at du svarer hver gang de vil noe, derfor tenker de at du har tid til å prate med dem. Sett opp klare avtaler når det gjelder tid de gangene du skal treffe dem for å utføre hobbyen deres. Du må altså lære deg å sette grenser. :-)

Jeg har gitt dem begge klar beskjed tidligere hvis jeg har vært misfornøyd med noe, den ene har jeg som sakt virkelig høvlet over før. Jeg har også sakt til dem begge to nå at det er for intenst og at jeg ikke orker med det, alikavel ringte den ene i dag igjen og den andre sendte melding, for at jeg har vært avlogget alt på pc i flere dager. Så det er ikke så lett.

Det er fine mennesker, snille og morsomme, og vi har det moro sammen og hjelper hverandre med mye. Jeg har ikke problem med å si i fra og å sette grenser, de har problem med å skjønne det virker det heller som.

Det var derfor jeg lurte på om jeg har vært "uheldig" siden jeg har funnet to gode venner som er så intense eller om det kan spille inn at det er motsatt kjønn i denne saken her.

[Gjest Må kutte dem ut?]

Det er da ikke normalt med slike vennskap som skal mase hver bidige dag både på trådløst eller i RL.

Hadde aldri hatt tid til en slik altoppslukende hobby heller, særlig siden man har barn. Når er du egentlig med barna dine da? Og ikke minst ha alene familietid med kjæreste og barna isammen?

Synes dette virker unormalt og veldig snålt.

Du får ta et oppgjør om hva du vil gjøre med din fritid heretter. Si klart ifra at hobby og tiden med vennene dine må bli sjeldnere, skyld på at du er sliten og ikke får god nok tid til å være bare hjemme som familiemor. Og at du har dårlig samvittighet for din kjæreste og dine barn som må følges opp mer.

Går de over disse retningslinjene dine som du setter opp, f.eks å møtes kun en til to ganger i uka og ikke tilgjengelig på pc mer enn et par meldinger til dagen. Ja,da bør du kutte enda mer.

Og hva med jobben din når du er msn hele dagen? Er det normalt synes du? Ikke for meg ihvertfall og det kan også være en unnskyldning for at du stenger for dem på dagtid. Jobben må gjøres på beste måte!

Jeg tror kanskje at du egentlig har solt deg litt i glansen av å ha beilere rundt deg hele dagen og være midtpunktet? Da bør du våkne opp og bli voksen!

Jeg ER voksen, det er grunnen til at jeg for første gang i livet har en hobby som gjør at jeg drar hjemme fra i ny og ne. Ellers så har jeg alltid vært hjemme hos familie og barn.Barna mine er foresten tenåringer/store og lider ikke at jeg er borte en lørdag eller søndag i blant.

Dette er en sommerhobby, og det kan på det meste være to til fire ganger i løpet av en måned. Mange andre mennesker er også borte fra hjemmet så mange ganger fordi de er med venner, på kino, ser fotball hos venner ol.

Ellers så smører jeg matpakke, har middag hver dag, pynter hus, går på alt ungene trenger meg til osv. Vi er aldri ute i helgene og drikker eller fester.

Disse vennene mine har også vært hjemme her flere ganger og har pratet med og omgått min kjæreste. Jeg har ikke solt meg i noen glans, men jo, jeg har syntes det har vært moro å ha en interesse som har gitt meg noe utenfor huset som har vært bare mitt, og jeg har hatt mange fine stunder og mye felles hjelp og glede i både disse vennene og alle de andre jeg har møtt i hobbyen min.

Jeg har også vært ærlig med vennene mine og sier at det er for intenst og masete, jeg unngår å dra på en del arrangementer for å være med mine osv. Men de har desverre hatt problemer med å respektere dette og tar kontakt selv om jeg er avlogget alt på pc. Når det gjelder jobben så er jeg enig med deg, derfor skriver jeg også ofte at jeg jobber. Svarer ikke alltid, men jeg ser jo når de skriver noe til meg. Dessuten kan jeg touch så det går fort å skrive et kort svar. Jeg har ingen tvil om at jeg utfører jobben min fort nok og tilfredsstillende nok, det har jeg mer enn nok bevis for. Egentlig så hadde jeg hatt godt av å spore av innimellom med for eksempel chat siden arbeidet mitt er veldig intense dager.

[Gjest Må kutte dem ut?]

For det første hadde jeg ikke vist at jeg var pålogget overfor disse på msn/facebook.

De har jo plenty med tid, de som ikke har familie, og de sender jo meldinger og kan være med på en hel rekke ting som du ikke har mulighet til.

Forklar at du har mye å gjøre, og at du rett og slett ikke har mulighet til å opprettholde den tette kontakten dere har hatt frem til nå.

Du har jobb, barn og familie å ta deg av, noe som kommer først.

Vis at du mener dette ved å sette grenser når dere er sammen.

Sett rammer for samværet, at du må hjem til et bestemt klokkeslett, fordi et-eller-annet. Hvis de er hos deg, må du være klar på når besøket er over, fordi du skal jobbe/legge barn/trene el...

Ikke besvar meldinger og mailer med en gang, vent til det har gått noen timer eller sågar dagen etter hvis det ikke er noe som haster.

Vær interessert i å beholde vennskapet, men ikke så tett og intenst som det har vært frem til nå.

Takk for konstruktivt svar. Jeg prøver å gjøre som du skriver, og har hatt litt problemer med den ene vennen fordi jeg ikke har svart med en gang på meldinger og sånn, og da har jeg virkelig blitt sinna og sagt meningen min, og dette har hjulpet.

Men de virker ikke å forstå alikavel i samme tempo som jeg blir mer og mer sliten. Som skrevet så eksploderte jeg i går for den ene vennen og var direkte sint, alikavel så ringer den samme vennen i dag og lurer på om vi skal treffes. Den andre vennen får jeg melding fra, om treff det også, fordi jeg har vært avlogget. Så det er ikke lett.

Men jeg har i allefall gitt dem begge beskjed om at samværet er altfor mye og at jeg ønsker å roe det hele ned, både hobby og vennene som følger med dem. Har sagt det rett ut til dem begge, så får jeg se om det roer seg etterhvert.

[ekte nick]

Det høres ut som om du er en person som har vanskelig for å sette tydelige og klare grenser (er du redd for å såre dem?), og det høres ut som om dette er hovedproblemet.

Siden det har utviklet seg til så onde sirkler, syns jeg du skulle skrive en kort mail til hver av dem og si hva du selv har behov for (tid til familien din uten at noen er på besøk, tid til å jobbe uten å måtte drive med privat chatting, ønske om å opprettholde vennskap men redusere det til et par gangers kontakt i uken, osv. IKKE angrip dem, bare si hva du har behov for. Forklar at når man har familie, har man en helt annen livssituasjon enn når man ikke har det. Ta det gjerne på deg selv: at du ikke har klart å være tydelig nok, men at fra nå av kommer du til å måtte endre måten å gjøre ting på.

Forvent at de blir fornærmet og furtne. Forvent at de vil "straffe" deg ved å holde seg ekstra mye unna en stund. IKKE la deg affisere ved det, ikke endre din bestemmelse. Er de gode nok venner og bryr seg om deg, vil de nok bevare vennskapet. Men SETT DINE EGNE GRENSER. Det er DU som må endre dette.

[Gjest giggly]

Jeg har gitt dem begge klar beskjed tidligere hvis jeg har vært misfornøyd med noe, den ene har jeg som sakt virkelig høvlet over før. Jeg har også sakt til dem begge to nå at det er for intenst og at jeg ikke orker med det, alikavel ringte den ene i dag igjen og den andre sendte melding, for at jeg har vært avlogget alt på pc i flere dager. Så det er ikke så lett.

Det er fine mennesker, snille og morsomme, og vi har det moro sammen og hjelper hverandre med mye. Jeg har ikke problem med å si i fra og å sette grenser, de har problem med å skjønne det virker det heller som.

Det var derfor jeg lurte på om jeg har vært "uheldig" siden jeg har funnet to gode venner som er så intense eller om det kan spille inn at det er motsatt kjønn i denne saken her.

Du må ha vært svært uheldig som har fått to av samme typen. Men de var kanskje venner? (Husker ikke.) Det er nesten så du må si at "fra nå av kan jeg kun treffes torsdager", eller sette restriksjoner på antall meldinger/etter klokken det og det, eller lignende, men det er jo sånt man gjør med barn... Du får prøve med å gi klar beskjed om en enkelt dag i uken du kan treffes og si at du ikke svarer på msn/fb, og kun på sms når det passer deg, og da om noe som angår hobbyen. Funker ikke dette må du nesten vurdere om du får så mye igjen for disse vennskapene at det er verdt å holde ut litt mas...

[Gjest Må kutte dem ut?]

Det høres ut som om du er en person som har vanskelig for å sette tydelige og klare grenser (er du redd for å såre dem?), og det høres ut som om dette er hovedproblemet.

Siden det har utviklet seg til så onde sirkler, syns jeg du skulle skrive en kort mail til hver av dem og si hva du selv har behov for (tid til familien din uten at noen er på besøk, tid til å jobbe uten å måtte drive med privat chatting, ønske om å opprettholde vennskap men redusere det til et par gangers kontakt i uken, osv. IKKE angrip dem, bare si hva du har behov for. Forklar at når man har familie, har man en helt annen livssituasjon enn når man ikke har det. Ta det gjerne på deg selv: at du ikke har klart å være tydelig nok, men at fra nå av kommer du til å måtte endre måten å gjøre ting på.

Forvent at de blir fornærmet og furtne. Forvent at de vil "straffe" deg ved å holde seg ekstra mye unna en stund. IKKE la deg affisere ved det, ikke endre din bestemmelse. Er de gode nok venner og bryr seg om deg, vil de nok bevare vennskapet. Men SETT DINE EGNE GRENSER. Det er DU som må endre dette.

Takk for konsktuktivt svar.Jeg har gjort akkurat det du skvriver. Når den ene vennen ble sur og irritert fordi jeg ikke svarte med en gang på sms så ble jeg sint og forklarte hvordan i klare ord at det var helt uakseptabelt. At jeg faktisk kunne være opptatt med annen og ikke gikk og tittet på telefonen hele tiden.Dette har da gått seg til.

Jeg har også fortalt dem nå på telefonen begge to at dette har blitt for intenst og at jeg må ha litt distanse til både hobby og dem. At de ikke har familie og barn og partner og alle andre ting jeg har å bruke tid og energi på. Jeg er ikke redd i det hele tatt for at de skal bli sinte eller holde seg vekk eller snu meg ryggen. Som du skriver, en god venn gjør ikke det, og den regelen lever jeg etter selv.

Jeg bare lurer på om det er at det er motsatt kjønn på vennene som kan lage til slike situasjoner, eller om det er jeg som har vært uheldig og har funnet to som er sånn som personer.

Jeg er en veldig sprudlende og varm person, så når vi er sammen så har vi det veldig bra. Det er klart at det jo er medvirkende til at de ønsker mer, de sitter jo alene i husene sine når de kommer hjem fra jobb. Jeg kunne nok vært kaldere og hatt mer distanse fra begynnelsen av.Men det har liksom gått av seg selv, og ikke vært noe problem siden også min kjæreste er en del av dette. Det er bare nå jeg har skjønt at det har gått altfor langt.

[Gjest Må kutte dem ut?]

Du må ha vært svært uheldig som har fått to av samme typen. Men de var kanskje venner? (Husker ikke.) Det er nesten så du må si at "fra nå av kan jeg kun treffes torsdager", eller sette restriksjoner på antall meldinger/etter klokken det og det, eller lignende, men det er jo sånt man gjør med barn... Du får prøve med å gi klar beskjed om en enkelt dag i uken du kan treffes og si at du ikke svarer på msn/fb, og kun på sms når det passer deg, og da om noe som angår hobbyen. Funker ikke dette må du nesten vurdere om du får så mye igjen for disse vennskapene at det er verdt å holde ut litt mas...

Takk for svar. Jo, det er litt rart,begge like.Men det er det som får meg til å fundere, er det pga motsatt kjønn eller er det fordi de er sånn?

Slik jeg kjenner dem så er de nok veldig intense som personer, tro det i bunn og grunn er det, og så kommer deres glede over vennskapet vårt på toppen av det.

Jeg har både kjeftet og vært sint før, og ting har gått seg til. Men spesielt den ene kan ha veldig dårlige sosiale antenner. Selv om jeg altså var utrolig sint på telefonen når den ringte i går så ringe den vennen tilbake i dag igjen med spørsmål om å treffes. Den andre vennen fikk jeg sms fra, om det samme.

Har sagt rett ut til dem begge nå at dette har blitt for intenst og at jeg ikke makter med alt det maset, at det er for mye hobby og venner for meg ved siden av alt det andre jeg har i livet mitt. Får håpe at det nå etterhvert går seg til. Er avlogget msn og facebook og andre medier jeg kan nås på.

[Gjest vinglepetter]

Jeg har tenåringer/store barn.

Store sammenkomster ang hobbyen min er en dag til to i løpet av måneden, privat blir det kanskje en til to ganger det også, dette er kun sommerhalvåret.

Jeg er voksen, det er grunnen til at jeg faktisk nå har kommet dit hen at jeg kan ha en hobby som tar meg vekk fra hjemmet i blant.

Jeg har full jobb, smører nistepakke og lager middag så godt som hver dag og sørger for familiesamvær og kos i helger og ellers og er typen som har fult pyntet hus til jul osv osv.Bare sånn for å slenge noe tilbake til deg.

Beklager mitt innlegg...trodde du hadde småbarn og da tenner jeg på alle plugger:0) Mange fine råd til deg her.

[Gjest Må kutte dem ut?]

Beklager mitt innlegg...trodde du hadde småbarn og da tenner jeg på alle plugger:0) Mange fine råd til deg her.

Det går helt greit Men selv med små barn så burde foreldre vært litt flinkere til å være voksne og kjærester uten barn noen ganger. Selv var jeg ikke det, jeg trodde en perfekt forelder var hjemme og stellet med barn og hus til enhver tid. Det er mye sunnere å gå ut litt i ny og ne og være bare kjærester og/eller bare voksen blant voksne

[Gjest giggly]

Takk for konsktuktivt svar.Jeg har gjort akkurat det du skvriver. Når den ene vennen ble sur og irritert fordi jeg ikke svarte med en gang på sms så ble jeg sint og forklarte hvordan i klare ord at det var helt uakseptabelt. At jeg faktisk kunne være opptatt med annen og ikke gikk og tittet på telefonen hele tiden.Dette har da gått seg til.

Jeg har også fortalt dem nå på telefonen begge to at dette har blitt for intenst og at jeg må ha litt distanse til både hobby og dem. At de ikke har familie og barn og partner og alle andre ting jeg har å bruke tid og energi på. Jeg er ikke redd i det hele tatt for at de skal bli sinte eller holde seg vekk eller snu meg ryggen. Som du skriver, en god venn gjør ikke det, og den regelen lever jeg etter selv.

Jeg bare lurer på om det er at det er motsatt kjønn på vennene som kan lage til slike situasjoner, eller om det er jeg som har vært uheldig og har funnet to som er sånn som personer.

Jeg er en veldig sprudlende og varm person, så når vi er sammen så har vi det veldig bra. Det er klart at det jo er medvirkende til at de ønsker mer, de sitter jo alene i husene sine når de kommer hjem fra jobb. Jeg kunne nok vært kaldere og hatt mer distanse fra begynnelsen av.Men det har liksom gått av seg selv, og ikke vært noe problem siden også min kjæreste er en del av dette. Det er bare nå jeg har skjønt at det har gått altfor langt.

''Jeg bare lurer på om det er at det er motsatt kjønn på vennene som kan lage til slike situasjoner, eller om det er jeg som har vært uheldig og har funnet to som er sånn som personer.''

Det er nok du som har vært uheldig. En mann som vil ha en kvinne har (normalt) vett til å oppføre seg bedre, særlig når kvinnen skriker ut om at hun trenger litt pusterom. I tillegg er det ganske dødfødt av disse to å tro det blir noe på dem all den tid du er samboer og har proklamert at han er mannen i ditt liv.