Det å "speile" noen?

[Gjest winda]

Hvem har du lært av, hvem "speiler" du i forskjellige situasjoner?

Dette er vel ganske viktig? Eller?

[100%ull]

''Hvem har du lært av, hvem "speiler" du i forskjellige situasjoner?

Dette er vel ganske viktig? Eller?''

Jeg skjønner egentlig ikke helt hva du mener her...

Kan du forklare litt mer hva du mener?

[Colette]

Jeg ser på det og "speile noen" som en belønning til narsissistiske personlighetstyper.. Er det det du mener?

[Gjest Kyllingen]

Pass, for komplisert for meg.

[peppermyntete]

Jeg jobber i servicebransjen og er helt avhengig av å speile folk. Det er tidvis svært krevende, men oftest en trygg krykke. Hvis det var "jeg" som satt der og var meg selv hadde jeg ikke holdt ut.

Jeg speiler også til en viss grad de aller fleste mennesker privat, med unntak av de aller nærmeste. Dem er det ikke mange av. Jeg tror det at jeg alltid møter folk der de er, er en av grunnene til at jeg føler meg så identitetsløs og har så få nære personer i livet mitt.

Hvor/hvem jeg lærte det av har jeg ingen god teori om. Jeg tror likevel det vitner om gode empatiske evner, og det er jo bra?

Hvordan tror du man lærer speiling?

[Gjest mener jeg]

Å speile noen betyr vel at noen ser seg selv i deg, og speiler noen deg ser du deg i dem.

[Gjest winda]

''Hvem har du lært av, hvem "speiler" du i forskjellige situasjoner?

Dette er vel ganske viktig? Eller?''

Jeg skjønner egentlig ikke helt hva du mener her...

Kan du forklare litt mer hva du mener?

Litt vanskelig ja kanskje ... jeg mener vel egentlig at unger lærer å speile sine foreldre, sine tanter og onkler, sine besteforeldre.

At de lærer hvordan de skal oppføre seg, hvordan de skal være i de forskjellige situasjoner. Dette faller vel foresten naturlig for de fleste...når jeg tenker meg om.

Sikkert et veldig dumt spørsmål, men dette er faktisk noe jeg har slitt mye med. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle enkle situasjoner, hva som er normalt.

Høres jeg sprø ut? Det får så være, kanskje kan dette oversettes med at vi som veldig unge lærer oss å herme etter voksne, og at vi dermed lærer hva som er rett og gal oppførsel?

Og hvem lærte dere dette av?

[Colette]

Litt vanskelig ja kanskje ... jeg mener vel egentlig at unger lærer å speile sine foreldre, sine tanter og onkler, sine besteforeldre.

At de lærer hvordan de skal oppføre seg, hvordan de skal være i de forskjellige situasjoner. Dette faller vel foresten naturlig for de fleste...når jeg tenker meg om.

Sikkert et veldig dumt spørsmål, men dette er faktisk noe jeg har slitt mye med. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle enkle situasjoner, hva som er normalt.

Høres jeg sprø ut? Det får så være, kanskje kan dette oversettes med at vi som veldig unge lærer oss å herme etter voksne, og at vi dermed lærer hva som er rett og gal oppførsel?

Og hvem lærte dere dette av?

Å speile noen betyr vel bare at man jatter og pjatter med folk og fremhever deres positive sider, både psykisk og fysisk. Og unngår og nevne det som eventuelt er negativt.

[Gjest winda]

Jeg jobber i servicebransjen og er helt avhengig av å speile folk. Det er tidvis svært krevende, men oftest en trygg krykke. Hvis det var "jeg" som satt der og var meg selv hadde jeg ikke holdt ut.

Jeg speiler også til en viss grad de aller fleste mennesker privat, med unntak av de aller nærmeste. Dem er det ikke mange av. Jeg tror det at jeg alltid møter folk der de er, er en av grunnene til at jeg føler meg så identitetsløs og har så få nære personer i livet mitt.

Hvor/hvem jeg lærte det av har jeg ingen god teori om. Jeg tror likevel det vitner om gode empatiske evner, og det er jo bra?

Hvordan tror du man lærer speiling?

Jeg er forvirret i alt dette jeg. Tror det handler mye om det å få faste grenser å forholde deg til som liten?

Mine grenser var dårlige, og jeg hadde liksom ingen å "speile" meg i. Mine grenser ble dermed litt selvlagde og usikre og jeg sliter litt med dette.

Høres sikkert litt sprøtt ut, jeg er tross alt et voksent menneske :-)

[Gjest Teori]

Les Mead`s speilingsteori så skjønner du kanskje mer?

Meads speilingsteori tar for seg hvordan selvbildet blir dannet, ved å speile seg i andre reaksjoner på seg selv.

Speilingsteorien går ut på at individet er omgitt av et nettverk der nettverkspersonene avgir signaler eller forventninger.

[Gjest winda]

Pass, for komplisert for meg.

Da vil jeg ikke speile meg i deg, hehe :-)

[Gjest winda]

Jeg ser på det og "speile noen" som en belønning til narsissistiske personlighetstyper.. Er det det du mener?

Nei...? Jeg skjønte vel heller ikke den?

[Gjest winda]

Les Mead`s speilingsteori så skjønner du kanskje mer?

Meads speilingsteori tar for seg hvordan selvbildet blir dannet, ved å speile seg i andre reaksjoner på seg selv.

Speilingsteorien går ut på at individet er omgitt av et nettverk der nettverkspersonene avgir signaler eller forventninger.

Tusen takk, tror dette kan være noe for meg ja :-)

[Gjest winda]

Å speile noen betyr vel bare at man jatter og pjatter med folk og fremhever deres positive sider, både psykisk og fysisk. Og unngår og nevne det som eventuelt er negativt.

Nei, det tror jeg ikke er riktig. Å speile noen betyr vel heller at du har noen der, som er tilstede, og som du kan speile det du finner som positivt, og forkaste det som er negativt.

[bibben]

Å speile noen betyr vel bare at man jatter og pjatter med folk og fremhever deres positive sider, både psykisk og fysisk. Og unngår og nevne det som eventuelt er negativt.

God forklaring på det å speile!

Vil forøvrig anbefale boken:

"Det glömda självet" av Patricia Tudor-Sandahl

... og selvsagt Alice Millers "Barnesjebner".

[Colette]

Nei, det tror jeg ikke er riktig. Å speile noen betyr vel heller at du har noen der, som er tilstede, og som du kan speile det du finner som positivt, og forkaste det som er negativt.

Hva er det som skjer når man er forelsket da? Man møter en annen person som framhever dine psykiske og fysiske fordeler, og glemmer/ser ikke, alt det andre.

[Gjest teori]

Å speile noen betyr vel bare at man jatter og pjatter med folk og fremhever deres positive sider, både psykisk og fysisk. Og unngår og nevne det som eventuelt er negativt.

Feil, å speile kan også bety at handlingen du gjør utløser en negativ reaksjon hos den andre, den du speiler deg i, som derved gjør at du moderer deg eller blir usikker.

[peppermyntete]

Jeg er forvirret i alt dette jeg. Tror det handler mye om det å få faste grenser å forholde deg til som liten?

Mine grenser var dårlige, og jeg hadde liksom ingen å "speile" meg i. Mine grenser ble dermed litt selvlagde og usikre og jeg sliter litt med dette.

Høres sikkert litt sprøtt ut, jeg er tross alt et voksent menneske :-)

Hmm. Et lite barn vil gjerne etterligne foreldrenes ansiktsuttrykk for eksempel. Det gjør de helt instinktivt.

Hvis man har hatt følelsesmessig uengasjerte voksenpersoner i oppveksten vil kanskje den evnen ikke trenes opp?

Det er ganske vanlig å le når andre ler selv om man ikke helt skjønner hva som var morsomt. Jeg tenker at dette er instinktivt, fordi vi er sosiale flokkdyr.

[bibben]

Hmm. Et lite barn vil gjerne etterligne foreldrenes ansiktsuttrykk for eksempel. Det gjør de helt instinktivt.

Hvis man har hatt følelsesmessig uengasjerte voksenpersoner i oppveksten vil kanskje den evnen ikke trenes opp?

Det er ganske vanlig å le når andre ler selv om man ikke helt skjønner hva som var morsomt. Jeg tenker at dette er instinktivt, fordi vi er sosiale flokkdyr.

Ellers så vil evnen til å speile utvikles i overdreven form, dette for å please omgivelsene og å oppnå emosjonell kontakt med andre personer selv om dette kun skjer på den andres banehalvdel.

Barn som ikke blir speilet på en utviklende måte og ikke lærer seg selv å kjenne/klarer å skape en harmonisk identitetsfølelse kan bli overdådig flinke til å speile andre voksenpersoner for derved å oppnå følelsesmessig kontakt.

Alt dette er knyttet til tema som "tilknytning" og "utvikling av selvet" (les f.eks. Lars Smith og John Bowlby).

[Colette]

God forklaring på det å speile!

Vil forøvrig anbefale boken:

"Det glömda självet" av Patricia Tudor-Sandahl

... og selvsagt Alice Millers "Barnesjebner".

Det er i hvert fall slik jeg alltid har oppfattet "speiling". At man gir personen akkurat det speilbildet han/hun ønsker:-)