feil/galt/uhøflig å spørre behandler om dette?

[Gjest klientinnen]

Går til en psykiater, hun er veldig hyggelig men hun liker tydeligvis ikke å få noen spørsmål om seg selv. Nå tenker jeg ikke på personlige/private ting men generelle ting om hennes jobb etc.

Hun har sagt at hun jobber på forskjellige steder når hun ikke har hjemmekontor. Da jeg spurte om hvor hun jobbet når hun ikke jobbet der så svarte hun bare kort "forskjellige steder".

Jeg spurte også av ren nysgjerrighet om hvor lenge hun hadde vært psykiater og fikk lirket frem at hun hadde vært det i mange år. Fikk ikke vite noe mer om hva hun hadde jobbet med tidligere. Så lurte hun på hvorfor jeg lurte på det.

Er det helt feil å spørre om slike ting? Er det noe jeg som pasient ikke har noe med? Jeg vil jo gjerne bli bedre kjent med henne også.

[Sara Bernard]

Jeg kjenner ikke til så mye om akkurat dette yrket, men om du spør en frisør, fysioterapeut, sjåførlærer... hvem som helst, som du betaler for å få tjeneste av, ville jeg blitt skeptisk om de ikke ville svare i det minste hvor lenge de har vært i yrket.

[cathlin]

Du har ikke rett til å få vite alt mulig om henne. Hun må nesten sette grenser hvor mye hun ønsker å fortelle om seg selv.

[Gjest klientinnen]

Jeg kjenner ikke til så mye om akkurat dette yrket, men om du spør en frisør, fysioterapeut, sjåførlærer... hvem som helst, som du betaler for å få tjeneste av, ville jeg blitt skeptisk om de ikke ville svare i det minste hvor lenge de har vært i yrket.

Vet ikke om hun føler at jeg setter hennes kompetanse i tvil med å spørre om dette. Men jeg vil bare vite mere om den jeg går til. lurer på hva hun har jobbet med før osv, rett og slett bare kontaktetablering. Men føler at det ikke er lov å lure på.

[Sara Bernard]

Vet ikke om hun føler at jeg setter hennes kompetanse i tvil med å spørre om dette. Men jeg vil bare vite mere om den jeg går til. lurer på hva hun har jobbet med før osv, rett og slett bare kontaktetablering. Men føler at det ikke er lov å lure på.

Vet ikke noe om alt det andre, men fartstid i yrket synes jeg nesten en har rett til å få svar på..

[Gjest klientinnen]

Vet ikke noe om alt det andre, men fartstid i yrket synes jeg nesten en har rett til å få svar på..

jeg tenker ikke at dette er noe juridisk krav jeg har rett på å vite. Hun kan være en like dyktig psykiater om hun så er fersk, som om hun hadde vært det i tjue år. Men eg synes det er litt rart at hun er så kort når jeg spør henne om det.

[Gjest Louise Victoria]

jeg tenker ikke at dette er noe juridisk krav jeg har rett på å vite. Hun kan være en like dyktig psykiater om hun så er fersk, som om hun hadde vært det i tjue år. Men eg synes det er litt rart at hun er så kort når jeg spør henne om det.

i terapi er det ikke meningen at du skal vite noe om behandleren din...helt greit å spørre. men behandleren setter selv grenser for hva h*n vil svare på.

Hvorfor er det viktig å fokusere på hvem hun er? Tror det vil være mer konstruktivt å bruke energien på degselv og egen prosess for å bli bedre.

[lealaus]

jeg tenker ikke at dette er noe juridisk krav jeg har rett på å vite. Hun kan være en like dyktig psykiater om hun så er fersk, som om hun hadde vært det i tjue år. Men eg synes det er litt rart at hun er så kort når jeg spør henne om det.

Jeg synes ikke det er naturlig å spørre lege, psykolog, psykiater om slike ting. Det er da ikke noe jobbintervju jeg har invitert dem til. Jeg kommer til dem høyst frivillig for å få hjelp til mine problemer, ikke for å opprette en likeverdig kontakt. De vil alltid være ekspertene, og de er i sin fulle rett til å sette grenser for i hvilken grad mine terapitimer skal dreie seg om dem.

Skulle det etterhvert vise seg at jeg skulle tvile på deres ekspertise, tar jeg det opp med dem, og hvis vi ikke kommer videre derfra har jeg alle muligheter til å avslutte terapien/kontakten og se om jeg finner andre eksperter.

Hvis mine "klienter" i min jobb begynner å spørre meg ut om bakgrunnen min, blir jeg ganske knapp jeg også. (jobber ikke innen helse/NAV)

[frosken]

Enkelte behandlere vil anse denne typen spørsmål som helt adekvate innledningsvis (f.eks. de to første timene), men ikke senere ut i fra en oppfatning av at timene skal handle om pasientens liv ikke terapeutens. Tror imidlertid mange er mindre "rigide" på dette nå enn før.

Siden du er opptatt av dette, vil du sikkert være velkommen til å drøfte det med din terapeut.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er uvanlig at folk spør om dette. Tross det, må en kunne spørre om hva som helst, men også akseptere svaret.

Hun kunne svart på eksamensår, resten har ingenting i terapien å gjøre.

[Gjest Myravine]

Synes psykologer og psykiatere kan være ganske arrogante og litt høy på pæra når det gjelder sånne ting.

[Gjest winda]

Jeg også går hos behandler. Har aldri spurt om sånne private ting. Det blir litt feil, synes jeg, fordi det er hun som skal hjelpe meg. Vi skal ikke være venninner, hun skal hjelpe meg utifra sitt faglige ståsted. Jeg vet da hvilken utdannelse hun har, og det holder.

[Gjest winda]

Synes psykologer og psykiatere kan være ganske arrogante og litt høy på pæra når det gjelder sånne ting.

''Synes psykologer og psykiatere kan være ganske arrogante og litt høy på pæra når det gjelder sånne ting.''

Det har jo ingenting med å være høy på pæra å gjøre da? De har jo rett til å beskytte sitt privatliv. Jobb og familie er to forskjellige ting.

[PieLill]

jeg tenker ikke at dette er noe juridisk krav jeg har rett på å vite. Hun kan være en like dyktig psykiater om hun så er fersk, som om hun hadde vært det i tjue år. Men eg synes det er litt rart at hun er så kort når jeg spør henne om det.

Kanskje du har spurt og gravd i meste laget allerede. Kanskje hun ikke ønsker personlige spørsmål som sosialiseringsmiddel.

Korte svar er en tydelig beskjed om at dette ikke er noe som skal være et tema.

Jeg kan godt forstå at en behandler ikke ønsker å svare på personlige spørsmål.

Å få vite noe om behandlerens faglige bakgrunn, kan være mer på sin plass.

mvh

[Lillemus]

Hun er behandleren din, ikke noen nær venn og hun har gitt deg tydelige signaler på at dette skal du ikke spørre mer om. Det har vel heller ingen ting med behandlingssituasjonen din å gjøre.