Redd for kroppsvisitering ved flyreise

[Gjest livredd for dette]

Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep som barn. Nå som voksen (27 år) har jeg ikke så store problemer seksuelt, men er livredd for å måtte kle av meg foran noen. Dusjer ikke i fellesdusjer og har aldri vært hos gynekolog.

Jeg kan også gå å være redd for å bli skadet eller alvorlig syk sånn at jeg må på sykehuset og risikere å bli avkledd. Dette har egentlig bare blitt verre de siste årene. Nå har det litt såpass ille at jeg ikke tør å fly pga. faren for kroppsvisitering. Før var jeg bare skeptisk ift. utlandet (mistanke om narkotika, terror osv), men nå er jeg så redd for kroppsvisitering at jeg ikke tør å fly i Norge heller. Jeg tar heller toget selv om det kan være tungvint noen ganger.

Når jeg går på gata og møter på politi eller vektere blir jeg kjempestressa. Jeg er hele tiden på vakt for å unngå å havne i en situasjon der jeg kan bli tvunget til å kle av meg.

Jeg skjønner at sjansen er minimal, men den er jo til stede. Det er veldig hemmende å gå rundt å være redd hele tiden, og jeg kunne jo tenke meg å fly en eller annen gang... Det ville ikke hjulpet å ta noe beroligende under reisen heller, for da ville jeg bare vært redd for å virke enda mer mistenkelig. Og uansett så er det gjerne i forkant at jeg gruer meg.

Går det an å bli bedre av dette eller er det bare sånn jeg må leve? Jeg føler vel på meg at eksponeringsterapi ikke ville vært riktig for selv om det går bra under treningen, så kan jeg ikke vite hvordan det går neste gang. Hvordan kan jeg gå fram for å klare å reise meg fly og slippe å være redd for å bli skadet/syk i frykt for avkledning?

[nitty-gritty]

Hva tror du vil skje om du blir kroppsvisitert?

[Gjest ingen nick]

Kroppsvisitering på flyplasser foregår ved at vekterne klapper på deg utenpå klærne, du trenger ikke å kle av deg.

[Gjest livredd for dette]

Kroppsvisitering på flyplasser foregår ved at vekterne klapper på deg utenpå klærne, du trenger ikke å kle av deg.

Ja, det er det vanlige. Men noen blir faktisk strippet og noen blir også undersøkt innvendig. For å undersøke noen innvendig må man jo ha en god grunn, men jeg er livredd for at de skal se hvor nervøs jeg er og dermed få mistanke om noe kriminelt.

Jeg ble strippet en gang på psykiatrisk og det var ikke fordi de trodde jeg hadde gjort noe kriminelt. De ville bare sørge for at jeg ikke hadde med meg noe jeg kunne skade meg selv med... Så det kan skje flere steder. I fengsler blir man også strippet så jeg er også redd for å bli mistenkt for noe og så havne i varetekt.

[Gjest livredd for dette]

Hva tror du vil skje om du blir kroppsvisitert?

Jeg har blitt strippet før (psykiatrisk) og sliter ennå med minner fra det, skammen og en forferdelig følelse av skam og skittenhet. Følte det som et overgrep. Jeg var fanget og ble tvunget til noe uten mulighet for å rømme. Jeg ble psykisk dårligere etter det.

[Gjest Nerda]

Pass på at du ikke har på deg noe som kan utløse alarmene. Penger, nøkler, mobil, belter med metallspenne, skone om du er metall på de, sendt også jakka di i gjennomlysningsmaskina. Da er du ganske trygg. Den kroppsvisiteringa de gjør evt. er ikke noe skummel de tar veldig forsiktig og kjenner langs med armene som du må ha utstrukket, og nedover på sidene av kroppen. Kle av deg må du ikke. Da skal de i tilfelle ha SVÆRT alvorlige mistanker - noe jeg ikke tror du vekker. Jeg har aldri blitt behandlet surt eller ufint om jeg har utløst alarmen. De har faktisk alltid vært veldig hyggelige. De har noen ganger bedt om å få se i veska mi pga diabetesutstyr jeg har med meg. Alltid like hyggelige, man blir tatt diskret med inn på et lite avlukke der de kikker oppi. For min del har de bare gjort det for "sikkerhets skyld." Har man annen reseptmedisin med, er det lurt å ha embalasjen så det synes at det er lovlig utskrevet i Norge (dette gjelder jo helst utenlandsreiser) Disse folka er proffe, og har sikkert møtt reisende som har vært redde før. Tenk at du ikke har noe å skjule allikvel om de skulle be om å få ta en titt i veska di. Jeg tror det er det "verste" som skjer oss vanlige reisende.

Eksponeringsterapi er den beste medisinen mot fobier eller situasjonsangst. Man kan begynne på laveste trinn, der man bare tenker på situasjonen - ser på hvilke tanker som dukker opp og finne ut om det ikke er andre måter å tenke på. Når du føler deg komfortabel med tanken, kan man gå videre. Jeg håper noen kan hjelpe deg, for det er ikke noe kjekt å ha det sånn!

[Gjest Nerda]

Jeg har blitt strippet før (psykiatrisk) og sliter ennå med minner fra det, skammen og en forferdelig følelse av skam og skittenhet. Følte det som et overgrep. Jeg var fanget og ble tvunget til noe uten mulighet for å rømme. Jeg ble psykisk dårligere etter det.

Det er noe helt annet, og det oppleves fælt av mange. Ikke rart det satte skrekk i deg når du har opplevd overgrep.

Men du blir ikke ransaket på den måten på en flyplass - som jeg skrev over. Det skal virkelig mye til før de mistenker folk for å være terrorister og våpenbærere nå. Sannsynligheten for stripping i sikkerhetskontrollen er forsvinnende liten.

På psykiatriske avdelinger er det rutine å sjekke folk som kommer inn. Stripping er jo voldsomt der og da, hadde de spesielle mistanker? Jeg har bare fått endevendt tingene mine de gangene jeg har vært akuttinnlagt. Psykiatriske avdelinger vil forsikre seg om at de som kommer ikke har noe som utgjør risiko for at en kan skade seg selv eller andre, eller noe som utgjør selvmordsfare. I sikkerhetskontroller vil de jo definitivt ikke se en lommekniv en gang, men de er ikke redd for at folk som går igjennom der er suicidale .

[lealaus]

Du bør ta en alvorlig prat med fastlegen og se om du kan få en terapeut som kan hjelpe deg. Hvis det er vanskelig å si noe om det der og da, kan du ta en utskrift av det du har skrevet her, for dette hemmer deg helt klart.

Kjenner det litt i magen, for jeg hadde ei nær venninne som aldri tok GU (underlivsundersøkelse), og da hun blei sjuk, viste det seg at hun hadde livmorhalskreft. Da dette ble oppdaget alt for sent, var det kommet alt for langt, og hun døde veldig fort etter dette, bare få uker at min førstefødte kom til verden (hun ville vært en selvsagt fadder). Jeg kan ikke si at jeg jubler de gangene jeg må ta GU, men jeg tenker på henne, svelger noen piller og får det overstått.

Du trenger nok hjelp til å få bukt med dette problemet. Ikke sikkert du går gjennom sikkerhetskontrollen uten ubehag, men jeg er sikker på at du kan få hjelp til å endre ubehaget fra å være fanget i en "umulig" situasjon til å komme deg gjennom med kun et tross alt håndterbart ubehag.

Lykke til

[Gjest livredd for dette]

Det er noe helt annet, og det oppleves fælt av mange. Ikke rart det satte skrekk i deg når du har opplevd overgrep.

Men du blir ikke ransaket på den måten på en flyplass - som jeg skrev over. Det skal virkelig mye til før de mistenker folk for å være terrorister og våpenbærere nå. Sannsynligheten for stripping i sikkerhetskontrollen er forsvinnende liten.

På psykiatriske avdelinger er det rutine å sjekke folk som kommer inn. Stripping er jo voldsomt der og da, hadde de spesielle mistanker? Jeg har bare fått endevendt tingene mine de gangene jeg har vært akuttinnlagt. Psykiatriske avdelinger vil forsikre seg om at de som kommer ikke har noe som utgjør risiko for at en kan skade seg selv eller andre, eller noe som utgjør selvmordsfare. I sikkerhetskontroller vil de jo definitivt ikke se en lommekniv en gang, men de er ikke redd for at folk som går igjennom der er suicidale .

De hadde ingen konkrete mistanker utenom at jeg var aktivt suicidal.

Jeg vet at det er veldig små sjanser for å bli strippet på en flyplass, men det skjer. Jeg har sett endel på den dokumentarserien på TvNorge nå, om tollen i Storbritania. Hvis de har mistanke om at folk smugler narkotika kan de risikere både stripping og innvendig sjekk. På strippingen må de spre rompeballene osv...

Sånt skjer nok ikke innenlands i Norge, men flyr man til og fra andre land kan man risikere det

[Gjest livredd for dette]

Pass på at du ikke har på deg noe som kan utløse alarmene. Penger, nøkler, mobil, belter med metallspenne, skone om du er metall på de, sendt også jakka di i gjennomlysningsmaskina. Da er du ganske trygg. Den kroppsvisiteringa de gjør evt. er ikke noe skummel de tar veldig forsiktig og kjenner langs med armene som du må ha utstrukket, og nedover på sidene av kroppen. Kle av deg må du ikke. Da skal de i tilfelle ha SVÆRT alvorlige mistanker - noe jeg ikke tror du vekker. Jeg har aldri blitt behandlet surt eller ufint om jeg har utløst alarmen. De har faktisk alltid vært veldig hyggelige. De har noen ganger bedt om å få se i veska mi pga diabetesutstyr jeg har med meg. Alltid like hyggelige, man blir tatt diskret med inn på et lite avlukke der de kikker oppi. For min del har de bare gjort det for "sikkerhets skyld." Har man annen reseptmedisin med, er det lurt å ha embalasjen så det synes at det er lovlig utskrevet i Norge (dette gjelder jo helst utenlandsreiser) Disse folka er proffe, og har sikkert møtt reisende som har vært redde før. Tenk at du ikke har noe å skjule allikvel om de skulle be om å få ta en titt i veska di. Jeg tror det er det "verste" som skjer oss vanlige reisende.

Eksponeringsterapi er den beste medisinen mot fobier eller situasjonsangst. Man kan begynne på laveste trinn, der man bare tenker på situasjonen - ser på hvilke tanker som dukker opp og finne ut om det ikke er andre måter å tenke på. Når du føler deg komfortabel med tanken, kan man gå videre. Jeg håper noen kan hjelpe deg, for det er ikke noe kjekt å ha det sånn!

Takk for tips om hva man ikke bør ha på seg. Jeg er veldig nøye på sånt og følger hver minste regel. Tar de deg på noe kan de jo mistenke at det er mer.

[Gjest livredd for dette]

Du bør ta en alvorlig prat med fastlegen og se om du kan få en terapeut som kan hjelpe deg. Hvis det er vanskelig å si noe om det der og da, kan du ta en utskrift av det du har skrevet her, for dette hemmer deg helt klart.

Kjenner det litt i magen, for jeg hadde ei nær venninne som aldri tok GU (underlivsundersøkelse), og da hun blei sjuk, viste det seg at hun hadde livmorhalskreft. Da dette ble oppdaget alt for sent, var det kommet alt for langt, og hun døde veldig fort etter dette, bare få uker at min førstefødte kom til verden (hun ville vært en selvsagt fadder). Jeg kan ikke si at jeg jubler de gangene jeg må ta GU, men jeg tenker på henne, svelger noen piller og får det overstått.

Du trenger nok hjelp til å få bukt med dette problemet. Ikke sikkert du går gjennom sikkerhetskontrollen uten ubehag, men jeg er sikker på at du kan få hjelp til å endre ubehaget fra å være fanget i en "umulig" situasjon til å komme deg gjennom med kun et tross alt håndterbart ubehag.

Lykke til

Takk for kloke ord.

Jeg har selvsagt tenkt på dette med GU. At jeg er redd for den dagen jeg evt. skulle få problemer som gjør at jeg må ta en undersøkelse. Men det ville uansett ikke være aktuelt. Jeg vil faktisk heller dø enn å gjennomgå det. Du kan jo tenke deg at når jeg er så livredd for å vise meg naken så er jeg selvsagt 1000 ganger mer redd for å blottlegge meg på den måten.

[Gjest sjøstjerna]

Kan du oppsøke basseng? og dermed utfordre deg selv til fellesdusj etc? Du kan velge tid selv. Og du kan være i håndkle så lenge du vil, og gå i dusjen når du selv vil osv.

Tror på eksponeringsterapi mot frykt. Har selv eksponert meg selv på hobbybasis for insekter og for høyde. Det har hjulpet.

Da jeg var tenåring og sjenert, tvang jeg meg selv til å spørre fremmede om hva klokka var. Jobbet FÆLT med det og måtte bruke all min viljestyrke og indre motivasjon for å lykkes. Da jeg endelig turte føltes det veldig "befriende". Jeg gjentok- og gjentok- og gjentok- og sjenansen ble lettere over tid.

[Gjest livredd for dette]

Kan du oppsøke basseng? og dermed utfordre deg selv til fellesdusj etc? Du kan velge tid selv. Og du kan være i håndkle så lenge du vil, og gå i dusjen når du selv vil osv.

Tror på eksponeringsterapi mot frykt. Har selv eksponert meg selv på hobbybasis for insekter og for høyde. Det har hjulpet.

Da jeg var tenåring og sjenert, tvang jeg meg selv til å spørre fremmede om hva klokka var. Jobbet FÆLT med det og måtte bruke all min viljestyrke og indre motivasjon for å lykkes. Da jeg endelig turte føltes det veldig "befriende". Jeg gjentok- og gjentok- og gjentok- og sjenansen ble lettere over tid.

Takk for tips ang. eksponeringsterapi. Jeg har nok tenkt litt for snevert i mitt lille livredde hode... Jeg tenkte at det ikke ville hjelpe å fly mer og eksponere meg for slike situasjoner. Men jeg bør jo kunne øve meg på litt mer nakenhet.

Men jeg må begynne i det små. Det er ikke aktuelt med svømmehall ennå. Jeg gruer meg til å dusje hjemme og foretrekker å vaske meg med klut og kunne kle av meg kun på overkroppen og underkroppen separat slik at bare halve meg er naken av gangen. Så jeg tror at eksponeringen må begynne hjemme på mitt eget bad. Føler at jeg har litt vel lang vei å gå...

[Gjest sjøstjerna]

Takk for tips ang. eksponeringsterapi. Jeg har nok tenkt litt for snevert i mitt lille livredde hode... Jeg tenkte at det ikke ville hjelpe å fly mer og eksponere meg for slike situasjoner. Men jeg bør jo kunne øve meg på litt mer nakenhet.

Men jeg må begynne i det små. Det er ikke aktuelt med svømmehall ennå. Jeg gruer meg til å dusje hjemme og foretrekker å vaske meg med klut og kunne kle av meg kun på overkroppen og underkroppen separat slik at bare halve meg er naken av gangen. Så jeg tror at eksponeringen må begynne hjemme på mitt eget bad. Føler at jeg har litt vel lang vei å gå...

Høres ut som en fin ide- og starte øve på badet hjemme.

Lærte noe på et datakurs jeg tok en gang i tiden. Der sa de at dersom problemet var stort- så hjalp det å dele det opp i mindre biter. Å så løse en bit om gangen. Da blir det ikke så uoverkommelig.

Jeg tok dette tipset med meg i alt mulig annet.

En slik bit kan være å dusje naken hjemme på eget bad inntil du føler deg konfortabel med det. Hva neste bit (eller steg) skal være kan du finne ut da.

[Gjest livredd for dette]

Høres ut som en fin ide- og starte øve på badet hjemme.

Lærte noe på et datakurs jeg tok en gang i tiden. Der sa de at dersom problemet var stort- så hjalp det å dele det opp i mindre biter. Å så løse en bit om gangen. Da blir det ikke så uoverkommelig.

Jeg tok dette tipset med meg i alt mulig annet.

En slik bit kan være å dusje naken hjemme på eget bad inntil du føler deg konfortabel med det. Hva neste bit (eller steg) skal være kan du finne ut da.

Takk Jeg har jo ikke noe særlig annet valg enn å begynne i det små, så da må jeg jo det. Det er dumt å prøve på noe veldig skummelt og få totalt skrekken etter én gang...

[Gjest sjøstjerna]

Takk Jeg har jo ikke noe særlig annet valg enn å begynne i det små, så da må jeg jo det. Det er dumt å prøve på noe veldig skummelt og få totalt skrekken etter én gang...

Du har jo totalt skrekken. Hva kan bli verre?

Ærlig talt så hadde jeg aldri tenkt den tanken at det skulle kunne bli verre da jeg selv eksponerte meg for insekter/høyde osv (jmf tidligere svar).

Du har jo selv fullstendig kontroll. Det er din vilje og ditt mot som styrer din fremgang og din eksponering. Du velger selv hvor lenge du står halvnaken eller naken. Om det blir 2 sekunder eller 2 minutter. Dette bestemmer bare Du.

Dersom du føler behov for å snakke med noen om dette, så kan jo fastlege være et alternativ? Han eller hun vil sikkert kunne henvise deg til andre dersom du heller ønsker det. Eller du forsøker jobbe med tingene selv. Igjen- ditt valg. Du bestemmer selv hvordan du griper dette an. :-)

[Gjest livredd for dette]

Du har jo totalt skrekken. Hva kan bli verre?

Ærlig talt så hadde jeg aldri tenkt den tanken at det skulle kunne bli verre da jeg selv eksponerte meg for insekter/høyde osv (jmf tidligere svar).

Du har jo selv fullstendig kontroll. Det er din vilje og ditt mot som styrer din fremgang og din eksponering. Du velger selv hvor lenge du står halvnaken eller naken. Om det blir 2 sekunder eller 2 minutter. Dette bestemmer bare Du.

Dersom du føler behov for å snakke med noen om dette, så kan jo fastlege være et alternativ? Han eller hun vil sikkert kunne henvise deg til andre dersom du heller ønsker det. Eller du forsøker jobbe med tingene selv. Igjen- ditt valg. Du bestemmer selv hvordan du griper dette an. :-)

Nei, jeg tenker på det med å velge stedet for eksponeringsterapi og graden av det. At hvis jeg begynner å gå i fellesdusjen nå så mister jeg all lyst til å jobbe med dette. Mestringfølelsen blir borte når man begynner for høyt. Det er derfor jeg tenker på å begynne hjemme for meg selv.

[Gjest sjøstjerna]

Nei, jeg tenker på det med å velge stedet for eksponeringsterapi og graden av det. At hvis jeg begynner å gå i fellesdusjen nå så mister jeg all lyst til å jobbe med dette. Mestringfølelsen blir borte når man begynner for høyt. Det er derfor jeg tenker på å begynne hjemme for meg selv.

Det du skriver høres fornuftig ut. Høres lurt ut å begynne på et nivå som gir stor sjanse for mestring. :-)

[Gjest livredd for dette]

Det du skriver høres fornuftig ut. Høres lurt ut å begynne på et nivå som gir stor sjanse for mestring. :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du bør vurdere om du vil bruke en stor del av din tid til å grue for noe som har så liten risiko for å skje.

Jeg flyr/har fløyet mye både i inn og utland. Jeg har aldri hørt om en eneste person som har måttet kle av deg for visitering. Sannsynligheten er vel på samme nivå som at flyvertinnen er vampyr og suger blodet ut av deg.