Sorry meg, sutreinnlegg. er SÅ FED UP (Nabo)

[Gjest Nerda]

Nå er jeg så vanvittig sinna på boligkontoret i kommunen at jeg snart "stormer skrankene" deres.....

I et helt år har jeg blitt snakket etter munnen om at man finner sånn og sånn tiltak for min svært syke nabo med bl.a. tourettes syndrom. Dette siste blir dessverre problematisk, fordi det er snakk om kraftige tics, både vokale og motoriske. Jeg bor rett under. Holdes våken/vekkes flere ggr om natta, får problemer med å gå til sengs... Blir mentalt utslitt, får ikke gjort det jeg skal og vil, blir forstyrret i det jeg skal - f.eks. øving på mine instrumenter. Fram til onsdag har jeg avtaler jeg må være her i leiligheten min for å ha orden på, men til torsdag pakker jeg meg en stor koffert og anlegger "sovebase" hos familie. Jeg fikser ikke ørepropper, får et slags vakum i hodet av det, dessuten får jeg angst av å få redusert enda en sans iom at jeg allerede ser dårlig.

Leia er sju lapper. I seg selv synes jeg det er greit ift. leiligheten, men at de ikke har klart å gjøre noe ennå... Dette er et bofellesskap for mennesker med ulike psykiske lidelser, men for min nabo er ikke dette tilbudet godt nok. Omsorgsnivået her er verken lavt eller veldig høyt. Sånn midt på. De som trenger hjelp med medisiner får det, selv er jeg ikke blant de. Jeg utnytter de som jobber her til litt praktisk hjelp og samtaler. Det er akkurat det jeg trenger - ikke noe mer. Vi har et fellesareale, som nermest er blitt tilfluktssted for meg nå... Jeg liker å ha folk rundt meg og er sosial, men vi er et variert klientell - og noen kan være litt krevende å være konstant hyggelige med selv om de ikke er å regne som for syke til å bo her. Man snakker da mer om feil gruppe på feil sted. Jeg får tidvis følelsen av at boligetaten kaster folk hit og dit uten å tenke lengre enn det. Jeg synes generelt det har vært en del kluss og dårlig oppfølging fra kommunen siden jeg flyttet hit for tre år siden... Det var alvorlige rusproblemer og bråk som følge av dette i en sånn grad at det gikk utover naboer. Dette ble ikke tatt tak i fort akkurat - for å si det pent. Jeg har selv hatt litt rusproblemer, men det har seriøst ikke vært snakk om å plage andre med det. Jeg drakk som en svamp i fjor sommer, men hold meg for meg selv. Det sier jeg ikke fordi jeg ønsker å være selvrettferdig, men jeg orket bare ikke ut av leiligheten min. Det var aldri snakk om å valse psykotisk ned i fellesen liksom. Men dette med naboen min er støtt et problem. Jeg skrev to ganger til bolikontoret i fjor, de har ikke gitt meg skrifltig svar - noe jeg nå er lovet og venter på å få i posten. Det blir et nytt brev til de hvor jeg henviser til husleieloven bl.a. For nå orker jeg ikke bo hjemme mere. Det blir rett og slett bare destruktivt både for meg og andre om jeg blir her. Knudsen og Ludvigsen synger om grevlinger i taket.. Jeg synger om aper i taket... Og... skammer jeg meg over det egentlig? Nei - men det er jo bare for meg selv jeg tenker det. Kommunen har stadig sagt noe om hva de tenker skal skje ift dette problemet. Det siste handlet om bytting og lydisolering der jeg bor. Ok, men før var det snakk om noe, før det ble noe annet osv.

JEG ER SÅ JÆVLA LEI!!!!! Skrev et innlegg om at jeg konstant føler meg uopplagt, men jeg tror jeg egentlig skjønner det. Bo under en fyr som tramper, brøler, hyler....til hvilkesomhelst tid på døgnet... Det går ikke. Nå er jeg lei av å betale for det. Det er seriøst et halvt år siden jeg sist skrev til boligkontoret og da med en glassklar attest fra psykologen min som i korthet sa "det må snarest settes igang tiltak så hun ikke blir sykere" De brøt forvaltningsloven ved aldri å svare meg, men nå vet jeg at det etter litt press fra familie er blitt sendt noe. Ikke det at jeg har de høye tanker om hva det står der, men likevel... Kommunen sier jo som jeg tidligere har nevnt at de dekker opphold på et lavterskeltilbud i kommunen - en såkalt trygghetsenhet hvor folk som har det tøft kan komme å bo noen dager ved behov. Det blir helt feil å sende meg dit på kommunens regning. I utgangspunktet er det faktisk ikke jeg som er (aktivt) psyk. Den trygghetsenheten er ikke for friske folk med søvnmangel, men for de som trenger folk rundt seg, noen ekstra å snakke med. Jeg trives ikke der, for det er og et treffsted for mennesker med psykiske problemer. Derfor ser jeg faktisk daglig mer alvorlig psykdom enn jeg ser hjemme. Og jeg har generelt ikke noe der å gjøre. Tok tilbudet en gang, men man blir ikke prioritert i min stilling forståelig nok. Dermed ble jeg bedt om jeg kunne forlate to dager før jeg hadde satt ut-dato.

Folk rundt meg sier de ville blitt sprø for lenge siden. Jeg vet ikke, jeg tror man kan orke langt mer enn man tror om man MÅ. Men nå har jeg vært den tøffe og utholdende hardhausen i et år. Jeg skulle ønske at jeg kunne forstette å være hardhaus, brenne for at naboen min får det bedre. Men det er NOK. Jeg har ikke mer tålmodighet mer selv om jeg har taklet verre perioder under det bråket. Vil jo ikke si at alkoholabstinenser selv av moderat art var spesielt mye lettere å gå igjennom med det spetakkelet. Men så klarte jeg det likevel, folk ga meg sånn anerkjennelse for det. Derfor er det nesten et nederlag nå å dra inn årene, si at "vet dere - når orker jeg ikke mer." Innrømme at grensa faktisk er nådd. Jeg er kanskje en beregnende dritt, for jeg tenker at når jeg nå først sover hos familie, så sørger jeg for at de jeg betaler til vet det ved å vise det. Ønsker ikke å manipulere noen som helst, ikke tror jeg det har noe hensikt heller.

Jeg er bare så evig oppgitt over at de i kommunen ikke tenker før de plasserer! Meg selv: Jeg er synshemmet, og har hjelpemidler i den forbindelse. Boligkontoret forsøker å innvilge meg en ettroms på 25kvm! Riggen min med stor dataskjerm og lesehelpemidler ville tatt halve leiligheten. Musikkutstyrtet mitt resten... Jeg er veldig heldig, fordi jeg har fått fornuftige folk i ryggen. Dermed fikk jeg en leilighet etter behov. Opplegget der jeg har fått den passer flott for meg og mine behov. De passer ikke for naboens. Og kommunen har snakket meg etter munnen hele tida om at "ja nå ser vi at... jo dette burde vi få til før jul..." Never. Jeg stoler ikke på kommunen. Jeg stoler dessverre på tourettes syndrom... Og selv om de nå eventuelt faktisk er så snille å refundere noe husleie, eller redusere det jeg betaler inntil noe annet er i orden - så lurer jeg jo virkelig på hvor lang tid det evt vil ta om det blir et innbyrdes leilighetsbytte og lydisolering av den ene. Da skal de jo ordne med håndtverkere og slikt.... Og... Jeg stoler ikke på kommunen der. Da vi hadde så mye rusproblemer, var det en som to brannslukkeren og smalt inn ruta på døra til oppgangen. Denne forble slik i flere mnd før kommunen fikk noen til å bytte den. Det samme med dørklokkene våre, dørtelefonene. De sluttet plutselig å virke som de skulle slik at f.eks. familie måtte ringe til telefonen min om de kom. Dette tok og måneder før en reparatør kom. Han brukte ti min eller noe sånt - så var det fikset.

Det er nok mange som tenker at "jeg ville flyttet." Det forstår jeg, og jeg har selv tenkt akkurat det. "Hva om jeg faktisk må flytte..." Men jeg har bestemt meg for at det ikke blir snakk om. Jeg var her først, og jeg blir ivaretatt på en adekvat måte i forhold til tilbudet og hva jeg som person trenger. Det er flere beboere er som trenger betydelig mer hjelp enn jeg gjør uten å falle utafor målgruppen. Det sier jo noe grmf. Hadde jeg bare kunnet flytte min vei, så hadde jeg gjort det på flekken. Likevel kan jeg ikke. Penger mangler, og jeg trives veldig godt med alt annet enn denne ene naboen som er på feil sted. Jeg fikk unektelig lyst til å bli stygg med boligkontoret sist jeg snakket med de og da fikk høre at " en med den typen problem skulle jo aldri vært plassert på en sånn måte". PÅ TIDE!

Nå håper jeg noen er fornuftige nok til å se at jeg faktisk har krav på reduksjon av husleia..... Ikke fordi jeg vil spekulere i det, men fordi jeg faktisk kan ha krav på det. Jeg har sett på de brevene jeg har skrevet. I det første er jeg nok litt for opptatt av at naboen skal ha det bra og. I nr. to er det egentlig en ganske dirketetalende stemme. Den er mye mer personlig og direktevendt mot systemet. Må bare få fikset en kopi av det psykofanten skrev også.

Men... er det mer man kan gjøre? Jeg opplever det som litt nederlag å måtte forlate skipet, vise at jeg ikke greier mer fordi jeg har fått dette hardhaus-stempelet. Samtidig har det sine grunner at klokka er nermere ett når jeg poster dette. Jeg liker best å legge meg sånn elleve-halv tolv.

[rose23]

Min far maste i omtrent et år fordi beboerene i blokka med omsorgsleiligheter der moren min og mange eldre bor fikk kun inn to kanaler. Han maste i to år før de fikk fingeren ut å støypet en rullestolkant tilknyttet blokka. Slik er det desverre i mange kommuner. Skriv klager når de ikke svarer innen fristen, be om et tidspunkt for når de vil sette i gang lydisoleringsarbeidet, skriv brev til ordføreren, rådmannen... Be om møte med de i kommunen som er ansvarlig for bygningsarbeid. Ikke vær snill og vent, bare mas og mas.

[cathlin]

Du trenger ikke å tenke på om naboen har det bra eller ikke. Du argumenterer ut fra dine behov.

Problemet med å bo et sted med mange som sliter i samme blokk er at man kan møte på problemer som du gjør nå. Og det er andre skrevne eller uskrevne "utkastelseskriterier". På en måte har du en bra deal og har fått en del goder. På den andre siden, jepp naboen som bråker.

Håper noe skjer snart.

Tror jeg ville sendt et nytt brev. Det er jo noe konkret.

[Gjest Nerda]

Min far maste i omtrent et år fordi beboerene i blokka med omsorgsleiligheter der moren min og mange eldre bor fikk kun inn to kanaler. Han maste i to år før de fikk fingeren ut å støypet en rullestolkant tilknyttet blokka. Slik er det desverre i mange kommuner. Skriv klager når de ikke svarer innen fristen, be om et tidspunkt for når de vil sette i gang lydisoleringsarbeidet, skriv brev til ordføreren, rådmannen... Be om møte med de i kommunen som er ansvarlig for bygningsarbeid. Ikke vær snill og vent, bare mas og mas.

Jeg vet at noe er blitt sendt, det har bare ikke dukket opp i postkassa mi ennå. Hadde jeg visst at jeg hadde krav på skriftlig svar da jeg sendte det siste brevet, ville jeg lagd spetakkel og skrevet klage for lenge siden... Jeg har stadig folk på saken nå. De skal få et nytt brev fra meg nå, men jeg må nesten se hva de skriver til meg først...

Hadde det nå ennå bare vært TV-kanaler...

Vet ikke om jeg ser på det å få refundert opphold på den boenheten som et gode... Det stedet gjør meg ikke lett til sinns. Ikke er det så inmari dyrt heller. En hundrings om dagen eller noe sånt, inkl måltider. Om mitt kommende framstøt ikke fører noen vei, går jeg høyere opp i systemet.