NHD: Fortelle behandlere ALT?

[Gjest Remlow]

Hei NHD.

Bør jeg fortelle min psykolog, psykiater og fastlege om absolutt alt?

F.eks at jeg har vært prostituert.

Jeg føler selv at jeg ikke orker å snakke om det med noen, og dessuten er det så mange år siden nå.

[Gjest Hulderen]

Det trenger du bare å fortelle hvis det er relevant. For eksempel hvis det har ført til at du har problemer i sex-livet.

Du bestemmer alltid selv hvor mye du vil fortelle.

[Andeby]

Jeg tenker at det er viktig å få frem bakgrunnen, både det positive og negative. Alt er med på å gi et bilde.

[Spenol(1)]

Hvis du føler at det er relevant for det du sliter med så er det jo ikke så dumt å si det.Om du skal gå i terapi i en kortere periode, så bør du tenke over hva du synes er viktigst å ta med inn i terapirommet.

[Gjest Remlow]

Det trenger du bare å fortelle hvis det er relevant. For eksempel hvis det har ført til at du har problemer i sex-livet.

Du bestemmer alltid selv hvor mye du vil fortelle.

Ja, det har jo helt klart ødelagt sex for meg.

Og det har også gjort at jeg ikke klarer å stole på mennesker.

Men jeg liker ikke å snakke med behandlere/leger om sex heller jeg. Det er jo privat og personlig.

Og så vet man jo aldri hva slags fordommer man evt møter.

Ille nok å måtte fortelle at jeg homo og ikke hetero.

Selv psykiatere kan ha fordommer.

Så jeg er alltid veldig i tvil om hva jeg skal si og ikke si.

[Gjest Hulderen]

Ja, det har jo helt klart ødelagt sex for meg.

Og det har også gjort at jeg ikke klarer å stole på mennesker.

Men jeg liker ikke å snakke med behandlere/leger om sex heller jeg. Det er jo privat og personlig.

Og så vet man jo aldri hva slags fordommer man evt møter.

Ille nok å måtte fortelle at jeg homo og ikke hetero.

Selv psykiatere kan ha fordommer.

Så jeg er alltid veldig i tvil om hva jeg skal si og ikke si.

Når det har hatt så stor innvirkning på deg, bør du nok få det frem på en måte. Både det å kunne ha et godt sexliv og ikke minst å kunne stole på folk er viktig. Kanskje du kan omskrive det litt? Si at du har blitt misbrukt, men at du ikke ønsker å beskrive hva som skjedde?

[Gjest Remlow]

Når det har hatt så stor innvirkning på deg, bør du nok få det frem på en måte. Både det å kunne ha et godt sexliv og ikke minst å kunne stole på folk er viktig. Kanskje du kan omskrive det litt? Si at du har blitt misbrukt, men at du ikke ønsker å beskrive hva som skjedde?

Nei. Å si at jeg har blitt misbrukt kan jeg ikke.

Det har jeg ikke samvittighet til pga de som faktisk har blitt misbrukt.

Men hvordan skulle jeg begynne? "Jo, by the way, nå skal du høre..."

Og så tenker jeg at det er jo så mange år siden nå.

Det var fra jeg var 15 til ca 22 jeg var i prostitusjon.

Nå er jeg i midten av 30-årene.

Jeg tenker på at jeg vil fokusere på nåtiden og fremtiden i behandlingen. Men merker at jeg ofte blir litt innhentet av fortiden.

Hvis jeg skulle fortelle det vet jeg liksom ikke hvordan.

Takk for at du svarer meg forresten.

Det er jo fint på en måte og ha et forum hvor man er anonym på.

[Bella Dotte]

Nei. Å si at jeg har blitt misbrukt kan jeg ikke.

Det har jeg ikke samvittighet til pga de som faktisk har blitt misbrukt.

Men hvordan skulle jeg begynne? "Jo, by the way, nå skal du høre..."

Og så tenker jeg at det er jo så mange år siden nå.

Det var fra jeg var 15 til ca 22 jeg var i prostitusjon.

Nå er jeg i midten av 30-årene.

Jeg tenker på at jeg vil fokusere på nåtiden og fremtiden i behandlingen. Men merker at jeg ofte blir litt innhentet av fortiden.

Hvis jeg skulle fortelle det vet jeg liksom ikke hvordan.

Takk for at du svarer meg forresten.

Det er jo fint på en måte og ha et forum hvor man er anonym på.

Kanskje en sexolog kan være til hjelp?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, jeg synes du skal fortelle det. Som det fremgår av ditt innlegg, har den historien betydning for din psyke i dag, og da bør det være et tama i terapien.

[Gjest Remlow]

Ja, jeg synes du skal fortelle det. Som det fremgår av ditt innlegg, har den historien betydning for din psyke i dag, og da bør det være et tama i terapien.

Ok...Ja, får prøve da.

Det jeg egentlig er mest redd for er at det da kommer til å stå i journalen min.

Da står det jo skrevet ned og "hvem som helst" kan se det.

Får nesten panikk av bare å tenke på det.

[frosken]

Ok...Ja, får prøve da.

Det jeg egentlig er mest redd for er at det da kommer til å stå i journalen min.

Da står det jo skrevet ned og "hvem som helst" kan se det.

Får nesten panikk av bare å tenke på det.

''Det jeg egentlig er mest redd for er at det da kommer til å stå i journalen min. Da står det jo skrevet ned og "hvem som helst" kan se det. Får nesten panikk av bare å tenke på det.''

Jeg tenker at det nettopp der denne frykten for at elementer fra din bakgrunn skal bli kjent for andre, som gjør at du bør snakke om det. Du kan jo også diskutere med din behandler i hvilken grad dette trenger å detaljbeskrives i din journal.

Ta mot til deg og ta opp temaet ved første anledning :-)

[Gjest Norknight]

Ok...Ja, får prøve da.

Det jeg egentlig er mest redd for er at det da kommer til å stå i journalen min.

Da står det jo skrevet ned og "hvem som helst" kan se det.

Får nesten panikk av bare å tenke på det.

Ingen andre enn helsevesenet har tilgang til din journal.Og alle som leser den har taushetsplik.

Jeg forteller aldri at jeg har kjøpt det av 3-4 jenter på 80 tallet.

Så du har ingeting å skamme meg for.Det har heller ikke jeg.

Det som skille mennesker fra maskiner er at vi gjør feil.

Gjør en maskin feil er det ett menneske som har ansvaret.

[Gjest Remlow]

''Det jeg egentlig er mest redd for er at det da kommer til å stå i journalen min. Da står det jo skrevet ned og "hvem som helst" kan se det. Får nesten panikk av bare å tenke på det.''

Jeg tenker at det nettopp der denne frykten for at elementer fra din bakgrunn skal bli kjent for andre, som gjør at du bør snakke om det. Du kan jo også diskutere med din behandler i hvilken grad dette trenger å detaljbeskrives i din journal.

Ta mot til deg og ta opp temaet ved første anledning :-)

Ja, du har nok rett i det...

Jeg vet jo om taushetplikten, det er liksom "stemplet" jeg kan få jeg frykter...Så fort det er sagt høyt og skrevet ned er det ikke bare jeg som vet det lenger.

Men jeg forstår at både det du og NHD skriver er det jeg burde gjøre.

Så jeg for forsøke å samle nok mot.

Og som du sier, så kan jeg jo be om at det ikke utdypes så mye i journalen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ok...Ja, får prøve da.

Det jeg egentlig er mest redd for er at det da kommer til å stå i journalen min.

Da står det jo skrevet ned og "hvem som helst" kan se det.

Får nesten panikk av bare å tenke på det.

Det med taushetsplikten er dessverre en forståelig frykt. Jeg mener at det er mulig å la være å skrive slikt i journalen uten at en bryter journaforskriften.

[Gjest Remlow]

Det med taushetsplikten er dessverre en forståelig frykt. Jeg mener at det er mulig å la være å skrive slikt i journalen uten at en bryter journaforskriften.

Ja, da kommer jeg til å be om at det ikke skal nevnes i journalen med et eneste ord.

[Gjest Mr. Remlow]

Det med taushetsplikten er dessverre en forståelig frykt. Jeg mener at det er mulig å la være å skrive slikt i journalen uten at en bryter journaforskriften.

Frykten for det har gjort at jeg ikke har fortalt psykiateren om dette.

Jeg henvendte meg til Pro-senteret i stedet.