Så hva lærte jeg av dagen i går...?

[meteora]

Etter å ha fått ting litt på avstand, har jeg innsett at jeg kanskje burde legge mine forventninger om et "normalt" sosialt liv på et annet nivå, for å slippe å bli så skuffet og trist som jeg ble over meg selv i går ...

Jeg må bli klar over mine begrensninger og ikke gå på den samme smellen gang på gang, for selvtilliten min blir ikke noe bedre av å stadig oppleve nederlag.

Vet ikke om dette høres ut som en dårlig idè, men jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre for å slippe å stadig oppleve skuffelser og nederlag, annet enn å gi opp...

[Gjest Framegtildeg]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Men mine symptomer skyldes trolig alvorlig sykdom.

Men jeg har lært at man må ta et og et skritt om gangen og tørre å utfordre seg selv.

Kanskje møte opp til avtalen men heller si til seg selv at hvis det blir for ille kan du gå igjen etter en liten stund.

Jeg har det slik at siden jeg opplever så mange symptomer klarer jeg ikke ta initiativ til å treffe venner osv..

Men jeg prøver bare å si til meg selv at dette ikke er farlig og hvis jeg skulle bli dårlig så er det bare å gå.

Vennene vil forstå at du sliter med noe og vil synes det er helt greit.

Jeg har funnet ut at det verste en kan gjøre er å isolere seg selv for da vil man aldri bli bedre.

Det beste er å ta små babyskritt om gangen.

Begynn for eksempel med å gå i en butikk og si til deg selv at til og begynne med skal du klare 5 minutt og så 7 osv..

Ønsker deg lykke til

*klem*

[meteora]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Men mine symptomer skyldes trolig alvorlig sykdom.

Men jeg har lært at man må ta et og et skritt om gangen og tørre å utfordre seg selv.

Kanskje møte opp til avtalen men heller si til seg selv at hvis det blir for ille kan du gå igjen etter en liten stund.

Jeg har det slik at siden jeg opplever så mange symptomer klarer jeg ikke ta initiativ til å treffe venner osv..

Men jeg prøver bare å si til meg selv at dette ikke er farlig og hvis jeg skulle bli dårlig så er det bare å gå.

Vennene vil forstå at du sliter med noe og vil synes det er helt greit.

Jeg har funnet ut at det verste en kan gjøre er å isolere seg selv for da vil man aldri bli bedre.

Det beste er å ta små babyskritt om gangen.

Begynn for eksempel med å gå i en butikk og si til deg selv at til og begynne med skal du klare 5 minutt og så 7 osv..

Ønsker deg lykke til

*klem*

Tusen takk for svar!

Skal begynne i samtale time igjen etter ett lengre opphold, så kanskje de kan hjelpe meg. Håper det, for i det siste hår ting dessverre gått feil vei... Jeg legger mye energi og tanker i å unngå situasjoner og til tider andre mennesker som jeg vet får frem angsten i meg, begynner å bli veldig slitsomt og det blir ikke lettere nå frem mot jul heller...

[Gjest Gåten]

''Jeg må bli klar over mine begrensninger og ikke gå på den samme smellen gang på gang, for selvtilliten min blir ikke noe bedre av å stadig oppleve nederlag. ''

Det er faktisk nødvendig noen ganger, har gjort det jeg også. Orker ikke nederlag hver eneste dag, er mer fornøyd når jeg ser min begrensning. Ser at jeg er meg, og jeg trenger ikke klare ALT. Terapeuten min har tro på meg, støtter meg..det betyr mye. Men jeg vil aldri si aldri, kan hende jeg klarer mer en gang. Håp betyr alt ;-)