Hva vil sensor ha?

[Gjest enslagsnerd]

Hei alle sammen.

Jeg er en masterstudent som savner viten om hva som skal til for å score de høye karakterene B og A. Jeg vet at man skal vise en høy grad av selvstendighet for å havne over gjennomsnittet, men egentlig vet jeg ikke mer enn det.

Derfor er det ganske rart å etter 4 år på høyskole og universitetsnivå å måtte erkjenne at jeg famler litt i blinde med tanke på å sikte på de gode karakterene.

Jeg savner at man mer konkret får vite hva sensor faktisk kikker etter. Har fått noen tilbakemeldinger fra lærere før, men det er helst om ting som går direkte på min oppgave, og ikke noe om hvordan man går inn for å sette en karakter.

Noen ganger har jeg en fornemmelse av at eksamen gikk skikkelig dårlig, og likevel får jeg en høy karakter. Andre ganger er det omvendt. Noen ganger vet jeg ærlig talt ikke. Men uansett er det alltid bare vage fornemmelser av hvordan det gikk. Ærlig talt så må jeg si at dersom jeg har jobbet veldig mye med en oppgave, får jeg også som regel en god karakter over gjennomsnittet. Men dette er ikke alltid tilfellet.

Noen ganger gir hastverksarbeid også gode resultater.

Noen som har "knekket" koden, og kan gi sensor akkuratt hva de vil ha?

Spørsmålet er for min del mest aktuelt i forhold til skriftlige eksamener man arbeier med over tid (hjemmefra).

[Kolesjanka]

Vet ikke om det er til hjelp, men her er eksamenstips fra en sensor. Det handler her om programmeringsfag, men noen av tipsene kan godt overføres til andre fag også.

http://blogg.itfag.hist.no/2010/12/13/eksamenstips

[Gjest evig student]

Jeg har et skriv om noe av dette. Det ligger imidlertid ikke åpent på nett, så jeg får ikke gitt deg noen link. Det er rart hvis du ikke klarer å finne, eller har fått, noe info om dette... Hvis ikke noen andre har noe annet, og det er helt krise, kan jeg sikkert prøve å finne det frem hvis du legger ut en mailadresse.

[Kolesjanka]

Her er et skriv til sensorer, med bl.a. sjekkliste:

biologi.uib.no/studier/files/Sensormappe120609.doc

[Gjest enslagsnerd]

Jeg har et skriv om noe av dette. Det ligger imidlertid ikke åpent på nett, så jeg får ikke gitt deg noen link. Det er rart hvis du ikke klarer å finne, eller har fått, noe info om dette... Hvis ikke noen andre har noe annet, og det er helt krise, kan jeg sikkert prøve å finne det frem hvis du legger ut en mailadresse.

Takk for tips Kolesjanka, kan sikkert ta med meg noe av det. Men på mitt studie er det kun lange oppgaver som skal skrives hjemme, eller muntlig på basis av et eller annet skriftlig vi har gjort.

Evig student: Har fått noe informasjon om hvordan man takler eksamenssituasjonene, særlig i forhold til nerver og andre tips, men ikke noe mer spesifikt om hva sensor ser etter når de bedømmer. Annet enn at man blir bedømt etter i hvor stor grad man oppfyller de faglige målene til faget. Jeg har uansett på følelsen av at dersom man "kun" oppfyller de faglige målene så ender man på det de betegner som en god og tilstrekkelig karakter, nemlig C.

Har også på følelsen av at det er veldig individuelt hva sensor ser etter, samt vektlegger.

Takk, men du behøver ikke sende meg noe. Må da finnes noe informasjon her ute på webben.

[Gjest evig student]

Takk for tips Kolesjanka, kan sikkert ta med meg noe av det. Men på mitt studie er det kun lange oppgaver som skal skrives hjemme, eller muntlig på basis av et eller annet skriftlig vi har gjort.

Evig student: Har fått noe informasjon om hvordan man takler eksamenssituasjonene, særlig i forhold til nerver og andre tips, men ikke noe mer spesifikt om hva sensor ser etter når de bedømmer. Annet enn at man blir bedømt etter i hvor stor grad man oppfyller de faglige målene til faget. Jeg har uansett på følelsen av at dersom man "kun" oppfyller de faglige målene så ender man på det de betegner som en god og tilstrekkelig karakter, nemlig C.

Har også på følelsen av at det er veldig individuelt hva sensor ser etter, samt vektlegger.

Takk, men du behøver ikke sende meg noe. Må da finnes noe informasjon her ute på webben.

Det finnes sikkert noe på web. Du får bare søke. Det jeg eventuelt har er hva som kreves av en A-student i forbindelse med å skrive oppgaver i sånne samfunnsvitenskapelige fag. Det høres jo ut som det er det du er ute etter, men du har helt rett i at du sikkert bør klare å finne noe på nett også. Den letingen får du imidlertid ta selv ;-)

[frosken]

Takk for tips Kolesjanka, kan sikkert ta med meg noe av det. Men på mitt studie er det kun lange oppgaver som skal skrives hjemme, eller muntlig på basis av et eller annet skriftlig vi har gjort.

Evig student: Har fått noe informasjon om hvordan man takler eksamenssituasjonene, særlig i forhold til nerver og andre tips, men ikke noe mer spesifikt om hva sensor ser etter når de bedømmer. Annet enn at man blir bedømt etter i hvor stor grad man oppfyller de faglige målene til faget. Jeg har uansett på følelsen av at dersom man "kun" oppfyller de faglige målene så ender man på det de betegner som en god og tilstrekkelig karakter, nemlig C.

Har også på følelsen av at det er veldig individuelt hva sensor ser etter, samt vektlegger.

Takk, men du behøver ikke sende meg noe. Må da finnes noe informasjon her ute på webben.

Dette ligger det masse info om på nett - og er skrevet flere gode bøker om.

Men hvis du ikke allerede har gjort det, så kan du jo begynne med å se på de generelle kriteriene som karakterer settes etter. Se side 2 i følgende dokument: http://www.uio.no/studier/emner/medisin/isv/SYKVIT4400/v08/kriterier%20for%20bedommelse%20av%20skriftlig%20arbeid_rev150208.pdf

[Gjest enslagsnerd]

Det finnes sikkert noe på web. Du får bare søke. Det jeg eventuelt har er hva som kreves av en A-student i forbindelse med å skrive oppgaver i sånne samfunnsvitenskapelige fag. Det høres jo ut som det er det du er ute etter, men du har helt rett i at du sikkert bør klare å finne noe på nett også. Den letingen får du imidlertid ta selv ;-)

Det skal jeg nok evig student.

Studerer kunst og kultur, så det er sikkert meget nærliggende. Nå er jeg jo fristet til å spørre deg om du kan sende det, men jeg vet ikke om jeg vil ut med e-mail adressen her...ser på det.

Takk for tilbudet uansett!

[Gjest enslagsnerd]

Dette ligger det masse info om på nett - og er skrevet flere gode bøker om.

Men hvis du ikke allerede har gjort det, så kan du jo begynne med å se på de generelle kriteriene som karakterer settes etter. Se side 2 i følgende dokument: http://www.uio.no/studier/emner/medisin/isv/SYKVIT4400/v08/kriterier%20for%20bedommelse%20av%20skriftlig%20arbeid_rev150208.pdf

Takk for tips, skal sjekke det ut

[BobbyPeru]

Dette er jo avhengig av hvilke faggruppe man tilhører. Innenfor samfunnsvitenskapene (som er det området jeg kjenner best) vil jeg samfatte det viktigste vurderingskriteriet i ett ord: konsistens.

I praksis innebærer dette at oppgaven skal være målrettet, forstått på den måten at problemformuleringen skal belyses og drøftes så konsekvent som mulig. Dette innbærer at man evner å formulere problemforståelsen sin på en tydelig måte, at man kan sette den i kontekst, at man kan forankre den i -og diskutere den i lys av relevant teori, og alle helst at man fremsetter forslag til løsning på problemet. Noen kaller dette for rød tråd. Den største utfordringen for dagens studenter er å se disse elementene i sammenheng og dessuten å ta teori i bruk på en skikkelig måte (ikke bare jåle seg overflateprat og lange uinteressante sitater).

Dertil kommer andre kvalitative elementer som godt språk, komposisjon, redelighet og fantasi/kreativitet.

Karakterfastsetting er i høyeste grad en individuell sak, men studentene ville blitt overrasket dersom de viste hvor enige sensorene ofte er seg i mellom. Dette skyldes ikke minst den grovrissede og idiotiske karakterskalaen som vi nå bruker. C'en er mest problematisk fordi her samles hopen uten de nyanseforskjellene studentene fortjener i sin vurdering (forskjellen på en god og en dårlig c er stor)

[Gjest Kayia]

Dette er jo avhengig av hvilke faggruppe man tilhører. Innenfor samfunnsvitenskapene (som er det området jeg kjenner best) vil jeg samfatte det viktigste vurderingskriteriet i ett ord: konsistens.

I praksis innebærer dette at oppgaven skal være målrettet, forstått på den måten at problemformuleringen skal belyses og drøftes så konsekvent som mulig. Dette innbærer at man evner å formulere problemforståelsen sin på en tydelig måte, at man kan sette den i kontekst, at man kan forankre den i -og diskutere den i lys av relevant teori, og alle helst at man fremsetter forslag til løsning på problemet. Noen kaller dette for rød tråd. Den største utfordringen for dagens studenter er å se disse elementene i sammenheng og dessuten å ta teori i bruk på en skikkelig måte (ikke bare jåle seg overflateprat og lange uinteressante sitater).

Dertil kommer andre kvalitative elementer som godt språk, komposisjon, redelighet og fantasi/kreativitet.

Karakterfastsetting er i høyeste grad en individuell sak, men studentene ville blitt overrasket dersom de viste hvor enige sensorene ofte er seg i mellom. Dette skyldes ikke minst den grovrissede og idiotiske karakterskalaen som vi nå bruker. C'en er mest problematisk fordi her samles hopen uten de nyanseforskjellene studentene fortjener i sin vurdering (forskjellen på en god og en dårlig c er stor)

''C'en er mest problematisk fordi her samles hopen uten de nyanseforskjellene studentene fortjener i sin vurdering (forskjellen på en god og en dårlig c er stor)'' Jeg syns faktisk skillet mellom (svak) A og (sterk) B er mest utfordrende, men som du sier er sensorer overraskende enige når vi møtes til sensurmøte

[Gjest Kayia]

Du stiller et spørsmål vi veldig ofte får, og ofte får vi det fra ambisiøse og flinke kandidater. Likevel får kandidater som er veldig karrakterbevisste veldig ofte B og ikke A her hos oss, og jeg tror årsaken ligger i at de prøver litt for hardt på "feil" måte.

Man kan si at besvarelser består av to komponenter; en teknisk og en kreativ, der den tekniske komponenten omfatter besvarelsens struktur og oppbygning, problemdefinering og argumentasjon. I en A-besvarelse er oppgaven presist besvart, momenter er relevante, og "dødkjøtt" er luket vekk. Alle deler av oppgaven er grundig og logisk besvart.

Det er imidlertid via den kreative komponenten kandidatens generelle ferdighetsnivå kommer til til syne. Dette omfatter å kontekstualisere problemstillingen, vurdere hva som er logisk og relevant informasjon og vurdere hva som kan være relevant metode eller teori. Typiske A-kandidater viser at de kan bruke teorier og metoder selvstendig og trekker dem inn kun der de er relevante - ikke for å vise at de behersker dem som en B-kandidat gjerne gjør. En A-kandidat viser dessuten en nyskjerrighet og faglig lekenhet en B-kandidat ofte ikke behersker, de tør tenke utenfor boksen og ofte når jeg leser slike besvarelser blir jeg slått av at de ofte er gjennomsyret av en lidenskap de mer teksniske besvarelsene mangler.

Innenfor mitt fag er det altså ofte den kreative komponenten som skiller en A fra en B. En A-beskvarelse scorer høyt på begge to, mens en typisk B-besvarelse er teknisk god men scorer medium på kreativitet.

[Kolesjanka]

Du stiller et spørsmål vi veldig ofte får, og ofte får vi det fra ambisiøse og flinke kandidater. Likevel får kandidater som er veldig karrakterbevisste veldig ofte B og ikke A her hos oss, og jeg tror årsaken ligger i at de prøver litt for hardt på "feil" måte.

Man kan si at besvarelser består av to komponenter; en teknisk og en kreativ, der den tekniske komponenten omfatter besvarelsens struktur og oppbygning, problemdefinering og argumentasjon. I en A-besvarelse er oppgaven presist besvart, momenter er relevante, og "dødkjøtt" er luket vekk. Alle deler av oppgaven er grundig og logisk besvart.

Det er imidlertid via den kreative komponenten kandidatens generelle ferdighetsnivå kommer til til syne. Dette omfatter å kontekstualisere problemstillingen, vurdere hva som er logisk og relevant informasjon og vurdere hva som kan være relevant metode eller teori. Typiske A-kandidater viser at de kan bruke teorier og metoder selvstendig og trekker dem inn kun der de er relevante - ikke for å vise at de behersker dem som en B-kandidat gjerne gjør. En A-kandidat viser dessuten en nyskjerrighet og faglig lekenhet en B-kandidat ofte ikke behersker, de tør tenke utenfor boksen og ofte når jeg leser slike besvarelser blir jeg slått av at de ofte er gjennomsyret av en lidenskap de mer teksniske besvarelsene mangler.

Innenfor mitt fag er det altså ofte den kreative komponenten som skiller en A fra en B. En A-beskvarelse scorer høyt på begge to, mens en typisk B-besvarelse er teknisk god men scorer medium på kreativitet.

Veldig interessant å lese dine tanker om dette.

Tusen takk :-)

[Gjest Kayia]

Veldig interessant å lese dine tanker om dette.

Tusen takk :-)

Jeg skulle ønske studentene var mer fokusert på at de har tre - fem år til rådighet for å lære & feile, eksprimentere & teste, og mindre fokusert på å finne ut hvordan de får best karrakter eller "hva som er nok" for å få den og den karakteren. Ikke overraskende er det de som har turt (og giddet) å teste egne og fagets grenser som gjør det best på masteren

[Gjest et lite smil]

Du stiller et spørsmål vi veldig ofte får, og ofte får vi det fra ambisiøse og flinke kandidater. Likevel får kandidater som er veldig karrakterbevisste veldig ofte B og ikke A her hos oss, og jeg tror årsaken ligger i at de prøver litt for hardt på "feil" måte.

Man kan si at besvarelser består av to komponenter; en teknisk og en kreativ, der den tekniske komponenten omfatter besvarelsens struktur og oppbygning, problemdefinering og argumentasjon. I en A-besvarelse er oppgaven presist besvart, momenter er relevante, og "dødkjøtt" er luket vekk. Alle deler av oppgaven er grundig og logisk besvart.

Det er imidlertid via den kreative komponenten kandidatens generelle ferdighetsnivå kommer til til syne. Dette omfatter å kontekstualisere problemstillingen, vurdere hva som er logisk og relevant informasjon og vurdere hva som kan være relevant metode eller teori. Typiske A-kandidater viser at de kan bruke teorier og metoder selvstendig og trekker dem inn kun der de er relevante - ikke for å vise at de behersker dem som en B-kandidat gjerne gjør. En A-kandidat viser dessuten en nyskjerrighet og faglig lekenhet en B-kandidat ofte ikke behersker, de tør tenke utenfor boksen og ofte når jeg leser slike besvarelser blir jeg slått av at de ofte er gjennomsyret av en lidenskap de mer teksniske besvarelsene mangler.

Innenfor mitt fag er det altså ofte den kreative komponenten som skiller en A fra en B. En A-beskvarelse scorer høyt på begge to, mens en typisk B-besvarelse er teknisk god men scorer medium på kreativitet.

Nå ble jeg så innmari smigret over den Aen jeg fikk på siste hjemmeeksamen.o)

[Gjest Kayia]

Nå ble jeg så innmari smigret over den Aen jeg fikk på siste hjemmeeksamen.o)

Gratulerer med A'en, men husk at også B er en veldig god karrakter ;-)