NHD: Beroligende midler på sykehus

[Gita]

I fjor høst hadde jeg en utskraping på Aker sykehus. Det var min fjerde spontanabort og jeg var veldig fortvilet og følte at jeg var i ferd med i miste grepet om tilværelsen. Da jeg kom på sykehuset ba jeg innstendig om å få prate med en lege før jeg reiste hjem. Det var mange spørsmål jeg ønsket svar på, dessuten ønsket jeg å be om henvisning for å få profesjonell hjelp til den psykiske delen. Jeg gjentok forespørselen flere ganger, sist på operasjonssalen.

Det første jeg fikk høre på oppvåkningen etter inngrepet var at "dessverre er det ingen som har tid til å snakke med deg i dag". Jeg gjentok da min forespørsel flere ganger og antakelig temmelig fortvilet og høyrøstet. Til slutt kom de og sprøytet noe beroligende i meg (jeg hadde fremdeles denne "tingesten" i armen etter inngrepet) for at jeg skulle "slutte å forstyrre de andre".

Jeg følte meg krenket og nå i ettertid ser jeg nærmest på det som et overgrep. Der og da førte det til at jeg nærmest følte meg "paranoid": jeg satt meg rett opp og sjekket hva som sto i papirene som lå under puten min. Jeg stolte ikke lenge på sykepleierne.

Mitt spørsmål er: kan de/har de lov til å gi beroligende medikamenter på denne måten uten mitt samtykke?

[Gjest Folga]

Jeg aner ikke om det er lov eller ikke, men jeg fikk også medisin en gang uten at jeg visste det eller ville det.

Jeg lå på sykehus i 14 dager med forfrysninger på hendene, og en av de siste dagene skulle de fjerne all død hud.

De ville egentlig legge meg i narkose, men jeg ville helst slippe. Så jeg ble enig med legen at vi skulle prøve uten , så fikk jeg heller sove dersom det var for vondt.

Og det var faktisk ikke så ille å skrelle hud av fingrene som det høres ;-), helt til jeg begynte å se firedobbelt og kaste opp. Og svimte av.

Helt uten at jeg hadde merket det hadde de gitt meg morfin, til tross for at jeg hadde sagt jeg ikke ville ha _noe_ . Hadde de tatt en titt i papirene sine ville de sett at jeg ikke tåler morfinpreparater...

Det gikk bra, men likevel. Ganske på kanten?

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Sedvane og forskrifter tilsier at en ikke kan be om samtykke fra pasienter på intensiv/oppvåkningsavdelingen før enhver medisinering.

Psykiske reaksjoner i oppvåkningsfasen er ikke uvanlige. Det ville bli uholdbare tilstander om en før hver medisinering skulle innhente informert samtykke.

På den annen side synes jeg de kunne vært mer imøtekommende på ditt ønske om hjelp med vanskelige følelser. Ofte kan det være mer hensiktsmessig å ta slikt opp med sin allmennlege.

"Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen."