Man har ikke fedme, man er feit

[Gjest kleinemeine]

Jeg er helt enig med fru J jeg.

Har selv etter et helt liv som overvektig slanket meg ned til normal str og blitt der, 5 år etter slankekuren, ved å se på spisemønstret mitt, og spise mindre og bevege seg mer.

Jeg omgåes veldig mange mennesker, både tykke og tynne, og har ofte selskaper hjemme hos meg, og ser forskjellen i spisemønsteret til normalvektige og overvektige.

En overvektig venninde jeg har spiser vannvittig mye hos meg, hun er som hun er hjemme, fordi hun kjenner meg fra min periode som overvektig. Jeg tror hun spise halve kaken jeg satt frem sist gang. Hun forsynte seg 4 eller 5 ganger. I tillegg til brødskiver med smør og pålegg.

En annen normalvektig venninde tok en brødskive uten smør, og en halv kakebit. (De var ikke hos meg på samme dag, så forskjellen var veldig tydelig.)

Jeg kjenner veldig igjen mønsteret hos min kraftige venninde. Jeg har selv lyst til å spise mye mer enn jeg gjør, og kroppen roper ofte etter mer mat, men jeg vet at spiser jeg mer, legger jeg på meg. Så enkelt og så vanskelig er det.

Jeg kommer til å slite i mange år til, fordi matlysten er stor, men jeg skal klare det. Jeg er heldigvis ikke lenger så fanget som min kraftige venninde som kjøper trøstemat hver gang hun er i butikken.

Jeg syns veldig synd på henne, men hun har mange forklaringer på overvekten sin. Tung benbygning, arv og miljø. Foreldrene hennes er normalvektige, og hun innrømmer det jo selv, at hun sitter og stapper seg på kvelden.

Akkurat det samme gjorde jeg. Men jeg bestemte meg en dag for at nå var det nok. Det krever hard viljestyrke for å få det til og enda vanskeligere er det når du er nede i normalvekt og slankekuren er over.

Men det er ikke umulig. Og min tidligere fedme kan jeg bare skylde meg selv for. Sjokolade og chips og sofasitting hadde mye om ikke all skyld.

Jeg synes dette er et godt innlegg du skrev, og respekterer deg veldig for å ha tatt ansvar for dit eget fedmeproblem i stedet for å komme med masse unnsyldninger og ansvarsfraskrivelser som mange gjør. Jeg er enig i at det er forskjell på gener, apetitt, hormoner, osv. Men å skylde på det slik at en forblir i fedmens fangenskap er ansvarsfraskrivelser og unnskyldninger til å fortsette å stappe i seg og synes synd i seg selv.

[Holmes]

De feite har i dag bedt om unnskyldning til Kari J. og hele nasjonen med følgende uttalelse: Beklager at vi har blitt så feite, vi ville lagt oss flate om vi kunne!

[Gjest hands up!]

Jeg er enig med deg til en viss grad. Det er ingen grunn til at alle skal være syltynne eller supertrente

Men samtidig tenker jeg at om man _velger_ en livsstil som er helsefarlig, eller som vil øke risikoen for helsemessige utfordringer, så bør det være en forutsetning at man ikke fraskriver seg ansvaret for valget ved å sende regningen til staten.

Velger man å røyke får man avkortning på forsikring og høyere egenandel på helserelaterte tjenester f.eks.

I en utopisk verden hvertfall

''Men samtidig tenker jeg at om man _velger_ en livsstil som er helsefarlig, eller som vil øke risikoen for helsemessige utfordringer, så bør det være en forutsetning at man ikke fraskriver seg ansvaret for valget ved å sende regningen til staten.''

Hvem skal så avgjøre om man er "selvvalgt overvektig" eller" ufrivillig overvektig"?

Og vil det ikke være mange livsstilsfaktorer som bør lede til økte egenandeler på helsetjenester, hvis overvekt skal gjøre det?

Jeg foreslår:

høyt alkoholkonsum, ubeskyttet sex-med mange og tilfeldige sex-partnere, inaktivitet, og mangelfullt kosthold (f.eks. lavt inntak av frukt og grønt).

Ikke alle disse risikofaktorene er synlige på utsiden, slik overvekt/fedme er, så synderne blir vanskelige å ta. Jeg tror vi vil trenge et eget livsstilspoliti, med rett til å overvåke oss og inspisere hus og hjem for å avdekke helsefarlig atferd...

[morsan]

De feite har i dag bedt om unnskyldning til Kari J. og hele nasjonen med følgende uttalelse: Beklager at vi har blitt så feite, vi ville lagt oss flate om vi kunne!

uff...he he... må le litt også da;-)

[Gjest Elextra]

De feite har i dag bedt om unnskyldning til Kari J. og hele nasjonen med følgende uttalelse: Beklager at vi har blitt så feite, vi ville lagt oss flate om vi kunne!

*fnis*

[Persille1365381127]

''Men samtidig tenker jeg at om man _velger_ en livsstil som er helsefarlig, eller som vil øke risikoen for helsemessige utfordringer, så bør det være en forutsetning at man ikke fraskriver seg ansvaret for valget ved å sende regningen til staten.''

Hvem skal så avgjøre om man er "selvvalgt overvektig" eller" ufrivillig overvektig"?

Og vil det ikke være mange livsstilsfaktorer som bør lede til økte egenandeler på helsetjenester, hvis overvekt skal gjøre det?

Jeg foreslår:

høyt alkoholkonsum, ubeskyttet sex-med mange og tilfeldige sex-partnere, inaktivitet, og mangelfullt kosthold (f.eks. lavt inntak av frukt og grønt).

Ikke alle disse risikofaktorene er synlige på utsiden, slik overvekt/fedme er, så synderne blir vanskelige å ta. Jeg tror vi vil trenge et eget livsstilspoliti, med rett til å overvåke oss og inspisere hus og hjem for å avdekke helsefarlig atferd...

Som sagt; i en utopisk verden

[Gjest Kayia]

De feite har i dag bedt om unnskyldning til Kari J. og hele nasjonen med følgende uttalelse: Beklager at vi har blitt så feite, vi ville lagt oss flate om vi kunne!

*humrer*

[jubalong70]

Joda, forsåvidt. Problemet er at for mange er det bakenforliggende årsaker til overvekten. Og det er det ikke bestandig like lett å gjøre noe med.

Foreksempel: Legemiddelbruk, depresjon, "selvmedisinering" med mat pga f.eks. overgrep osv.

Derfor føles det sårt når noen sier at det BARE er din egen feil at du er feit.

Ja, den feite vet veldig godt at ved å mosjonere mer og spise riktigere kan man gå ned i vekt. Problemet er at man ikke nødvendigvis gjør noe med årsaken til at man ble fet.