Jeg er så sliten og trenger svar

[Madelenemie]

Hei!

Jeg taklet ikke denne endringen nå, jeg begynner å bli syk, barna ser ikke dette, men jeg klarer ikke tenke på noe annet enn at avtalen ble forandret og at jeg skal noe annet.

Jeg vil ikke gå noe sted nå, jeg føler meg som i oppløsning også sier min mann at "det går bra", men det kjennes ikke sånn.

Derfor må jeg gå for å ikke skuffe de vil skal besøke, men jeg er ikke flink å skjule at jeg ikke har det bra. Om jeg bare viste hva jeg kan gjøre eller hvordan jeg kan tenke for å klare av denne endringen.

Hvorfor tåler jeg ikke endring? Jeg tenkte en stund nå at alt kjennes så bra ut, jeg vet hva ting skyldes og klarer meg stadig bedre, men så kommer en bitteliten endring også får et en innvendig/for andre usynlig kollaps, jeg er så sliten,

Hva kan jeg gjøre, vær så snill å hjelp meg....

[frosken]

''Hvorfor tåler jeg ikke endring?''

Det skyldes Aspergeren din.

Du lager deg en form for trygghet gjennom litt rigide systemer, og derfor blir du redd når rammene endres.

Går det an å ikke tenke så mye på hvorfor akkurat nå? Går det at å bare observere og akseptere at du blir veldig opprørt i slike situasjoner, men at du av hensyn til familien allikevel velger å delta i juleselskapet?

[Mirabell]

Behovet for planleggig og forutsigbarhet er vel en del av diagnosen din. Jeg vet ikke hvordan du skal løse det akkurat i dag, men psykiateren din kan sikkert komme med noen råd når du går til henne i januar igjen.

Hva er egentlig endringen? Er juleselskapet tidligere enn du hadde regnet med? Eller senere? Er det lenge til dere i så fall skal dra, og er det hele familien? Må du droppe sykebesøket, eller flytte det? Er det noe du kan gjøre for å få tankene over på noe annet frem til dere må dra? Være sammen med dyrene dine, kanskje?

[Madelenemie]

Behovet for planleggig og forutsigbarhet er vel en del av diagnosen din. Jeg vet ikke hvordan du skal løse det akkurat i dag, men psykiateren din kan sikkert komme med noen råd når du går til henne i januar igjen.

Hva er egentlig endringen? Er juleselskapet tidligere enn du hadde regnet med? Eller senere? Er det lenge til dere i så fall skal dra, og er det hele familien? Må du droppe sykebesøket, eller flytte det? Er det noe du kan gjøre for å få tankene over på noe annet frem til dere må dra? Være sammen med dyrene dine, kanskje?

Hei!

Jeg viste ikke at vi hadde gjort noen avtale om juleselskap, da tidspunkt ikke var avtalt. Jeg tenkte at når vedkommende i en viss tilstand av beruselse inviterte oss, så trodde jeg ikke det ble noe av da ingen ringte om klokkeslett.

Jeg avtalte derfor med en syk kvinne at jeg skulle komme til henne i dag, men så fikk jeg denne sms som sjokkerte meg.

Masse om at jeg burde få meg bedre rutiner m.m. mye rart stod det og jeg skjønte ikke alt, men jeg bryter aldri avtaler og ringte (selv om jeg ikke snakker i telefoner) opp personen fordi jeg ble fortvilt.

Og den syke kvinnen sa når jeg nettopp ringte henne nå (ÅÅ telefoner jeg hater dem), "Men Maria kom en annen dag, ta det med ro", ja kanskje hun hørte over telefonlinjen hvor fortvilt jeg var? Jeg vet ikke, men derfor skal jeg til henne 1 nyttårsdag.

Trodde da alt var i orden, men NEI, jeg kjente hvor fortvilt jeg ble og da jeg hentet min mann sank jeg sammen på skulderen hans og sa "Jeg er så sliten", også holdt han meg i hånden selv om han kjørte bil hele veien hjem.

Jeg sa til min mann at "det må være noe mer feil med meg når jeg får et indre sammenbrudd av en slik liten forandring som for alle andre enn meg tydeligvis er i orden", jeg føler meg så sliten inni meg. Min mann sier jeg bare har asperger syndrom, men jeg vet ikke, det er jo en mann her inne med asperger FGT som spurte meg hva andre diagnoser jeg har, jeg har ingen andre diagnoser!! Annet enn en gammel infantil psykose diagnose fra jeg var liten. Men selv han tror altså at jeg må feile noe mer...

Ja jeg begynner å lure selv, skal ikke til min psykiater før 4 januar, men tusen takk for svar,alle svar hjelper meg akkurat nå.

Jeg skal gå i selskapet nå for jeg bryter ikke avtaler! Min mann spør "er det ikke like greit at jeg er hjemme", det er det, men jeg vil ikke skuffe noen og jeg vil prøve å gjøre dette for lle, kanskje jeg bare må nå få min familie til å forstå at jeg er ikke en person som klarer av slike sms`er eller slike sinte ord, eller slike plutselige endringer, jeg avtaler ting i god tid og skikkelig, med klokkelsett!

[Madelenemie]

''Hvorfor tåler jeg ikke endring?''

Det skyldes Aspergeren din.

Du lager deg en form for trygghet gjennom litt rigide systemer, og derfor blir du redd når rammene endres.

Går det an å ikke tenke så mye på hvorfor akkurat nå? Går det at å bare observere og akseptere at du blir veldig opprørt i slike situasjoner, men at du av hensyn til familien allikevel velger å delta i juleselskapet?

He!

Tusen takk for svar!

Jeg er utmattet nå, virkelig sliten, lei meg, fortvilt, takk for at dere prøver å hjelpe meg.

...............................................

[Kolesjanka]

Hei!

Jeg viste ikke at vi hadde gjort noen avtale om juleselskap, da tidspunkt ikke var avtalt. Jeg tenkte at når vedkommende i en viss tilstand av beruselse inviterte oss, så trodde jeg ikke det ble noe av da ingen ringte om klokkeslett.

Jeg avtalte derfor med en syk kvinne at jeg skulle komme til henne i dag, men så fikk jeg denne sms som sjokkerte meg.

Masse om at jeg burde få meg bedre rutiner m.m. mye rart stod det og jeg skjønte ikke alt, men jeg bryter aldri avtaler og ringte (selv om jeg ikke snakker i telefoner) opp personen fordi jeg ble fortvilt.

Og den syke kvinnen sa når jeg nettopp ringte henne nå (ÅÅ telefoner jeg hater dem), "Men Maria kom en annen dag, ta det med ro", ja kanskje hun hørte over telefonlinjen hvor fortvilt jeg var? Jeg vet ikke, men derfor skal jeg til henne 1 nyttårsdag.

Trodde da alt var i orden, men NEI, jeg kjente hvor fortvilt jeg ble og da jeg hentet min mann sank jeg sammen på skulderen hans og sa "Jeg er så sliten", også holdt han meg i hånden selv om han kjørte bil hele veien hjem.

Jeg sa til min mann at "det må være noe mer feil med meg når jeg får et indre sammenbrudd av en slik liten forandring som for alle andre enn meg tydeligvis er i orden", jeg føler meg så sliten inni meg. Min mann sier jeg bare har asperger syndrom, men jeg vet ikke, det er jo en mann her inne med asperger FGT som spurte meg hva andre diagnoser jeg har, jeg har ingen andre diagnoser!! Annet enn en gammel infantil psykose diagnose fra jeg var liten. Men selv han tror altså at jeg må feile noe mer...

Ja jeg begynner å lure selv, skal ikke til min psykiater før 4 januar, men tusen takk for svar,alle svar hjelper meg akkurat nå.

Jeg skal gå i selskapet nå for jeg bryter ikke avtaler! Min mann spør "er det ikke like greit at jeg er hjemme", det er det, men jeg vil ikke skuffe noen og jeg vil prøve å gjøre dette for lle, kanskje jeg bare må nå få min familie til å forstå at jeg er ikke en person som klarer av slike sms`er eller slike sinte ord, eller slike plutselige endringer, jeg avtaler ting i god tid og skikkelig, med klokkelsett!

''men så fikk jeg denne sms som sjokkerte meg. Masse om at jeg burde få meg bedre rutiner m.m.''

Det høres ut som om du ikke bare har fått en endring i de planene du hadde for dagen (som jeg godt forstår at gjør deg urolig i seg selv), men også har fått kjeft pr. SMS.

Det høres ikke hyggelig ut, og jeg ville bare si at en slik melding ville jeg også blitt litt fortvilet over.

Men kanskje kan du i tankene dine forsøke å plassere ansvaret der det hører hjemme - nemlig hos avsenderen av denne SMS'en. Hvis avsenderen ikke vet at du har Asperger, kan du kanskje fortelle det. Hvis vedkommende vet, er det enda mer uforståelig å komme med en slik melding til deg, synes jeg.

[Madelenemie]

''men så fikk jeg denne sms som sjokkerte meg. Masse om at jeg burde få meg bedre rutiner m.m.''

Det høres ut som om du ikke bare har fått en endring i de planene du hadde for dagen (som jeg godt forstår at gjør deg urolig i seg selv), men også har fått kjeft pr. SMS.

Det høres ikke hyggelig ut, og jeg ville bare si at en slik melding ville jeg også blitt litt fortvilet over.

Men kanskje kan du i tankene dine forsøke å plassere ansvaret der det hører hjemme - nemlig hos avsenderen av denne SMS'en. Hvis avsenderen ikke vet at du har Asperger, kan du kanskje fortelle det. Hvis vedkommende vet, er det enda mer uforståelig å komme med en slik melding til deg, synes jeg.

Hei!

Ja akkurat kanskje jeg fikk kjeft. Min familie kjefter mye og på en måte gjør de meg ofte syk. Det er en dobbeltkommunikasjon og mye der jeg ikke holder styr på. De svarer ikke på mine spørsmål, men stiller nye osv...

Jeg blir forvirret. Jeg fikk også lese i sms at de var veldig skuffet over meg og at de hadde strukket seg langt for å få til dette.

Jeg prøvde å si noe om at tid ikke var avtalt, og i hvilken tilstand vedkommende hadde vært i, men dette ble avvsit, da jeg spurte min mann om jeg oppfattet riktig i forhold til beruselse, sa han at jeg oppfattet riktig. dessuten kom ikke vedkommede på en tur som min mann arrangerte 3 juledag og jeg tenkte da det selvsagt ikke ble noe av i dag og denne løse avtalen. Sagt i forbifarten , men uten noe tidspunkt , samt at jeg flere dager før avtalen med sykebesøket forsøkte å ringe vedkommende, men uten å få tak i vedkommende.

Jeg blir alltid gjort til en slik ussel liten jente i min familie, mens egentlig er jeg den lovlydige som er ærlig og som ikke vet å si en løgn. Det er det jeg gruer meg til nå, jeg drar nå, jeg kommer til å få kjeft forran alle og ikke klare å svare for meg fordi jeg ikke tenker så fort som min familie. Huff.

[Katt-ja]

Hei!

Ja akkurat kanskje jeg fikk kjeft. Min familie kjefter mye og på en måte gjør de meg ofte syk. Det er en dobbeltkommunikasjon og mye der jeg ikke holder styr på. De svarer ikke på mine spørsmål, men stiller nye osv...

Jeg blir forvirret. Jeg fikk også lese i sms at de var veldig skuffet over meg og at de hadde strukket seg langt for å få til dette.

Jeg prøvde å si noe om at tid ikke var avtalt, og i hvilken tilstand vedkommende hadde vært i, men dette ble avvsit, da jeg spurte min mann om jeg oppfattet riktig i forhold til beruselse, sa han at jeg oppfattet riktig. dessuten kom ikke vedkommede på en tur som min mann arrangerte 3 juledag og jeg tenkte da det selvsagt ikke ble noe av i dag og denne løse avtalen. Sagt i forbifarten , men uten noe tidspunkt , samt at jeg flere dager før avtalen med sykebesøket forsøkte å ringe vedkommende, men uten å få tak i vedkommende.

Jeg blir alltid gjort til en slik ussel liten jente i min familie, mens egentlig er jeg den lovlydige som er ærlig og som ikke vet å si en løgn. Det er det jeg gruer meg til nå, jeg drar nå, jeg kommer til å få kjeft forran alle og ikke klare å svare for meg fordi jeg ikke tenker så fort som min familie. Huff.

Hadde jeg vært deg - uavhengig av diagnose, hadde jeg hygget meg hjemme og skyldt på hodepine. Et julebesøk bør være hyggelig, ikke noe man gruer seg til...

[Kolesjanka]

Hei!

Ja akkurat kanskje jeg fikk kjeft. Min familie kjefter mye og på en måte gjør de meg ofte syk. Det er en dobbeltkommunikasjon og mye der jeg ikke holder styr på. De svarer ikke på mine spørsmål, men stiller nye osv...

Jeg blir forvirret. Jeg fikk også lese i sms at de var veldig skuffet over meg og at de hadde strukket seg langt for å få til dette.

Jeg prøvde å si noe om at tid ikke var avtalt, og i hvilken tilstand vedkommende hadde vært i, men dette ble avvsit, da jeg spurte min mann om jeg oppfattet riktig i forhold til beruselse, sa han at jeg oppfattet riktig. dessuten kom ikke vedkommede på en tur som min mann arrangerte 3 juledag og jeg tenkte da det selvsagt ikke ble noe av i dag og denne løse avtalen. Sagt i forbifarten , men uten noe tidspunkt , samt at jeg flere dager før avtalen med sykebesøket forsøkte å ringe vedkommende, men uten å få tak i vedkommende.

Jeg blir alltid gjort til en slik ussel liten jente i min familie, mens egentlig er jeg den lovlydige som er ærlig og som ikke vet å si en løgn. Det er det jeg gruer meg til nå, jeg drar nå, jeg kommer til å få kjeft forran alle og ikke klare å svare for meg fordi jeg ikke tenker så fort som min familie. Huff.

Dette selskapet skulle jeg ønske du ville finne styrke til å ikke reise i. Det er ikke slik at du er nødt til å finne deg i slikt.

Allikevel forstår jeg at du gjør det. Man vil jo helst at alle skal være fornøyd, men noen blir aldri det uansett hva godt man gjør.

Jeg håper at mannen din skal være med, og at han kan forsvare deg om du blir utsatt for bebreidelser. Familien din av alle burde vite bedre enn dette, men dessverre er det ikke alltid slik.

Lykke til, og så håper jeg du får en bedre dag i morgen :-)

[mah-jong]

Hei!

Ja akkurat kanskje jeg fikk kjeft. Min familie kjefter mye og på en måte gjør de meg ofte syk. Det er en dobbeltkommunikasjon og mye der jeg ikke holder styr på. De svarer ikke på mine spørsmål, men stiller nye osv...

Jeg blir forvirret. Jeg fikk også lese i sms at de var veldig skuffet over meg og at de hadde strukket seg langt for å få til dette.

Jeg prøvde å si noe om at tid ikke var avtalt, og i hvilken tilstand vedkommende hadde vært i, men dette ble avvsit, da jeg spurte min mann om jeg oppfattet riktig i forhold til beruselse, sa han at jeg oppfattet riktig. dessuten kom ikke vedkommede på en tur som min mann arrangerte 3 juledag og jeg tenkte da det selvsagt ikke ble noe av i dag og denne løse avtalen. Sagt i forbifarten , men uten noe tidspunkt , samt at jeg flere dager før avtalen med sykebesøket forsøkte å ringe vedkommende, men uten å få tak i vedkommende.

Jeg blir alltid gjort til en slik ussel liten jente i min familie, mens egentlig er jeg den lovlydige som er ærlig og som ikke vet å si en løgn. Det er det jeg gruer meg til nå, jeg drar nå, jeg kommer til å få kjeft forran alle og ikke klare å svare for meg fordi jeg ikke tenker så fort som min familie. Huff.

Uten å vite nok, får jeg likevel litt lyst til å flåsete si at hvis du ønsker flere diagnoser, så skal du legge til diagnosen "offer for familie med liten evne til empati og forståelse".

Atferden til familien din i dette tilfellet minner litt om ei dårlig venninne av meg. Hun maser og maser og setter himmelen på hodet om at det er dødsviktig for henne at jeg kommer på festen hennes, men når man kommer er hun så opptatt med å snakke med andre at hun ikke ser deg en gang, og faktisk ikke sier hei EN gang i løpet av kvelden.. Et ekkelt dobbeltspill som får en trykket godt ned i gjørma.

[mah-jong]

Hei!

Ja akkurat kanskje jeg fikk kjeft. Min familie kjefter mye og på en måte gjør de meg ofte syk. Det er en dobbeltkommunikasjon og mye der jeg ikke holder styr på. De svarer ikke på mine spørsmål, men stiller nye osv...

Jeg blir forvirret. Jeg fikk også lese i sms at de var veldig skuffet over meg og at de hadde strukket seg langt for å få til dette.

Jeg prøvde å si noe om at tid ikke var avtalt, og i hvilken tilstand vedkommende hadde vært i, men dette ble avvsit, da jeg spurte min mann om jeg oppfattet riktig i forhold til beruselse, sa han at jeg oppfattet riktig. dessuten kom ikke vedkommede på en tur som min mann arrangerte 3 juledag og jeg tenkte da det selvsagt ikke ble noe av i dag og denne løse avtalen. Sagt i forbifarten , men uten noe tidspunkt , samt at jeg flere dager før avtalen med sykebesøket forsøkte å ringe vedkommende, men uten å få tak i vedkommende.

Jeg blir alltid gjort til en slik ussel liten jente i min familie, mens egentlig er jeg den lovlydige som er ærlig og som ikke vet å si en løgn. Det er det jeg gruer meg til nå, jeg drar nå, jeg kommer til å få kjeft forran alle og ikke klare å svare for meg fordi jeg ikke tenker så fort som min familie. Huff.

Jeg synes ikke du har gjort noe galt her, men siden familien din nå viser en rar atferd her, kan du kanskje sikre deg litt mer. Ved neste tilsvarende episo kan du sende en sms til den berusede invitøren dagen etter, og spørre om det var seriøst ment med selskapet han/hun nevnte, og evt når det blir.. Så får du det avklart med en gang. :-)

Alle har da opplevd små/storberusa folk som har STORE vyer om altmulig de skal gjøre og arrangere, man blir jo rett og slett overrasket om slikt blir noe av..

[Madelenemie]

Uten å vite nok, får jeg likevel litt lyst til å flåsete si at hvis du ønsker flere diagnoser, så skal du legge til diagnosen "offer for familie med liten evne til empati og forståelse".

Atferden til familien din i dette tilfellet minner litt om ei dårlig venninne av meg. Hun maser og maser og setter himmelen på hodet om at det er dødsviktig for henne at jeg kommer på festen hennes, men når man kommer er hun så opptatt med å snakke med andre at hun ikke ser deg en gang, og faktisk ikke sier hei EN gang i løpet av kvelden.. Et ekkelt dobbeltspill som får en trykket godt ned i gjørma.

Hei!

Takk for støtten:)

Jeg er hjemme igjen nå, det gikk bra, jeg er sliten, men det er jeg alltid etter selskaper. Denne gangen tenkte jeg imidlertid at jeg orker ikke bare sitte der og ikke si noe når jeg blir ledd av for det skjer, da jeg ikke er så rask med å finne svar. Det er ikke alltid jeg selv merker at andre i familien latterliggjør meg, men andre har sjokkert fortalt meg det. På en måte er det greit å ikke oppfatte alt.

Jeg sa derfor til min familie at jeg fikk et sammenbrudd inni meg av den sms jeg fikk, at jeg hadde blitt stresset og gått frem og tilbake, at jeg er dårlig på endringer og at jeg enda følte på uro over alt som hadde skjedd.

Det ble stille, jeg så en/noen smile og jeg tenkte ikke noe annet enn at jeg ville de skulle vite hvordan det kjennes inni meg. Det føltes ikke som de forstår, men sikker kan jeg jo ikke være på sånt, jeg kan jo ta feil, kanskje de tenker over ting, jeg vet ikke?

Jeg er bare glad det ikke ble sagt mye rart, det gikk greit etter dette, men jeg er jo veldig sliten. Tusen takk for hjelpen fra dere alle:)

[Katt-ja]

Hei!

Takk for støtten:)

Jeg er hjemme igjen nå, det gikk bra, jeg er sliten, men det er jeg alltid etter selskaper. Denne gangen tenkte jeg imidlertid at jeg orker ikke bare sitte der og ikke si noe når jeg blir ledd av for det skjer, da jeg ikke er så rask med å finne svar. Det er ikke alltid jeg selv merker at andre i familien latterliggjør meg, men andre har sjokkert fortalt meg det. På en måte er det greit å ikke oppfatte alt.

Jeg sa derfor til min familie at jeg fikk et sammenbrudd inni meg av den sms jeg fikk, at jeg hadde blitt stresset og gått frem og tilbake, at jeg er dårlig på endringer og at jeg enda følte på uro over alt som hadde skjedd.

Det ble stille, jeg så en/noen smile og jeg tenkte ikke noe annet enn at jeg ville de skulle vite hvordan det kjennes inni meg. Det føltes ikke som de forstår, men sikker kan jeg jo ikke være på sånt, jeg kan jo ta feil, kanskje de tenker over ting, jeg vet ikke?

Jeg er bare glad det ikke ble sagt mye rart, det gikk greit etter dette, men jeg er jo veldig sliten. Tusen takk for hjelpen fra dere alle:)

Tøft av deg å orke! :-)

Jeg hadde definitivt feiget ut og "fått vondt i hodet".

[Gjest lykke til videre]

Kansje du kan overlate telefonering/sms til din mann? siden du ikke orker å snakke i telefonen heller? Du kan få deg nytt nr som bare de nærmeste har (hemmelig nr) Da kan mannen din være en liten buffer for deg, så slipper du ta innover deg slitsomme ting. " -jeg har ikke telefon lengre... er det noe så ta kontakt med mannen min?"

dette bare falt meg inn når jeg leste innlegget ditt. håper det kan være til hjelp i fremtiden.

[Madelenemie]

Kansje du kan overlate telefonering/sms til din mann? siden du ikke orker å snakke i telefonen heller? Du kan få deg nytt nr som bare de nærmeste har (hemmelig nr) Da kan mannen din være en liten buffer for deg, så slipper du ta innover deg slitsomme ting. " -jeg har ikke telefon lengre... er det noe så ta kontakt med mannen min?"

dette bare falt meg inn når jeg leste innlegget ditt. håper det kan være til hjelp i fremtiden.

Hei!

lurt:) skal tenke på det, takk

[Madelenemie]

Tøft av deg å orke! :-)

Jeg hadde definitivt feiget ut og "fått vondt i hodet".

Hei!

ja det syns min mann jeg skulle, men jeg holder alltid avtaler selv om jeg er syk prøver jeg å gjøre det. Det syns ikke på meg at jeg er lei meg egentlig, men spør noen klarer jeg ikke finne noe annet å si enn sannheten at ja jeg er lei meg og hvorfor også sier jeg for mye også blir det mye styr, kan bli.

[Gjest lykke til videre]

Hei!

lurt:) skal tenke på det, takk

-det er jo litt lettere for ham å si : neei, vet du hva .. det kommer litt brått på for oss. vi trenger litt mere tid skjønner du... -enn at du bare blir stressa og syk og møter opp på steder du ikke ønsker å være, uten at det er grunn for det en gang.

Jeg liker ikke bråe forandringer selv jeg... liker å vite alt på forhånd..-selv om vi kan få et impulsivt anfall og gjøre noe uventet. Da er det i alle fall vi som har funnet det ut selv, ikke under " press" Virker som du har en kjekk mann i alle fall, som ser DEG og din situasjon. Ta vare på hverandre