Sool1365380740 Skrevet 5. november 2010 Skrevet 5. november 2010 Jeg har blitt så irritabel,og fri for tålmodighet når det gjelder sønnen min.Føler meg som en kjefte mamma! Og liker ikke meg selv sånn. Jeg sliter med angst og depresjon,tar medisiner for dette og venter på samtaleterapi. Føler meg forbannet på hele verden mens jeg egentlig er forbannet på psykiatrien,at ting ska ta så sykt lang tid! Når man ikke føler at man klarer å vente! Kveles. Raser! Kveldene er jævlige,og føler jeg virkelig mister kontrollen over meg selv. Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre. Humøret varierer mellom bunnløs sorg,engstelse og raseri. SLITEN! Kom til å kutte meg med en kniv hær om dagen. Bare for å få tankene over på noe annet enn smerten jeg føler i hjertet. Og i ettertid sliter jeg med skam over dette,og frykt for hva jeg ellers kan finne på når jeg mister kontrollen. Skal det være sånn at man pent bare må vente på hjelp når man føler seg så ille? 0 Siter
Gjest prøv da vel Skrevet 5. november 2010 Skrevet 5. november 2010 Det som kan hjelpe meg litt hvis jeg har mye følelser som bobler er å ta meg ut skikkelig fysisk. Vet ikke om du kan prøve det mens du venter jeg? 0 Siter
Sool1365380740 Skrevet 5. november 2010 Forfatter Skrevet 5. november 2010 Det som kan hjelpe meg litt hvis jeg har mye følelser som bobler er å ta meg ut skikkelig fysisk. Vet ikke om du kan prøve det mens du venter jeg? kjenner samtidig at jeg ikke orker...alt er et slit.Null energi.Bare eksisterer.... Men skal sparke meg selv i ræva å prøve å ta meg sammen hær 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.