Kan mitt brokete ..

[Gjest bipolar tjo og hei]

... følelsesliv skyldes at jeg er bipolar? Jeg kan visst være veldig vanskelig å forholde seg til. Feks i forrige uke var jeg så sinnsykt glad i kjæresten min og trodde jeg var mye mer glad i ham enn han er i meg. Måtte plutselig prate om alt mulig og slet ham ut med å gnåle til langt på natt. Endte med at jeg ville ha pause i forholdet.

Han sa at vi gjerne kunne snakke hvis det var viktig for meg, men vente til dagen etter. Noen pause var han ikke interesert i. Klarte til slutt å roe meg med dette, men surra og grein hele dagen etter. Om kvelden samme dag fikk jeg plutselig et annet syn på saken. Da skjønte jeg ikke selv hva jeg surra med og når han sa vi kunne prate, hadde jeg absolutt ingen ting å prate om.

Skjønner egentlig ingen ting av dette. Vi har det jo så fint. Saken er bare den at jeg er sånn ellers også. Kan plutselig få en hel masse tanker om saker og ting som står helt klart for meg i det ene øyeblikket og glemt i det andre øyeblikket. Veldig vanskelig å ta en ordentlig avgjørelse når man er sånn ..

Er det vanlig å være sånn når man er bipolar?

[PieLill]

Tror du det kan gå at du øver deg i å skille mellom "stabile" tanker og synspunkt, kontra de plutselige? Og når de plutselige tankene kommer, forsøker du å holde munn til anfallet er over.

mvh

[lealaus]

Jeg har bipolar lidelse, men jeg er ikke bipolar. Stort sett er jeg veldig stabil, og noen ganger svinger det opp og/eller ned. Men ikke fra dag til dag eller time til time. Mine opp- og nedturer varer sine perioder, før det svinger tilbake og til syvende og sist stabiliserer seg igjen-

Jeg kjenner meg ikke igjen i det du beskriver her - selv ikke når jeg er på det verste. Da er jeg enten bare nede eller bare oppe.

[Gjest bipolar tjo og hei]

Tror du det kan gå at du øver deg i å skille mellom "stabile" tanker og synspunkt, kontra de plutselige? Og når de plutselige tankene kommer, forsøker du å holde munn til anfallet er over.

mvh

Alle tanker virkers stabile og godt begrunnede når de er der. Det er først i etterkant jeg forstår at det surret seg til i topplokket (igjen). Trangen til å dra andre inn i surret er så overveldende at jeg ikke klarer å tenke rasjonelt

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er ikke typisk for personer med bipolar lidelse.

[Gjest bipolar tjo og hei]

Dette er ikke typisk for personer med bipolar lidelse.

Så er vel dette bare typisk meg da ...

[PieLill]

Alle tanker virkers stabile og godt begrunnede når de er der. Det er først i etterkant jeg forstår at det surret seg til i topplokket (igjen). Trangen til å dra andre inn i surret er så overveldende at jeg ikke klarer å tenke rasjonelt

Spørsmål å stille seg selv:

Hva tenkte og mente jeg om dette i går, i forgårs og forrige uke? Hvor mange timer / dager har jeg tenkt, ment og prioritert slik jeg gjør akkurat nå?

Dette kan fortelle deg noe om hvor vidt dette er ting du egentlig står for eller bare et anfall.

En annen tommelfingerregel kan være at jo sterkere føler at du må snakke om og handle på dette umiddelbart, do it or die, jo mer bør du holde munn og ikke handle.

Man kan spare seg selv og omgivelsene for betraktelig med rot og frustrasjon om man ikke slipper kaoset mellom ørene ut gjennom munnen.

mvh

[Gjest er det]

Så er vel dette bare typisk meg da ...

eupf

[tuppada]

Hei.

Akkurat sånn kan jeg bli også...Ingenting i hele verden blir viktigere enn den "lille" tingen jeg tenker på. Nesten så en kjenner verden raser sammen. Og det har ofte med følelser til andre mennesker å gjøre, og da får jo kjæresten til tider gjennomgå. Etter at jeg ble sammen med han jeg er sammen med nå, har jeg virkelig fått bryne meg, han lar meg rett og slett ikke holde på sånn... Sier at snakk med meg når du blir deg selv igjen:O) Akkurat der og da kan jeg bli skikkelig sinna på han, men ser i ettertid at dette var surrete og deppafølelser.

Jeg har aldri blitt utredet skikkelig, selv om jeg har hatt angst og depresjoner frem og tilbake i ca 15 år. Jeg går på cipralex,lamictal og har begynt på efexor for å se om det kan hjelpe litt på de depresive periodene.

mulig jeg er piopolar 2...men det er bare noe jeg har lest meg til.

, Prøv å ikke si noe da tankene er mest negativ, hold igjen i ett par dager, eller så lenge du klarer. Da går ting ofte over etterhvert.

[Gjest winda]

Du er vel deprimert i perioder og har masse negative tanker? Lær deg å ikke snakke om alle disse tankene. Når en tanke kommer i hodet på deg så tenker du at "nå skal jeg vente i et par timer, kanskje det finnes en annen siden av denne saken"?

Vi trenger ikke å handle på våre tanker og følelser. Det går an å ha selvkontroll og ikke la ting gå ut over alle andre, selv om man har en bipolar 2 lidelse. Jeg synes man skal forsøke i det lengste å holde sine mere eller mindre "syke tanker" for seg selv. Greier man ikke dette skal man søke profesjonell hjelp.

[nitty-gritty]

Du er vel deprimert i perioder og har masse negative tanker? Lær deg å ikke snakke om alle disse tankene. Når en tanke kommer i hodet på deg så tenker du at "nå skal jeg vente i et par timer, kanskje det finnes en annen siden av denne saken"?

Vi trenger ikke å handle på våre tanker og følelser. Det går an å ha selvkontroll og ikke la ting gå ut over alle andre, selv om man har en bipolar 2 lidelse. Jeg synes man skal forsøke i det lengste å holde sine mere eller mindre "syke tanker" for seg selv. Greier man ikke dette skal man søke profesjonell hjelp.

Enig.

[Gjest merlen]

Kjenner meg veldig igjen.

Jeg har bipolar lidelse men også eupf (borderline), og det er helt klart denne siste jeg tenker på når jeg leser innlegget ditt, bipolaren fungerer helt annerledes.

Bittesmå ting eller feiltolkinger (ofte) kan bli så store at det nesten blir eksistensielt, utrolig slitsomt. Går i terapi for dette og har lært meg noen teknikker for å avdramatisere, det hjelper. Har ødelagt noen forhold før jeg begynte å få litt kontroll på tankemønsteret, helt forståelig at de ikke orket mer...

[hidi, the scorpion]

Uten å fordømme deg, så tror jeg du er litt umoden!