Gjest bølger Skrevet 23. desember 2010 Del Skrevet 23. desember 2010 Skulle sjekke opp med pensjonsforsikringen jeg har på jobb. (jeg er 50% uføretrygdet) Får beskjed av forsikringsselskapet at jeg må ta kontakt med arbeidsplassen, noe jeg har lite lyst til. Ingen vet noe om at jeg er delvis uføretrygdet og jeg ønsket at ingen skulle få vite det. Likevel tar jeg kontakt med arbeidsgiver, som igjen må snakke med andre. De er forbauset over at jeg er uføretrygdet, og nå sitter jeg med en ekkel følelse, får ikke sove for jeg tenker bare på dette. Ubehagelig at så mange på arbeidsplassen nå vet det, føler de kommer til å diskutere hvorfor. Jeg skal være den som mestrer alt, men nå føler jeg meg avkledd. Har vist min svake side. Angrer på at jeg tok kontakt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
rose23 Skrevet 23. desember 2010 Del Skrevet 23. desember 2010 La dem lure så mye de vil :-) Mange mennesker her i verden er det umulig å se på at de sliter psykisk eller fysisk for den del. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
beate1234 Skrevet 23. desember 2010 Del Skrevet 23. desember 2010 Næsj.. Det er hverken flaut å være uføretrygdet,psykisk syk eller vise sine svake sider... Men noe som derimot er forferdelig flaut er å hviske bak ryggen til kollegaen sin ... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ung og ufør Skrevet 23. desember 2010 Del Skrevet 23. desember 2010 Kjenner følelsen. Jeg synes også det er vanskelig å vise mitt sanne jeg, nettopp fordi jeg er sterk, humørfylt og "oppegående" - så jeg hater å vise at kroppen min ikke fungerer. Flere ganger har jeg prøvd så intenst å late som, ved å konsentrere meg max om vanlig gange osv. Men kollapser av anstrengelsene etterpå. Har begynt å akseptere mer. Merker det da blir lettere for andre skal akseptere. Løft hodet, vis hvem du er, og vær stolt over at du klarer å jobbe 50%!! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest sjøstjerna Skrevet 23. desember 2010 Del Skrevet 23. desember 2010 Folk flest er mest opptatt av seg og sitt. De færreste er så spesielt interessert i Lise, Per eller Ola eller Lotte, og hvorvidt de er arbeidsføre eller ikke. Så jeg tror ikke du blir noe samtaleemne bare fordi du er 50% uføretrygdet. Jeg omgås tre ulike mennesker som av fysisk, men usynlig sykdom er 100% uføre. Kan ikke huske at noen "andre" har vært spesielt interessert i å vite om disse er yrkesaktiv eller ikke. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest bølger Skrevet 23. desember 2010 Del Skrevet 23. desember 2010 Folk flest er mest opptatt av seg og sitt. De færreste er så spesielt interessert i Lise, Per eller Ola eller Lotte, og hvorvidt de er arbeidsføre eller ikke. Så jeg tror ikke du blir noe samtaleemne bare fordi du er 50% uføretrygdet. Jeg omgås tre ulike mennesker som av fysisk, men usynlig sykdom er 100% uføre. Kan ikke huske at noen "andre" har vært spesielt interessert i å vite om disse er yrkesaktiv eller ikke. De som fikk vite det, er de som jeg minst av alt skulle ønske visste noe. Stoler ikke helt på på hva de kommer til å si. Det er andre på arbeidsplassen som har større forståelse på at alle ikke er like sterke, og som også kan tie. Skulle ønske jeg heller kom med noe synlig slik at alle forsto grunnen. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gåten Skrevet 23. desember 2010 Del Skrevet 23. desember 2010 Forstår at du føler det slik, er uføretrygdet 100 % selv. Er alltid pinelig når noen spør "Hva gjør du da"? Sier bare "Er hjemme for tiden, men har lyst å komme igang med noe snart". Om jeg klarer det er en an sak, har ikke lyst å være trygdet for alltid. Men hvem har lyst å være syk? Gikk med dårlig samvittighet de første årene, uføretrygdet...for en skam. Men har vært syk mesteparten av livet, det har vært jævlig og tungt. Ville mye heller vært frisk, ville mye heller jobbet som andre folk. Føler jeg har surret bort livet mitt, men det er ikke med vilje... Det er vondt! Er ikke så gammel heller, har håp om å få et "normalt" liv. Ingenting er gøy med å være syk og uføretrygdet, kanskje folk er lite opplyst om det? Hva tror de, at det er en valgt situasjon? De burde være glad for at de er friske, og slutte å grafse i andres liv. Hvorfor er det flaut å være ufør? Hvorfor er det flaut å være syk? Er man mindre verdt om man er syk? Prøver å gjøre det beste ut av det, men det er ingen god følelse. Men syns de er heldig de som klarer hverdagen, tror ikke de vet hvor heldige de er. Nei, så lenge du gjør ditt beste: Prøv å gi blaffen i hva de sier, la dem hviske og tiske. Folk lærer ikke før de vet hva det dreier seg om, før de går på en smell selv... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest sjøstjerna Skrevet 23. desember 2010 Del Skrevet 23. desember 2010 De som fikk vite det, er de som jeg minst av alt skulle ønske visste noe. Stoler ikke helt på på hva de kommer til å si. Det er andre på arbeidsplassen som har større forståelse på at alle ikke er like sterke, og som også kan tie. Skulle ønske jeg heller kom med noe synlig slik at alle forsto grunnen. Du har ingenting å skamme deg over. Om det skulle finnes noen der ute som løfter på øyebrynet, så forteller det mer om deres manglende forståelse av mennesker- enn om deg. Du har ikke gjort noe galt, og har intet å skamme deg over. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.