Gjest klientinnen Skrevet 23. februar 2011 Skrevet 23. februar 2011 Når jeg prater med terapeuten så vegrer jeg meg for å bruke navn på andre personer enn meg selv, med mindre hun har truffet dem. Jeg vet ikke helt hvor dette kommer i fra, men jeg synes det er veldig ubehagelig å bruke navnet på min venninne som jeg snakker om i terapi. Eller andre familiemedlemmer. Terapeuten kjenner ikke min venninne Ellen, eller min søster Trine. Jeg omtaler dem derfor bare som min venninne eller min søster etc. Synes det er litt ubehagelig at hun vi ha navn på dem i terapien. Er det bare jeg som sliter med dette? Hvis det bare er jeg som sliter, hva sliter jeg med? 0 Siter
Gjest Linnea79 Skrevet 23. februar 2011 Skrevet 23. februar 2011 Det skal ikke være nødvendig å oppgi navnet på venner og familie til terapeuten din. Synes i det hele tatt det er rart terapeuten spør om dette. Det eneste du "sliter" med er at du føler det er respektløst overfor dine venner, om du oppgir navn på de du utleverer historier knyttet til i terapitimen. Dette viser bare at du er et bra menneske som har en god innebygget etisk taushetsplikt! 0 Siter
Gjest klientinnen Skrevet 23. februar 2011 Skrevet 23. februar 2011 Det skal ikke være nødvendig å oppgi navnet på venner og familie til terapeuten din. Synes i det hele tatt det er rart terapeuten spør om dette. Det eneste du "sliter" med er at du føler det er respektløst overfor dine venner, om du oppgir navn på de du utleverer historier knyttet til i terapitimen. Dette viser bare at du er et bra menneske som har en god innebygget etisk taushetsplikt! takker for forståelsen:) Jeg kan forstå det hvis jeg hadde flere søstre, og at hun måtte skille dem fra hverandre på den måten. Jeg vet jo at psyk har taushetsplikt. Likevel har jeg vanskelig for å si at " I går ringte Ellen, og dagen min er ødelagt" Det føles alt for personlig å dra henne med i terapisamtalen. På samme måte hadde jeg følt det veldig rart om min venninne ( som jo også går i terapi) skulle brukt mitt navn når hun fortalte om meg. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 23. februar 2011 Skrevet 23. februar 2011 Kanskje har terapeuten 20-30 pasienter gående til en hver tid. Samtidig foreller hver av dem om flere pårørende. Da er det greit for meg om det er "mor, far, eller mannen min" - de er det vanligvis bare en av. På søsken, venner etc vil jeg gjerne ha fornavn for å kunne holde dem sklilt fra hverandre. 0 Siter
Gjest Hinduguy Skrevet 23. februar 2011 Skrevet 23. februar 2011 Kanskje har terapeuten 20-30 pasienter gående til en hver tid. Samtidig foreller hver av dem om flere pårørende. Da er det greit for meg om det er "mor, far, eller mannen min" - de er det vanligvis bare en av. På søsken, venner etc vil jeg gjerne ha fornavn for å kunne holde dem sklilt fra hverandre. 20-30? Trodde det ikke var flere enn meg jeg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.