Bipolar, skjemaer og dating, en evig saus.

[Gjest vært syk lenge, men fersk med diagnosen]

Jeg har problemer med skjemaer. Jeg tror det er derfor jeg har blitt feildiagnostisert i så mange år. Skjemaene fanget dessverre ikke opp bipolar lidelse for meg.

Jeg er svart/ hvit. En dag vil jeg svare det ene, den andre dagen det HELT motsatte. En annen dag både det ene og det andre. Først da en dyktig psyk (.. olog, iater, iatrisk sykepleier, det spiller ingen rolle), så helheten, og la skjemaene til side, så fikk jeg endelig den riktige diagnosen som jeg kjenner meg igjen i. Dette skjedde etter noen få timer. De psyk.... som bare tenkte på skjemaer hadde meg som pasient lenge, men gav meg feil diagnose pga skjemaer.

Jeg hadde på forhånd lest gjennom hele diagnosesystemet. Men tidligere hengte jeg meg opp i det som skjemaene hos psyk....... viste, noe som viste seg å være feil.

Nå sitter jeg og skal fylle ut skjemaer på sukker.no (som om jeg ikke fyller ut nok skjemaer..). Her der det samme problemet. I en depressiv periode kan jeg sette 1 på alt. I en såkalt "hypoman" periode kan jeg sette 10 eller nærmere det på alt. Slik er det også hos psyk...... De har utredet meg x antall ganger. Jeg har sagt at det ikke er noe poeng i det, fordi morgendagen eller neste uke kan være motsatt. Likevel har diagnosen der og da blitt satt.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Men jeg vet at jeg vil ha en mann som liker å ligge på sofaen og se på TV, men ikke hele dagen. Han må like å trene, like å bli svett. Han trenger ikke å se ut som en atlet. Men han må like hytteturer, gå på fjellet og like være på diskotek innimellom. Men hva fanger det matchgreiene opp.. den ene dagen det ene, den andre dagen det andre?? Jeg er uerfaren når det gjelder dating på nettet. Til nå har alt vært mislykket

På sukker.no har jeg nå svart etter beste evne. Men i morgen når alkoholen er ute av kroppen (og jeg for tiden egentlig er på vei ned i en depresjon), så vil svarene bli noen helt andre..og hva er vitsen? Skal vi finne en mann med svar som er likest mulig våre egne? Hvor spennende er det? Tenker jeg det fordi jeg er bipolar eller er jeg normal som tenker at de matchinggreiene ikke bør være altfor like?

Men finnes menn som kan elske meg?

Hos psykologer og spesialister har skjemaene gitt feil diagnoser. Først da en psyk...... SNAKKET med meg, og la DET til grunn, fikk jeg riktig diagnose. Jeg tror ikke skjemaer passer for oss. For meg har skjemaene gjort at jeg altfor sent fikk riktig medisin. Antidepressiva gjorde meg mer spiseforstyrret og noen ganger mer hypoman. Først nå skal jeg prøve Lamictal. Jeg hentet den ut i går og skal begynne opptrapping i dag. Jeg er både redd , spent og håpefull. Her må gjerne NHD svare meg på hvilke forventninger jeg skal ha, eller ikke skal ha.

Men jeg vil også gjerne høre fra dere andre bipolare.

Hvordan har du funnet kjærligheten?

Hvordan påvirker problemene dine forholdet?

Er forholdet basert på kjærlighet eller på andre ting ( det du presterer/ at du er på topp og best av og til..).

Tror du at dine problemer er så store at du aldri kan klare å være i et samliv?

Jeg vet at kjærlighetslivet ikke er en dans på roser. Men skal jeg ha en mann, så må han elske meg som person. Han må elske meg både når jeg står på et smilende bilde i avisen og når jeg ligger i rennesteinen. Det er det som er ekte kjærlighet.

[Gjest vært syk lenge, men fersk med diagnosen]

Jeg har selv aldri opplevd å bli elsket av en mann. Men jeg innbiller meg at det kan gjøre meg frisk. Jeg trodde jeg var frisk de 5 årene jeg var samboer.. helt til han var utro. Derfor tror jeg at løsningen på å bli frisk er å finne en mann som er til å stole på.

Er det noen her som har blitt frisk av en spiseforstyrrelse uten en mann/ dame/ partner??

Det bipolare må jeg finne meg i at alltid er der, har jeg forstått..

[Gjest czxczc z]

Jeg har selv aldri opplevd å bli elsket av en mann. Men jeg innbiller meg at det kan gjøre meg frisk. Jeg trodde jeg var frisk de 5 årene jeg var samboer.. helt til han var utro. Derfor tror jeg at løsningen på å bli frisk er å finne en mann som er til å stole på.

Er det noen her som har blitt frisk av en spiseforstyrrelse uten en mann/ dame/ partner??

Det bipolare må jeg finne meg i at alltid er der, har jeg forstått..

"Er det noen her som har blitt frisk av en spiseforstyrrelse uten en mann/ dame/ partner??"

Jeg var på en forelesning med Finn Skårderud som er anerkjent psykiater og forfatter med spesialitet innenfor spiseforstyrrelser og han sa at som regel er det forhold utenfor terapirommet som gjør at en person blir friskere. Han nevnte blant annet at en dame han behandlet fikk seg hund og at dette trolig hadde gjort henne mye friskere. Han var litt sjalu på bikkja,

Når det gjelder bipolar lidelse og forhold så kan det gå bra det, men da bør en gjøre det en kan for å holde seg frisk selv - ikke legge opp til unormale svingninger og drama. Leve et regelmessig liv og følge opp anbefalt behandling, blant annet.

[olevita]

"Er det noen her som har blitt frisk av en spiseforstyrrelse uten en mann/ dame/ partner??"

Jeg var på en forelesning med Finn Skårderud som er anerkjent psykiater og forfatter med spesialitet innenfor spiseforstyrrelser og han sa at som regel er det forhold utenfor terapirommet som gjør at en person blir friskere. Han nevnte blant annet at en dame han behandlet fikk seg hund og at dette trolig hadde gjort henne mye friskere. Han var litt sjalu på bikkja,

Når det gjelder bipolar lidelse og forhold så kan det gå bra det, men da bør en gjøre det en kan for å holde seg frisk selv - ikke legge opp til unormale svingninger og drama. Leve et regelmessig liv og følge opp anbefalt behandling, blant annet.

Takk for svar. Jeg ha fått diagnosen bipolar affektiv lidelse. Men jeg føler ikke selv at jeg legger opp til drama. Sammenliknet med de "friske" sladrekjerringene her i byen, så er jeg kjedelig. Jeg har et humør som svinger. Men når det gjelder drama, så er det ikke bare mitt eget jeg har måtte takle. Jeg liker ikke drama. Jeg vil ha en mann og leve et greit liv. Men ingen grei mann vil noe seriøst med meg som er syk og alene med tre barn.

Jeg gir opp utdannelse (klarer ikke det med mitt skiftende humør), får ikke jobb likevel med en cv full av hull og jeg får ingen mann som jeg liker. De som jeg liker, vil ha ei dame med bein i nesa. Det har ikke jeg..