stakkars dere som er så fattige

[Gjest Signaturløs idag, ja]

Barnet mitt hadde i går besøk av en klassekamerat, som ikke har vært her før. Jeg overhørte samtalen på barnerommet. -Skal vi spille Xbox? - Har ikke det, jeg. -Åja? Skal vi spille Nintendo, da? -Har ikke det heller jeg. - Å. Har du ikke Wiii, heller?

- Nei.

Sjokkert pause: -Vi kan gå ned i kjellerstua deres å se på film, for DVD spiller har dere jo. -Jo, men det er så kaldt der nede nå, så vi kan ikke være der. -Hvorfor er det kaldt der da? -Fordi varmeovnen står i gangen, så ikke rørene skal fryse. Lang pause: -Hvorfor har der så lite hus? Barnet mitt tenker lenge: -Det vet jeg ikke. Og så har dere så gamle møbler. (En arvet spisestue fra tidlig 1900-tall) Barnet mitt begynner å bli litt irritert og sier litt sint: -Syns vi har fint hus og fine møbler, jeg. Og så kommer gullkornet fra kameraten: -Stakkars dere som er så fattige.

Hadde en samtale med barnet mitt etterpå, og vi ble enige om at vi IKKE er fattige. Vi har det vi trenger i det daglige, hus, bil, og penger i banken. Vi har råd til å unne oss greie ferieturer og kose oss litt ekstra innimellom. Og vi har hverandre, og tid til hverandre.

Men da jeg gikk inn til barnet mitt for å gi nattakos sa h*n: -Kanskje jeg må ønske meg en xbox til bursdagen min?

Stakkars lille ungen min. H*n må ønske seg noe til bursdagen sin som h*n ikke har uttrykt ønske om før nå, for at ikke klassekameratene skal tro vi er fattige. Begynner å lure på hva slags samfunn vi egentlig lever i, hvor ti-åringer sitter og vurderer hverandres status ut fra antall leker og størrelsen på huset.

[Lora]

Herlig å høre at det fins barn som ditt! Dyrk egenskapene hans videre og snakk mye med ham om dette. Han har tydeligvis forstått essensen i livet i veldig tidlig alder; det er ikke tingene vi har som betyr noe - de betyr ingenting! Jeg synes synd på det andre barnet som muligens kommer til å slite med å glede seg over ting i livet sitt.

[tonie]

Å, det begynner de med langt tidligere. Husker sønnen min fikk lignende kommentarer fra sjokkerte kamerater allerede i barnehagen Jeg holder litt igjen, jeg. Synes det holder i massevis med ett spillkonsoll, og jeg har ikke engang vurdert å kjøpe pc eller mobiltelefon til ham. Han er 7 år. Jeg er så glad for at jeg har en unge som blir oppriktig glad for det han får, og som virkelig bryr seg om hver eneste leke han har. Jeg vil ikke ha en bortskjemt liten drittunge som bare vil ha og ha, og forventer å leve som en prins når han flytter hjemmefra.

Jeg tror vi gjør helt rett, både du og jeg. De får noe ungene som har alt ikke får, nemlig evnen til å virkelig glede seg over det de får og det de har, og jeg tror de får en mye lettere overgang til voksenlivet når de ikke er vant til at alt ramler ned i hendene på dem nesten før de rekker å ønske seg det.

[Gjest thara]

Å, det begynner de med langt tidligere. Husker sønnen min fikk lignende kommentarer fra sjokkerte kamerater allerede i barnehagen Jeg holder litt igjen, jeg. Synes det holder i massevis med ett spillkonsoll, og jeg har ikke engang vurdert å kjøpe pc eller mobiltelefon til ham. Han er 7 år. Jeg er så glad for at jeg har en unge som blir oppriktig glad for det han får, og som virkelig bryr seg om hver eneste leke han har. Jeg vil ikke ha en bortskjemt liten drittunge som bare vil ha og ha, og forventer å leve som en prins når han flytter hjemmefra.

Jeg tror vi gjør helt rett, både du og jeg. De får noe ungene som har alt ikke får, nemlig evnen til å virkelig glede seg over det de får og det de har, og jeg tror de får en mye lettere overgang til voksenlivet når de ikke er vant til at alt ramler ned i hendene på dem nesten før de rekker å ønske seg det.

Tiltredes:)

[cizz]

Så fint at du klarte å snakke ordentlig med barnet ditt etterpå, og at dere ble enige om hva som virkelig betyr noe. Det er trist å møte unger som er så utrolig materialistiske og definerer lykke ut fra hva man har og ikke har! Men det er viktig å huske at unger blir ikke sånn helt av seg selv. Her er det korttenkte voksne i bakgrunnen....

[Gjest ogsånickløsidag]

Hvis det er noen trøst, så har heller ikke vi xbox, nintendo wii eller playstation 3.... Vi har en dvd-spiller, men den er lite brukt av ungene, de vil heller spille brettspill eller kort, (når de ikke krangler eller slåss, da...). Vi har stort hus, men fyrer ikke opp i alle rom for at kameratene skal ha det bra! Møblene er eldgamle. Det har nok også blant mine barns venner blitt nevnt at vi ikke har alle de spillene som "alle" har, men våre unger har taklet det ved å si at vi ikke har tid til å spille så mye spill... Det er jo også sant!

Synes du taklet dette kjempefint!!! Det er ikke alle unger som har lyst på alle disse spillene. Og er det antall spill pr. hustand som er målestokk for rikdom? Svaret er vel et klart og rungende NEI!!! Stå på ditt, du, og ønsker ungen seg virkelig xbox en dag, kan du jo vurdere om det er verdt det, da. Men inntil da? Nei... Da får heller barnet velge seg andre venner med andre verdier!!! (Lettere sagt enn gjort, men...) Det er jo trist at det skal være slik.

[puttelulle]

Herlig å høre at det fins barn som ditt! Dyrk egenskapene hans videre og snakk mye med ham om dette. Han har tydeligvis forstått essensen i livet i veldig tidlig alder; det er ikke tingene vi har som betyr noe - de betyr ingenting! Jeg synes synd på det andre barnet som muligens kommer til å slite med å glede seg over ting i livet sitt.

Så enig, så enig!!! :-) Du må ha gjort en VELDIG god jobb som bareoppdrager!!! Skulle ønske jeg hadde klart det like godt...