Gikk dårlig dette her...

[100%ull]

.

Jeg traff ei som jeg hadde gått på kurs sammen med da jeg var i byen i dag...

Jeg fikk spørsmål om jeg ville ta en kopp kaffe sammen med henne...

Hmmm....turde jeg gjøre det...tenkte jeg...jeg har jo ikke drukket kaffe med noen "venninner" på flere år...

Skitt la gå...jeg sier ja til å sette meg ned sammen med henne...

Det tok ikke mange minuttene før jeg kjenner angsten komme...

Jeg kveles nesten...hjertebank,skjelver og svetter...

Jeg vil bort...jeg vil ut...

Men jeg holdet ut til kaffekoppen er tom...

Jeg sier jeg må gå...har en del ærender å gjøre...

Koselig å snakkes...ja-ja...høflighetsfraser...

Avtaler at vi kan treffes en gang senere...høflighetsfraser...

Vet at jeg ikke klarer det flere ganger...

Vet at ikke hun heller vil det...når hun så hvordan jeg oppførte meg...

Det er bedre å være alene...slik at jeg slipper sånn angst...

Det er mange timer siden vi drakk kaffe...

Angsten sitter i kroppen enda...

[fyrlykt]

Jeg synes du har vært flink som har trosset angsten og drukket kaffe sammen med din venninne. Et steg i riktig retning.

[mah-jong]

Hjelp, det er nesten så jeg tror det var meg du tok en kaffe med i dag.. :-S Hadde en 'underlig' kaffe med ei jeg ikke kjenner så godt i dag, det var nok ikke deg (litt ulik årsak til at vi var bekjente), men ellers var det jo nesten påfallende timing på innlegget ditt.

Kaffen begynte hyggelig, men så ble hun mer og mer..ufokusert og rar og måtte gå. Jeg tenkte at hun kanskje rett og slett ble uvel (kvalm eller noe), og håpet det ikke var jeg som hadde sagt noe veldig ubetenksomt elns. Men jeg tenkte ikke på at det kunne være en helt annen form for uvel, sånn som du beskriver. Takk for innlegget, det var en øyeåpner.

[cathlin]

Send henne en melding og si at du sliter med angst og at det var derfor du var litt rar i dag.

[Gjest Ellipse]

Jeg ser det fra en annen side... Du var modig i dag, tenker jeg! Du gjorde noe du ikke har gjort på flere år! Knallbra,og grattis til deg!=o)

Men jeg kjenner til følelsen, og for all del, den er ikke god!!

Du følte deg helt sikkert elendig der og da, noe som gjør at du ser for deg hele situasjonen med "elendighets"-briller på. Resultat: du konkluderer med at møtet ble katastrofalt, og at din bekjente tenker "for en dust, håper jeg aldri møter henne igjen!"

Du er jo tankeleser, ikke sant?;o)

I virkeligheten merket hun sikkert ikke angstanfallet ditt engang. Kanskje hun t.o.m. følte seg like klossete som du?

[rose23]

Om du lar være å gå vinner angsten over deg... For min del gikk den over på et vis av seg selv. Jeg fikk kraftig angst på butikkene, men dit måtte jeg uansett. En ga meg et godt råd en gang. Han sa/tenkte slik: Shit nå får jeg angst. Men den får bare komme, for nå skal jeg handle uansett.

[Gjest snøskredet]

Støtter de som sier at dette kan du heller se på som positivt enn negativt. Du greide deg! Du var flink! Neste gang greier du deg kanskje enda bedre!

[Gjest kjjh]

Du burde heller være stolt av deg selv Angst vises ikke så godt for andre som en selv tror. Det er mange som får angst i slike situasjoner, en bare ser det ikke på dem.... Slike angstreaksjoner fører til "katastrofetanker" om at en har dummet seg helt ut, det er derimot meget mulig at denne venninnen din syns det var svært hyggelig at du tok deg tid til å gå på kafè med henne.