Innse at jeg ikke klarer å jobbe?

[Gjest nye muligheter?]

Jeg skriver dette på psykiatri for dette plager meg mye psykisk.

Jeg har hatt ulcerøs colitt i 17 år. Har jobbet, blitt syk, gått skole, blitt syk, jobbet, attføring, utplassert osv...

Jeg har nå vært midlertidig ufør i 3 år og hatt en ganske rolig periode med sykdommen. Nå er disse tre årene over og nav ønsker å ha meg på tiltak igjen.

Bare tanken på å prøve meg igjen gjør at tarmen blir "urolig".

Sykdommen min er veldig psykisk.

Jeg kan være i fin form når jeg er hjemme, men så snart jeg har en avtale sitter jeg på do og klarer ikke komme meg ut av huset.

Når jeg har en dårlig periode er jeg på toalettet 10 ganger på natta og x antall ganger daglig. Det er blodige diareer, magesmerter og feber som følger av dette.

Jeg har tre barn og jeg sliter med å ta meg av de når disse periodene kommer.

Etter jeg ble nervøs av å tenke på hva jeg skal gjøre videre ble tarmen dårlig. Jeg går nå på høye doser kortison og cellegift-tbl.

Jeg sliter nå med depresjon pga at jeg føler jeg ikke er noe her i verden.

Når andre spør, krymper jeg meg når jeg sier jeg går hjemme. Vil ikke si til alle at jeg sliter med tarmsykdom.

Man kan ikke se at jeg er syk når jeg er i fin form og er ute.

så lenge jeg kan styre dagen min selv og vite at jeg kan dra hjem når jeg vil klarer jeg å fungere i hverdagen.

Jeg savner det sosiale med å jobbe og være sammen med andre.

Når jeg står i kø i matbutikken hender det jeg bare må gå ifra, for da blir jeg i en "låst" situasjon og må på toalettet så fort som mulig.

Jeg har ofte hatt uhell. Sittet i bilen og bæsjet i buksa når det kommer så fort.

Derfor ønsker jeg ikke å presse meg til dra på jobb når jeg ikke klarer.

Lurer på om jeg skal søke varig ufør og om dette vil roe seg da. Jeg er en person som bekymrer meg mye.

synes det er ille å bli ufør i en alder av 36 år. Jeg vet at sykdommen ikke forsvinner, men kanskje jeg kan bli bedre hvis det kommer nye medisiner?

For å ha noe å gjøre har jeg nå begynt å snekre. Jeg snekrer møbler til venner og kjente som bestiller ting av meg.

Dette er mer som en hobby, for jeg tjener ikke mye på det. Men jeg merker at dette gir meg selvtillit og får ros for en jobb jeg gjør og føler at jeg også klarer noe.

Dette gjør jeg hjemme og foregår på mine premisser. Det inneholder ikke det sosiale jeg ønsker meg, men må kanskje snart innse at jeg bare klarer å jobbe hjemme.

Hvis jeg får full ufør har jeg jo tryggheten og en liten inntekt som jeg vet kommer. Dette kan drive med for å ha noe å gjøre og si til andre at jeg snekrer.

Nå får jeg sikkert tilbakemld som at hvis jeg klarer å jobbe hjemme og ufør så klarer jeg å jobbe ute. Et av problemene mine er jo at jeg blir stressa hvis jeg skal på en jobb der jeg vet de venter på meg, da blir jeg syk og kommer meg ikke avgårde.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Etter min mening er du en som helt klart skal innvilges uføretrygd uten alt for mye om og men.

[Gjest nye muligheter?]

Etter min mening er du en som helt klart skal innvilges uføretrygd uten alt for mye om og men.

Takk for svar.

Har sittet med uføreskjemaet et par uker nå og vært usikker på hva jeg skal gjøre.

Jeg ønsker jo veldig å være frisk og jobbe. Det er fint hvis jeg klarer å jobbe litt ved siden av uføretrygden, men da har jeg jo tryggheten ved at jeg har en inntekt uansett når jeg blir syk.

Jeg trengte et innspill på hva jeg skulle gjøre og det har jeg fått nå.

[nitty-gritty]

Du må formidlet, kanskje gjennom lege, at dette ikke kommer til å gå. Videre tiltak nå vil jo kun gi deg en ny sykdomsperiode.

Vil forøvrig tipse deg om at boken "Bedre uten brød" av Christian B. Allan og Wolfgang Lutz inneholder et kapittel tilegnet tarmproblemer, om det er av interesse for deg.

[XbellaX]

Hovedinnlegget ditt er så konkret og fint skrevet at du bør legge ved hele innlegget når du søker om ufør, (noe jeg og råder deg til å gjøre). Det er så viktig for Nav å lese hvordan din hverdag er og spesielt dette med press og stress, det virker som om du har en langt høyere og bedre livskvalitet ved å kunne ta ting i ditt tempo og slippe ha noe hengende over deg. Få dette med i din søknad om uføre.

[Gjest deppekjerringa]

Var i samme situasjon som deg for noen år siden. Fikk UC som 18-åring og led mye under det. Etter å ha prøvd alt, også Imurel, måtte jeg tilslutt operere bort tykktarmen. Har nå bekkenrservoar laget av tynntarmen.

NAV her regnet med at jeg ble frisk når jeg hadde operert, siden selve sykdommen er i tykktarmen. Så, ingen tykktarm, heller ingen sykdom. Var aldri i NAVs tanker (vilje) engang at jeg skulle ha uførepensjon pga Ulcerøs colitt.

Så hvorfor lar ikke du deg operere?

Jeg merker jeg ofte føler meg veldig urettferdig behandlet av NAV, og kunne mange ganger ønske at jeg bodde i en helt annen kommune og i et helt annet fylke. Tydeligvis er det såre enkelt for mange å få uførepensjon, mens andre igjen må kjempe livskiten ut av seg...

For øvrig, etter alt surmulet mitt, ønsker jeg deg god bedring og lykke til videre!

[Spenol(1)]

Takk for svar.

Har sittet med uføreskjemaet et par uker nå og vært usikker på hva jeg skal gjøre.

Jeg ønsker jo veldig å være frisk og jobbe. Det er fint hvis jeg klarer å jobbe litt ved siden av uføretrygden, men da har jeg jo tryggheten ved at jeg har en inntekt uansett når jeg blir syk.

Jeg trengte et innspill på hva jeg skulle gjøre og det har jeg fått nå.

Jeg synes du heller bør tenke at å søke uføretrygd nå, kan på sikt føre til at du kanskje klarer å hente deg inn i igjen med tid og stunder. En uføretrygd trenger ikke å være varig, men du har behov for det i den situasjonen du er i nå. Hvis du presser deg til å jobbe nå, så kan du risikere å forsinke prosessen ytterligere. Så det er klokt å gå for en trygd nå, selv om det er vondt å måtte gå til det skrittet. Du har også en familie som trenger deg. Jeg synes de bør få første prioritet.

Som du sier, så kan du fortsatt jobbe litt, selv om du mottar stønad. Du trenger ikke å si farvel til arbeidsmiljøet, men ta en pause, og kanskje også jobbe litt, hvis du føler for det. Du er økonomisk sikret uansett.

Vi får håpe du får skikk på tarmproblemene dine. Har det vært foreslått noen mere drastiske behandlingsformer i ditt tilfelle ? Jeg kjenner folk som har vært så plaget at de fjernet tykktarmen, og fått et bedre liv etter det.