Gå til innhold

Depresjon?


Gjest anonym1608

Anbefalte innlegg

Gjest anonym1608

I lang tid har jeg følt meg skikkelig ulykkelig, helt tom invendig, en følelse som er det hele tiden. Det føles som det bare blir verre. Ser ikke på livet så veldig lyst lenger. Holder meg helst for meg selv. Før var jeg aktiv, var med venner og gledet meg over ting, men nå ser jeg bare mørkt på ting. Dette pågår hele dagen, men er verst om natten, da er det uutholdelig. Får ikke sove, tenker negative tanker. Går utover skolearbeidet og fraværet. Gleder meg bare til helgene, da jeg kan feste, tenke andre tanker, og det har bare blitt verre, da jeg går ut noen ganger i uken også, for å slippe vekk. Tenker på mulige ting jeg kan ruse meg med, noe jeg aldri kunne tenkt tanken om før. Jeg er helt desperat. Vil ha livet mitt tilbake slik det var før!! Er veldig redd for at det skal bli verre enn det er nå med tid, da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Vet ikke hvor jeg kan henvende meg, hvem jeg kan snakke med, er helt desperat nå. Håper på svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nils Håvard Dahl, psykiater

Det re meget mulig at du er deprimert. Du bør bestille time hos fastlegen din allerede i dag. Det vil uansett være bra for deg å snakke med legen din om dette.

Mulige tiltak kan være samtaler evt også medisiner.

Lykke til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sjøstjerna

Du trenger ikke ha det slik.

Søk fastlegen din, og fortell/vis det du skrev innlegget. Kanksje er du deprimert, og dette finnes det hjelp mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Kjenner meg litt igjen i frustrasjonen din. Det finnes ingen rask løsning om du er deprimert, men som litt beroligende vil jeg si at det er 100% sikkert at det går over med tiden. Mest sannsynlig trenger du hjelp til dette og må snakke med fastlegen.

Som et lite akutt tips som jeg erfarte hjalp meg er å lese noen gode selvhjelpsbøker i den fasen hvor jeg begynte å innse at jeg var deprimert/slet med angst. Dette ga meg en forståelse av sykdommen, samt en vilje til å kjempe.

Dette i kombinasjon med mye fysisk trening ga meg relativt kjapt en vilje til å kjempe noe som igjen ga meg håpet og innsikten at det en gang ville bli bra igjen - for det vil det!

Slik jeg ser det, basert på hva du skriver, er du nå inne i den fasen hvor du faktisk er på tur å akseptere/innse at du er deprimert og du skaffer deg hjelp. Sagt på litt flåsete vis er du nå på bunnen og innrømmer/innser sykdommen og begynner arbeidet med å bli frisk.

oppsøk fastlege i dag, før jul, slik at du får igangsatt dette før Jul. Dette vil kunne gjøre tankene noe letter over Julehelgen.

Jeg vet du har det jævlig og at det er mye frustrasjon, men husk, DU BLIR BRA! Alle blir bra til slutt.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...