Tanker om selvmord

[DOLemannen]

Når tidligere venner ikke svarer meg, liksom "unngår" meg eller har "forlatt" meg, så tenker jeg umiddelbart på å ta livet mitt, fordi jeg er et monster...

Hva er dette et tegn på, sånn psykiatrisk eller psykologisk sett?

Det trenger ikke være sånn at de faktisk har forlatt meg heller, kan bare være at de f.eks. er opptatt med andre ting, men jeg får jo mistanker om at nå har de nok forlatt meg, da de har funnet ut at jeg er et monster...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om du er likedan i RL som her på DOL, kan en av forklaringene være at folk blir litt lei. Du er svært sykdomsopptatt og opptatt av deg selv. Dette trenger du ikke å tolke som at du er et monster, men at du med fordel kan vende noe av oppmerksomheten din bort fra deg selv.

[DOLemannen]

Om du er likedan i RL som her på DOL, kan en av forklaringene være at folk blir litt lei. Du er svært sykdomsopptatt og opptatt av deg selv. Dette trenger du ikke å tolke som at du er et monster, men at du med fordel kan vende noe av oppmerksomheten din bort fra deg selv.

Det er nok sånn ja...

Men for å være enda mer sykdomsopptatt da, så lurte jeg på hvorfor jeg tenker at jeg er monster da...

Tyder jo på at jeg ikke er så flink med avvisning, og det er ingen nyhet for min del, da jeg alltid har vegret meg for å "ta kontakt".

Men altså hvordan jeg takler "avvisning" på. Jeg får svært negativt selvbilde og selvmordstanker. Jeg trodde dette tydet på EUPF.

Jeg vet jeg ikke bør tenke på diagnoser, men... det var det jeg gjorde, og nå gjør jeg det igjen.

[DOLemannen]

Om du er likedan i RL som her på DOL, kan en av forklaringene være at folk blir litt lei. Du er svært sykdomsopptatt og opptatt av deg selv. Dette trenger du ikke å tolke som at du er et monster, men at du med fordel kan vende noe av oppmerksomheten din bort fra deg selv.

Nei, skal slutte jeg.

[tjohei]

Om du er likedan i RL som her på DOL, kan en av forklaringene være at folk blir litt lei. Du er svært sykdomsopptatt og opptatt av deg selv. Dette trenger du ikke å tolke som at du er et monster, men at du med fordel kan vende noe av oppmerksomheten din bort fra deg selv.

Noen ganger kan selvopptatthet være et stort nok problem i seg selv som gjør at man faller utenfor. DOLemannen er egentlig SMIR.

[tjohei]

Det er nok sånn ja...

Men for å være enda mer sykdomsopptatt da, så lurte jeg på hvorfor jeg tenker at jeg er monster da...

Tyder jo på at jeg ikke er så flink med avvisning, og det er ingen nyhet for min del, da jeg alltid har vegret meg for å "ta kontakt".

Men altså hvordan jeg takler "avvisning" på. Jeg får svært negativt selvbilde og selvmordstanker. Jeg trodde dette tydet på EUPF.

Jeg vet jeg ikke bør tenke på diagnoser, men... det var det jeg gjorde, og nå gjør jeg det igjen.

Prøv heller å interessere deg for kognitiv terapi. Kjøp en kognitiv selvhjelpsbok som f.eks. Hvordan overvinne lav selvbilde. Den skal finnes på norsk. Den finnes isåfall på dansk og heter da At overvinde lav selvværd. Prøv å tenke realistisk og alternative tanker istendeforå trekke dramatiske slutninger som ofte ikke henger sammen med virkeligheten.