Fordelen med udeprimerte foreldre

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det har flere ganger vært diskutert her fordeler og ulemper ved depresjonsbehandling i svangerskapet.

Her er en video som illustrerer fordelen med å ha en udeprimert forelder:

[marlenexxx27]

Etter Utøya er det så mange som vil snakke om "ondskap", og hvor det kommer fra.

Her er kanskje et eksempel på hvordan ondskap kan starte.

[Gjest STILLTIENDE husmorvikar må til]

Depresjonsbehandling kan være nødvendig.

Men noe annet som kanskje er like viktig er å kanskje få tilbake husmorvikaren som var før i tida. En nybakt mor bør få sove, få hjelp og oppm untring. De trenger heller ikke kritiserende mennesker rundt seg, det kan fort ta knekken på de.

I dag er mange nybakte mødre pristgitt den familien de kommer fra. Har de selv foreldre som avlaster og hjelper de er det svært heldige. Har de ikke dette, i tillegg til lite søvn så tror jeg de er langt mer utsatt for å utvikle fødselsdepresjon. Mangel på søvn og mangel på avlastning kan bli et sjokk.

Vi lever i et egosamfunn hvor det desverre heller ikke er vanlig at naboer og venner stiller opp. Alle tenker bare på seg selv. Er man da ikke heldig å ha en familie til å hjelpe seg så er det ikke rart om en kan havne i en depresjon.

[Maximia]

Depresjonsbehandling kan være nødvendig.

Men noe annet som kanskje er like viktig er å kanskje få tilbake husmorvikaren som var før i tida. En nybakt mor bør få sove, få hjelp og oppm untring. De trenger heller ikke kritiserende mennesker rundt seg, det kan fort ta knekken på de.

I dag er mange nybakte mødre pristgitt den familien de kommer fra. Har de selv foreldre som avlaster og hjelper de er det svært heldige. Har de ikke dette, i tillegg til lite søvn så tror jeg de er langt mer utsatt for å utvikle fødselsdepresjon. Mangel på søvn og mangel på avlastning kan bli et sjokk.

Vi lever i et egosamfunn hvor det desverre heller ikke er vanlig at naboer og venner stiller opp. Alle tenker bare på seg selv. Er man da ikke heldig å ha en familie til å hjelpe seg så er det ikke rart om en kan havne i en depresjon.

De fleste i dag har en deltakende pappa til barnet, som kan være med å ta seg av barnet, hus og hjem.

[Gjest STILLTIENDE husmorvikar må til]

De fleste i dag har en deltakende pappa til barnet, som kan være med å ta seg av barnet, hus og hjem.

Ikke alle fedre er like flinke. Noen er ganske så håpløse. En del fedre kan også bli deprimerte. De er ikke vant til å ble vekket flere ganger pr. natt. De er ikke vant til husarbeid og barnestell og får det ikke særlig til. Det eneste det endre opp med er kanskje bare fullstendig karangling og spetakkel, noe som igjen øker depresjonen hos mor.

[PieLill]

Depresjonsbehandling kan være nødvendig.

Men noe annet som kanskje er like viktig er å kanskje få tilbake husmorvikaren som var før i tida. En nybakt mor bør få sove, få hjelp og oppm untring. De trenger heller ikke kritiserende mennesker rundt seg, det kan fort ta knekken på de.

I dag er mange nybakte mødre pristgitt den familien de kommer fra. Har de selv foreldre som avlaster og hjelper de er det svært heldige. Har de ikke dette, i tillegg til lite søvn så tror jeg de er langt mer utsatt for å utvikle fødselsdepresjon. Mangel på søvn og mangel på avlastning kan bli et sjokk.

Vi lever i et egosamfunn hvor det desverre heller ikke er vanlig at naboer og venner stiller opp. Alle tenker bare på seg selv. Er man da ikke heldig å ha en familie til å hjelpe seg så er det ikke rart om en kan havne i en depresjon.

Enig.

Tre timer praktisk hjelp kan i mange tilfeller være vel så effektivt som 30 timer hos psykolog.

mvh

[PieLill]

De fleste i dag har en deltakende pappa til barnet, som kan være med å ta seg av barnet, hus og hjem.

Nå skal gjerne denne pappaen på jobb og må kunne fungere på jobben. Så det er begrenset hvor mye avlastning pappa kan gi.

Samfunnsøkonomisk tror jeg det kunne vært vel verdt å spandere husmorvikar på f.eks. foreldre til kolikkbarn. Utslitte foreldre og samlivsbrudd er mye mer kostbart i lengden.

mvh

[Gjest duken]

Å være deprimert er jo ikke ensbetydende med at man stirrer tomt ut i luften og ikke evner å se barnets behov eller å samspille med det, slik det kunne se ut som var budskapet i denne videoen.

Noe annet er selvsagt _alvorlig_ deprimerte, men da er man jo så syk at jeg vil tro øvrig familie og venner vil legge merke til det og således ta seg av barnet inntil moren/omsorgspersonen er frisk/friskere.

[nitty-gritty]

Å være deprimert er jo ikke ensbetydende med at man stirrer tomt ut i luften og ikke evner å se barnets behov eller å samspille med det, slik det kunne se ut som var budskapet i denne videoen.

Noe annet er selvsagt _alvorlig_ deprimerte, men da er man jo så syk at jeg vil tro øvrig familie og venner vil legge merke til det og således ta seg av barnet inntil moren/omsorgspersonen er frisk/friskere.

Problemet er at den viktige sosiale interaksjonen med moren mangler deler av tiden. Deprimerte mødre responderer i det store og hele mindre på barnas signlarer, sosiale og annet. Det er dog store variasjoner innenfor denne gruppen, som andre grupper.

Undersøkelser viser at barn av deprimerte mødre har større vansker med å regulere oppførsel og emosjoner, forsinket ekspressivt (er det et ord på norsk?) og problemer i andre nære forhold senere i livet.

[nitty-gritty]

Problemet er at den viktige sosiale interaksjonen med moren mangler deler av tiden. Deprimerte mødre responderer i det store og hele mindre på barnas signlarer, sosiale og annet. Det er dog store variasjoner innenfor denne gruppen, som andre grupper.

Undersøkelser viser at barn av deprimerte mødre har større vansker med å regulere oppførsel og emosjoner, forsinket ekspressivt (er det et ord på norsk?) og problemer i andre nære forhold senere i livet.

Ekspressivt (vet fremdeles ikke om det er et ord) SPRÅK*

[Gjest duken]

Problemet er at den viktige sosiale interaksjonen med moren mangler deler av tiden. Deprimerte mødre responderer i det store og hele mindre på barnas signlarer, sosiale og annet. Det er dog store variasjoner innenfor denne gruppen, som andre grupper.

Undersøkelser viser at barn av deprimerte mødre har større vansker med å regulere oppførsel og emosjoner, forsinket ekspressivt (er det et ord på norsk?) og problemer i andre nære forhold senere i livet.

Alt det du sier her kan også overføres til forholdet mellom utearbeidende mødre som kun ser barna sine 3 t daglig, og barna deres.

Ingen forskjell på det, etter hva jeg kan forstå.

[Gjest duken]

Ekspressivt (vet fremdeles ikke om det er et ord) SPRÅK*

Jo, det er noe som heter ekspressiv språkforstyrrelse (vansker med f.eks å uttrykke seg korrekt, bygge og forme setninger riktig, uttale ord riktig, bruke riktige ord og preposisjoner til rett tid, osv.)

Og så er det noe som heter impressiv språkforstyrrelse også. Det går på mangelfulle evner til å forstå og oppfatte hva andre sier til en.

[nitty-gritty]

Alt det du sier her kan også overføres til forholdet mellom utearbeidende mødre som kun ser barna sine 3 t daglig, og barna deres.

Ingen forskjell på det, etter hva jeg kan forstå.

Nei, det kan det ikke. For det første er det få mødre som kun ser barn under ett år kun tre timer daglig - det er da denne kontakten er aller viktigst. I tillegg har jo barn i barnehage eller hos dagmamma kontakt med andre voksne og barn.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Alt det du sier her kan også overføres til forholdet mellom utearbeidende mødre som kun ser barna sine 3 t daglig, og barna deres.

Ingen forskjell på det, etter hva jeg kan forstå.

Forskjellen er vel at da er det noen andre som passer barnet.

Den som har omsorgen for barnet, men som ikke interagerer pga sykdom eller rusmidler, utsetter barnet for mye stress som dessverre kan ha varige følger.

[frosken]

Å være deprimert er jo ikke ensbetydende med at man stirrer tomt ut i luften og ikke evner å se barnets behov eller å samspille med det, slik det kunne se ut som var budskapet i denne videoen.

Noe annet er selvsagt _alvorlig_ deprimerte, men da er man jo så syk at jeg vil tro øvrig familie og venner vil legge merke til det og således ta seg av barnet inntil moren/omsorgspersonen er frisk/friskere.

''Å være deprimert er jo ikke ensbetydende med at man stirrer tomt ut i luften og ikke evner å se barnets behov eller å samspille med det, slik det kunne se ut som var budskapet i denne videoen.

''

Det er forsket mye på dette gjennom flere år, og flere studier har vist depresjon påvirker mors evne til sensitivt samspill. Det gjelder ikke kun de med alvorlige depresjoner.

Det er ikke så lett å oppdage den manglende sensitiviteten i samspillet; det handler om evnen til automatisk å kunne fininstille seg på barnets signaler.

[nitty-gritty]

Alt det du sier her kan også overføres til forholdet mellom utearbeidende mødre som kun ser barna sine 3 t daglig, og barna deres.

Ingen forskjell på det, etter hva jeg kan forstå.

Mye tyder på at barn som ikke har det greit hjemme, for eksempel de som har deprimerte mødre/foreldre, vinner mye på å være i barnehage.

[Gjest duken]

Nei, det kan det ikke. For det første er det få mødre som kun ser barn under ett år kun tre timer daglig - det er da denne kontakten er aller viktigst. I tillegg har jo barn i barnehage eller hos dagmamma kontakt med andre voksne og barn.

Ja, for barnehageansatte er jo de beste til å ta seg av små barn? De har sikkert goood tid til å se det ène barnets behov og forsøk på sosialt samspill osv., når X andre står rundt og gråter og maser og har sine behov.

Tenkt scenario for en stresset barnehageansatt: Trøste barn nummer 1, løpe etter barn nr. 2 så det ikke stikker avgårde, hindre barn nr. 3 i å klatre på kjøkkenbenken, snakke til barn nr. 4 for å ha kastet trekloss på barn nr. 5 som hyler av smerte og sinne og følgelig må trøstes. Skynde seg for å skifte bleie på barn nr. 6 fordi mor ettertrykkelig har sagt ifra om at barnet må skiftes umiddelbart for å unngå sår stump. Midt oppi det hele er det plutselig tid for mat mens barn nr. 8 sitter på do og roper "Feeerdig" og barn nr. 9 nettopp har våknet fra sin formiddagslur og vil opp NÅ!

Hvor mye kvalitetstid får de ansatte med hvert enkelt barn i løpet av en dag? Hvor mye blir hver enkelt sett, hørt og forstått?

En skal ikke ta det for gitt at barn alltid har det best i barnehage. Altfor mange behov blir heller ikke stillet der.

Og når det gjelder den opprinnelige saken med f.eks en deprimert mor, så vil jeg da tro at i de aller fleste tilfeller har barnet andre viktige (eks. far, besteforeldre) som kan bidra til å gi barnet en ikke altfor ille oppvekst likevel. Og kan de ikke det, stoler jeg på at f.eks helsesøster eller andre kan slå alarm og sette inn hjelp i hjemmet. (Ja, jeg er kanskje naiv)

Men hvem av oss har vel vokst opp under forhold som er 100% perfekte? Finnes det i det hele tatt en perfekt oppvekst/barndom? Nope.

[PieLill]

''Å være deprimert er jo ikke ensbetydende med at man stirrer tomt ut i luften og ikke evner å se barnets behov eller å samspille med det, slik det kunne se ut som var budskapet i denne videoen.

''

Det er forsket mye på dette gjennom flere år, og flere studier har vist depresjon påvirker mors evne til sensitivt samspill. Det gjelder ikke kun de med alvorlige depresjoner.

Det er ikke så lett å oppdage den manglende sensitiviteten i samspillet; det handler om evnen til automatisk å kunne fininstille seg på barnets signaler.

Omtrent det samme kan vel sies om kronisk trette foreldre.

mvh

[frosken]

Omtrent det samme kan vel sies om kronisk trette foreldre.

mvh

''Omtrent det samme kan vel sies om kronisk trette foreldre.

''

Kanskje, - kanskje ikke. Det er ikke gitt at samme evne til sensitivt samspill forsvinner.

[Gjest duken]

''Omtrent det samme kan vel sies om kronisk trette foreldre.

''

Kanskje, - kanskje ikke. Det er ikke gitt at samme evne til sensitivt samspill forsvinner.

''Det er ikke gitt at samme evne til sensitivt samspill forsvinner.''

Ei heller med deprimerte foreldre. Har du noen gang vært deprimert, så skjønner du at en fremdeles kan være ved sine fulle fem.