Sutrete og misfornøyde unger

[Gjest sliten mor nå]

Hva gjør dere - finner på ting for at de skal bli happy, eller ber dem gå på hvert sitt rom til de har funnet ut at de skal slutte å sutre for alt mulig?

Her sendes ungene på rommet, det er surv og misnøye over det meste. Ingenting er bra nok, og de to er stadig i tottene på hverandre, så hvorfor skal vi da belønne slik atferd med å gå på kafé el.a? Jo, slikt må iblant til for å endre stemningen, men helgene som vi 4 i familien tilbringer sammen er sterkt preget av misnøye.

Ungene er 5 og 7,5. De våkner veldig tidlig, gjerne før kl 6. Det er overhodet ikke snakk om å stå opp da, men litt over halv 7 har de ikke ro på seg på rommene sine, og får sette seg i stua og se på tv. Vi voksne får kanskje slappe av til halv 8 før det er slutt på freden, de må jo ha frokost, frem til da har de sittet der med hver sin banan.

Den ene av oss sover videre mens den andre står opp. En feil vi gjør er sikkert å la dem se på TV for lenge, men det er som sagt overhodet ikke aktuelt å begynne dagen kl 6. Men for at vi voksne skal få litt ro til å spise frokost og lese aviser sitter de der og ser på TV til hvertfall kl 10, kanskje lenger.

TVen fungerer som distraksjon, de to klarer ikke leke sammen, de bare erter og skriker. Det er et enormt frustrasjonsmoment. I dag dro vi alle ut på guttens fotballtrening. Gutten er sur og sint for å måtte slå av TVen halv 10, han er sur for å dra på trening selv om alle klassekompisene hans er der. Han er sur når de er ferdig, og blir ikke blidere selv om vi siden vi dro har lovet å ta en tur på bakeri etter treningen. Det er alltid populært. Ungene krangler og hyler i bilen, tross trusler om at vi dropper bakeri dersom de ikke roer seg nå. Stopper bilen og tar rolig alvorsprat med begge. Stillle i 20 sekunder før de starter bråket igjen - vi drar da rett hjem med unger som hyler av skuffelse.

Her hjemme er det sutring. Kjedelig, ingenting å finne på, vi vil dra på besøk til ... den og den. Vi forlanger at de nå holder seg rolig i huset og leker for seg selv, mamma og pappa må ha litt ro.

Jeg synes det blir så mye trusler og konsekvenser hele tiden. Samtidig synes jeg ikke vi er for strenge, men det virker ikke som de lærer. Men hvor går grensen mellom negativ spiral og konstruktive konsekvenser. Og når skal man heller snu den dprlige setmningen og dra på bakeri for å gjøre alle glade? De lærer ikke av det heller.

Jeg er dønn frustrert, og helgene blir ofte ødelagt av dette. Det er helt sikkert vi foreldre som gjrø feil, men ungene HØRER IKKE. De lærer ikke, de bryr seg ikke, de sutrer og krangler og er misfornøyde med alt, dersom de ikke får spille på PC eller se på TV. Og de har da ikke vokst opp med noe mer av dette enn andre unger. Sukk.

[Gjest sangsol]

*Nikker gjenkjennende.*

Greit å dele slik dere gjør, for å gi litt sovetid til far og mor. Også helt greit å la barna se litt på TV, slik dere gjør, slik at dere får tid til å ta dere inn.

Så begynner dagen- og her kan det være rom for endringer. I alle fall er det det du ytrer ønske om.

Unger fulle av energi, med lite å gjøre, kan fort krangle og surne. De er vant med TV hver morgen, men avtal en ettermiddag før helga at heretter skrus TV av kl... (velg klokkeslett), og dette gjelder konsekvent hver helg. Når TV er skrudd av, har dere plan for dagen. Feks en tur på lekeplassen, en tur på fjellet eller skogen eller fjæra, eller museum? Eller sparke ball til hverandre (m/voksne). Eller sykle en tur?

Ute er det høyere til taket, og de kan bråke og krangle så mye de vil uten at det er like slitsomt å høre på. Annen sak er at de fortere får slitt seg ut utendørs.

Det er arbeidsomt å ha barn. Strevsomt i blant, og jeg pleide å forsøke ha "alternativ" klar til neste "kræsj".

Det er fattig trøst akkurat nå, men dette går faktisk over.

[Melissa]

Høres slitsomt ut ja *klem*

Mine tre store er 5,7 og 9 år (+mini på 1,5 år). Foruten småperioder kjenner jeg meg ikke igjen i problemstillingen forøvrig. Klart de kan småkjegle og se litt for mye på tv iblandt, men ikke i slik grad at det påvirker familiedynamikken.

Her får de også se på tv eller sitte på pcen fra de står opp (de er forøvrig ikke så tidlige som dine).

Sånn i halv ni-ni tiden bruker vi å ha "familiefrokost". Dvs. at vi dekker på og har smøremåltid uten tv. Da prøver vi å planlegge dagen og høre hva alle har lyst til å gjøre. Ut skal vi alltid en tur uansett, og om det ikke er andre konkrete planer blir det alltid en skogstur som alle liker. For meg er det viktig at ungene er med på planleggingen og at vi ikke lager mye avtaler uten å høre med dem først.

I forhold til tv titting, spilling osv. har vi igrunnen aldri hatt mange faste regler. I perioder bruker de disse mediene mye, i andre perioder går det bare i lek. Eneste reglene vi har er at de skal bytte på hva det skal ses på/bytte bruker på pc og det at ingenting skal stå på når vi spiser foruten fredag og lørdags kvelden.

Synes det er lurt å kjøre faste konsekvenser slik dere gjør i dag.

Kunne det i tillegg vært en ide å delt opp barna litt? Klart det er kjekt for oss voksne å være sammen, men ser at barna er veldig glad i alenetid innimellom. Da får dere en mer positiv opplevelse sammen, uten unger som kjegler og denne effekten kan fort speile seg igjen i samværet de to imellom.

[Persille1365381127]

''Her hjemme er det sutring. Kjedelig, ingenting å finne på, vi vil dra på besøk til ... den og den. Vi forlanger at de nå holder seg rolig i huset og leker for seg selv, mamma og pappa må ha litt ro. ''

Hæ? Hva med å bare la dem dra ut og herje seg lykkelige? For det første er det fredelig for dere når de er borte, for det andre er de antagelig blidere når de kommer hjem. Jeg ser ikke helt problemet med dette.

Og: med en fem- og syvåring er vel ikke "mamma og pappa må litt ro" et spesielt godt argument?

[Gjest Elextra]

Tror svært mange foreldre kjenner seg litt igjen i det du skriver.

Det jeg ikke forstår er denne:

''Vi forlanger at de nå holder seg rolig i huset og leker for seg selv, mamma og pappa må ha litt ro.''

Det er umennskelig å forvente at to aktive fem- og syvåringer skal holde seg pent i ro hjemme! Det hadde vært utenkelig for mine. Vi har vært i aktivitet ute på dagene, fått frisk luft og brukt kroppen i noen timer, da kan alle slappe av fornøyde inne etterpå.

Jeg synes heller ikke det er så rart om barna er litt misfornøyd etter tre-fire timers TV-titting på morgenen - det tror jeg de fleste barn ville blitt, i hvertfall de som er av den mer aktive typen. Mine "kan" ikke se på TV mer enn to timer i strekk, da blir de virkelig irritable.

Mine råd vil altså være å stå opp og ha felles frokost noe tidligere i helgene, f.eks. kl. 9, og siden komme seg ut noen timer :-). Det er jo ikke nødvendig at begge voksne er med hver gang, om dere ikke ønsker.

Ikke forvent at barna skal være rolige inne i timevis, det ligger neppe for dem.

[Lillemus]

Ta med ungene ut - ikke bare på butikken, men ut på en lekeplass, i skogen eller i fjæra om det er mulig. Vær sammen med dem, gi dem masse mamma- og pappa-oppmerksomhet, min erfaring er at det ofte er det de er ute etter når de oppfører seg slik dine gjør.

Plukk fine furukongler til julepynt, finn fine steiner i fjæra, løp omkapp rundt tre trær eller lag en "hinderløype" på lekeplassen. Vi har en barnehage i nærheten og jeg har noen ganger tatt med meg ungene dit etter stengetid og da har vi sparket / kastet ball, lekt med lekeapparatene, lagd oss hinderløype - ned sklia, løpe opp bakken, krype gjennom røret, hoppe over en stokk osv.

Sannsynligvis vil ungene være langt mer fornøyde og trette etterpå og mer mottagelig for "lek i ro på rommet".

[Gjest Elextra]

Ta med ungene ut - ikke bare på butikken, men ut på en lekeplass, i skogen eller i fjæra om det er mulig. Vær sammen med dem, gi dem masse mamma- og pappa-oppmerksomhet, min erfaring er at det ofte er det de er ute etter når de oppfører seg slik dine gjør.

Plukk fine furukongler til julepynt, finn fine steiner i fjæra, løp omkapp rundt tre trær eller lag en "hinderløype" på lekeplassen. Vi har en barnehage i nærheten og jeg har noen ganger tatt med meg ungene dit etter stengetid og da har vi sparket / kastet ball, lekt med lekeapparatene, lagd oss hinderløype - ned sklia, løpe opp bakken, krype gjennom røret, hoppe over en stokk osv.

Sannsynligvis vil ungene være langt mer fornøyde og trette etterpå og mer mottagelig for "lek i ro på rommet".

Ja, det med oppmerksomhet fra foreldrene var en faktor jeg glemte å nevne i mitt svar.

[Lillemus]

Ja, det med oppmerksomhet fra foreldrene var en faktor jeg glemte å nevne i mitt svar.

''Ja, det med oppmerksomhet fra foreldrene var en faktor jeg glemte å nevne i mitt svar.''

Det trenger ikke være så voldsomt mye heller - man kan f.eks. foreslå at "nå drar vi i fjæra og kanskje dere kan hjelpe meg å samle hvite, runde stener til å ha i denne kurven til pynt?" Slik er man sammen om noe og barna får føle at de er litt viktige og hjelper til med noe. )

[trollemor;o)]

Trenger dere virkelig SÅ mye fred og ro? Leker dere aldri med ungene, eller finner på ting? Plasterlin, tegne, bake eller ett eller annet? Det viktigste er at dere vier de litt oppmerksomhet. Får litt inntrykk av at dere er fryktelig opptatt av å få fred og ro uten ungebråk..

[jubalong70]

Her bør det nok en endring i innstilling til. Barna ønsker tid sammen med foreldrene. De bryr seg katta om rolige helger og utsoving

Dere må nok bare innse at enda noen år, så kan dere ikke forvente å ha det stille og rolig på helgemorgenene.

Dere har fått mange gode forslag, og jeg støtte absolutt opp om dem. Ha en felles frokost i 9-tiden. Dere foreldre kan gjerne bytte på å sove frem til frokost. Den som er våken, gjør i stand og dekker på.

Mens dere spiser snakker dere om hva som må gjøres i løpet av helga, og hva den tiden som er til overs kan brukes til.

Utetid med rom for spring og lek bør ikke nedprioriteres!

Det å få barn innebærer at man må sette egne behov tilside i ganske stor grad. Det er ikke alltid like morsomt, men c'est la vie

Jeg er helt sikker på at om dere setter av litt mer tid til å leke og virkelig være sammen med ungene, så vil dere merke at de surver og krangler mindre ganske fort.

[Lillemus]

Her bør det nok en endring i innstilling til. Barna ønsker tid sammen med foreldrene. De bryr seg katta om rolige helger og utsoving

Dere må nok bare innse at enda noen år, så kan dere ikke forvente å ha det stille og rolig på helgemorgenene.

Dere har fått mange gode forslag, og jeg støtte absolutt opp om dem. Ha en felles frokost i 9-tiden. Dere foreldre kan gjerne bytte på å sove frem til frokost. Den som er våken, gjør i stand og dekker på.

Mens dere spiser snakker dere om hva som må gjøres i løpet av helga, og hva den tiden som er til overs kan brukes til.

Utetid med rom for spring og lek bør ikke nedprioriteres!

Det å få barn innebærer at man må sette egne behov tilside i ganske stor grad. Det er ikke alltid like morsomt, men c'est la vie

Jeg er helt sikker på at om dere setter av litt mer tid til å leke og virkelig være sammen med ungene, så vil dere merke at de surver og krangler mindre ganske fort.

''Dere foreldre kan gjerne bytte på å sove frem til frokost. Den som er våken, gjør i stand og dekker på.''

Og ta med ungene! Når det programmet som slutter rundt kl. 9 (er det ikke mange korte programmer da?) er ferdig slår man av tv'n og ungene er med og dekker bordet, finner frem mors/fars favorittkopp og sånt og så stikker de og vekker den som sover og så spiser alle frokost sammen. Ungene klarer fint å få små oppgaver ved bordekkingen. ) De dyreste glassene holder man unna slik at det ikke ødelegger resten av dagen om et glass går i golvet, det må man regne med innimellom.

[Gjest sliten mor nå]

''Her hjemme er det sutring. Kjedelig, ingenting å finne på, vi vil dra på besøk til ... den og den. Vi forlanger at de nå holder seg rolig i huset og leker for seg selv, mamma og pappa må ha litt ro. ''

Hæ? Hva med å bare la dem dra ut og herje seg lykkelige? For det første er det fredelig for dere når de er borte, for det andre er de antagelig blidere når de kommer hjem. Jeg ser ikke helt problemet med dette.

Og: med en fem- og syvåring er vel ikke "mamma og pappa må litt ro" et spesielt godt argument?

''Og: med en fem- og syvåring er vel ikke "mamma og pappa må litt ro" et spesielt godt argument?''

Uten å utdype, så har det sin årsak. Mener ikke at ungene skal ta hensyn til det, men iblant må de bare akseptere at vi ikke orker mer brpk og krangel, og lar oss sitte i fred på stua en halvtimes tid uten avbrytelse.

De kan ikke "ut og herje" på egen hånd, det er litt for trafikkfarlig her, og dessverre få lekekompiserr i gata. Det finnes også andre grunner for at det å måtte bli hjemme brukes som en konsekvens.

[Gjest sliten mor nå]

Trenger dere virkelig SÅ mye fred og ro? Leker dere aldri med ungene, eller finner på ting? Plasterlin, tegne, bake eller ett eller annet? Det viktigste er at dere vier de litt oppmerksomhet. Får litt inntrykk av at dere er fryktelig opptatt av å få fred og ro uten ungebråk..

Vet ikke hvor du får dette bombastiske "aldri" fra, så jeg vet ikke om jeg orker å forklare noe mer når du har en slik innstilling. Så jeg kopierer svaret mitt til Persille.

Uten å utdype, så har det sin årsak. Mener ikke at ungene skal ta hensyn til det, men iblant må de bare akseptere at vi ikke orker mer bråk og krangel, og lar oss sitte i fred på stua en halvtimes tid uten avbrytelse.

De kan ikke "ut og herje" på egen hånd, det er litt for trafikkfarlig her, og dessverre få lekekompiserr i gata. Det finnes også andre grunner for at det å måtte bli hjemme brukes som en konsekvens.

[Gjest sliten mor nå]

Ta med ungene ut - ikke bare på butikken, men ut på en lekeplass, i skogen eller i fjæra om det er mulig. Vær sammen med dem, gi dem masse mamma- og pappa-oppmerksomhet, min erfaring er at det ofte er det de er ute etter når de oppfører seg slik dine gjør.

Plukk fine furukongler til julepynt, finn fine steiner i fjæra, løp omkapp rundt tre trær eller lag en "hinderløype" på lekeplassen. Vi har en barnehage i nærheten og jeg har noen ganger tatt med meg ungene dit etter stengetid og da har vi sparket / kastet ball, lekt med lekeapparatene, lagd oss hinderløype - ned sklia, løpe opp bakken, krype gjennom røret, hoppe over en stokk osv.

Sannsynligvis vil ungene være langt mer fornøyde og trette etterpå og mer mottagelig for "lek i ro på rommet".

Du skjønte visst ikke. Jeg ber ikke om tips til hva vi kan finne på. Poenget er at de stort sett er misfornøyd, nesten uansett, og de krangler og erter hverandre, og jeg har vanskelig for å belønne med noe morsomt for å løse opp en slik stemning. Men konsekvenser hjelper jo heller ikke.

[Gjest Elextra]

Vet ikke hvor du får dette bombastiske "aldri" fra, så jeg vet ikke om jeg orker å forklare noe mer når du har en slik innstilling. Så jeg kopierer svaret mitt til Persille.

Uten å utdype, så har det sin årsak. Mener ikke at ungene skal ta hensyn til det, men iblant må de bare akseptere at vi ikke orker mer bråk og krangel, og lar oss sitte i fred på stua en halvtimes tid uten avbrytelse.

De kan ikke "ut og herje" på egen hånd, det er litt for trafikkfarlig her, og dessverre få lekekompiserr i gata. Det finnes også andre grunner for at det å måtte bli hjemme brukes som en konsekvens.

Skjønner ønsket om og behovet for litt fred og ro i mellom, men det må vel være mulig å ha det etter tur.

[Gjest sliten mor nå.]

Tror svært mange foreldre kjenner seg litt igjen i det du skriver.

Det jeg ikke forstår er denne:

''Vi forlanger at de nå holder seg rolig i huset og leker for seg selv, mamma og pappa må ha litt ro.''

Det er umennskelig å forvente at to aktive fem- og syvåringer skal holde seg pent i ro hjemme! Det hadde vært utenkelig for mine. Vi har vært i aktivitet ute på dagene, fått frisk luft og brukt kroppen i noen timer, da kan alle slappe av fornøyde inne etterpå.

Jeg synes heller ikke det er så rart om barna er litt misfornøyd etter tre-fire timers TV-titting på morgenen - det tror jeg de fleste barn ville blitt, i hvertfall de som er av den mer aktive typen. Mine "kan" ikke se på TV mer enn to timer i strekk, da blir de virkelig irritable.

Mine råd vil altså være å stå opp og ha felles frokost noe tidligere i helgene, f.eks. kl. 9, og siden komme seg ut noen timer :-). Det er jo ikke nødvendig at begge voksne er med hver gang, om dere ikke ønsker.

Ikke forvent at barna skal være rolige inne i timevis, det ligger neppe for dem.

Rolige i timevis? Hvor får du dette tullet fra? Det er snakk om en halvtimes tid i løpet av lørdag og søndag.

Og: Jeg ber ikke om tips til hva vi kan finne på. Poenget er at de stort sett er misfornøyd, nesten uansett, og de krangler og erter hverandre, og jeg har vanskelig for å belønne med noe morsomt for å løse opp en slik stemning. Men konsekvenser hjelper jo heller ikke.

[Gjest sliten mor nå]

''Dere foreldre kan gjerne bytte på å sove frem til frokost. Den som er våken, gjør i stand og dekker på.''

Og ta med ungene! Når det programmet som slutter rundt kl. 9 (er det ikke mange korte programmer da?) er ferdig slår man av tv'n og ungene er med og dekker bordet, finner frem mors/fars favorittkopp og sånt og så stikker de og vekker den som sover og så spiser alle frokost sammen. Ungene klarer fint å få små oppgaver ved bordekkingen. ) De dyreste glassene holder man unna slik at det ikke ødelegger resten av dagen om et glass går i golvet, det må man regne med innimellom.

Ja, det høres jo så enkelt ut, sant?

Tror du virkelig vi ikke har forsøkt noe av dette??

[Gjest sliten mor nå]

Skjønner ønsket om og behovet for litt fred og ro i mellom, men det må vel være mulig å ha det etter tur.

Igjen: de krangler og erter stort sett uansett hva vi gjør. I dag resulterte det i at vi ikke dro på bakeri som lovet. her hjemme forlangte vi at de skulle leke alene, og la oss få fred en liten stund.

Men den gang ei, og dermed ble det til et frustrert innlegg fra meg. Så perfekte dere er da...

[Gjest Elextra]

Rolige i timevis? Hvor får du dette tullet fra? Det er snakk om en halvtimes tid i løpet av lørdag og søndag.

Og: Jeg ber ikke om tips til hva vi kan finne på. Poenget er at de stort sett er misfornøyd, nesten uansett, og de krangler og erter hverandre, og jeg har vanskelig for å belønne med noe morsomt for å løse opp en slik stemning. Men konsekvenser hjelper jo heller ikke.

Du sier jo at de se TV nærmest fra halv syv til ti, dette er jo i timevis.

[Gjest sliten mor nå]

Du sier jo at de se TV nærmest fra halv syv til ti, dette er jo i timevis.

Jeg skriver jo det selv også. Men du har kanskje unger som sover lenger enn til halv 6 om morgenen?