Gjest baggy Skrevet 16. desember 2010 Del Skrevet 16. desember 2010 Tenkte å begynne i psykomotorisk fysioterapi igjen, men vet ikke om jeg skal gå tilbake til den gamle eller starte hos en ny. Vedk. terapeut er dyktig på mange måter men en person som kanskje stresser meg litt og som (jeg syns) kommer med litt mye innspill og er litt "masete." Jeg syns av og til det var vanskelig å slappe av med vedk. Samtidig er hun veldig tilstede. Men jeg klarte ikke helt å slappe av med henne. Vurderer nå å begynne hos en mannlig fysioterapeut jeg vet om. Har hatt en rekke kvinnelige behandlere så tenkte kanskje det kunne være fint med en mann. Samtidig er det litt slitsomt å starte opp hos en person som ikke kjenner meg. Noen som har noen tanker: skal jeg gå tilbake til den forrige eller satse på en ny? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gondor Skrevet 16. desember 2010 Del Skrevet 16. desember 2010 Den der intet vover, intet vinner. Hvorfor ikke prøve en ny? Funker det ikke kan du bare slutte og gå tilbake til den gamle. Fordelen med en ny en er at vedkommende kan gi deg nye og friske innspill. Ulempen har du selv nevnt. Kanskje du skulle finne ut av hvilke andre fordeler og ulemper det er med å starte med en ny og så finne ut hva som veier tyngst. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Nerda Skrevet 17. desember 2010 Del Skrevet 17. desember 2010 Så lenge du ikke føler deg komfortabel med den kontakten du har nå, synes jeg ikke du burde være redd for å bytte. Jeg har prøvd flere fysioterapeuter og flere kiropraktorerer før jeg ble fornøyd. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 17. desember 2010 Del Skrevet 17. desember 2010 Jeg undrer meg litt over at du ikke skriver noe om hvorvidt dere nådde behandlingsmålene eller ikke. For meg ville det være det viktigste. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest baggy Skrevet 17. desember 2010 Del Skrevet 17. desember 2010 Jeg undrer meg litt over at du ikke skriver noe om hvorvidt dere nådde behandlingsmålene eller ikke. For meg ville det være det viktigste. Nei, vi nådde ikke målene selv om jeg ble en del bedre. Men det var en del i min livssituasjon den gangen som nok hindret meg fra i å bli så bra som jeg kunne ha blitt og dette virket nok inn på hvordan prosessen ble. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.