Hva skal jeg gjøre?

[rose23]

Jeg prøver å få solgt hestene mine for å bli mindre bunden. Jeg tror at jeg dermed kan bli mer sosial, reise mer og dermed bli gladere. Men vet ikke om jeg gjør det rette, for jeg elsker hestene mine. Men det føles ut som et maratonløp å drive med hest. Det er en livsstil, ikke en hobby. Jeg var veldig nære på å ta livet av meg for noen dager siden. Poenget var å drikke seg kanonfull og så tømme medisinskapet. Men jeg sovnet før jeg kom til medisinskapet og dagen derpå tenkte jeg kanskje "like greit" og dro på jobb som egentlig ikke er en jobb, men en praksisplass. Jeg bruker zoloft og remeron... men nå vil legen ta vekk remeronen.... sier at det er situasjonen rundt meg som gjør at jeg er deprimert og at ikke det kan løsest med piller. Jeg sover dårlig. Har gjort det hele livet og uten remeron tror jeg at det vil bli ti ganger verre. Jeg har sosial angst... dermed er ettermiddagene og helgene ulidelig lange og tunge. Har jeg noen framtid egentlig?

[Gjest fruitcake]

Legemidler kan sikkert ikke løse alle problemer, men de kan være en god hjelp. Nå vet ikke jeg hvor godt utbytte du har hatt av Remeron, men det finnes da mange medisiner som kan være en hjelp.

Har selv vært i situasjonen lenge hvor jeg ikke har visst eller trodd at det var mulig å få det bedre. Men det er faktisk mulig å gå fra å ha det helt jævlig, at hver dag er en kamp, til at det positive dominerer mer og mer. For meg har livet blitt mer stabilt med medisiner, fysisk aktivitet/trening daglig, faste rutiner, bedre kosthold og minimalt bruk av rusmidler.

Dersom du vil har du mulighet til også å ha en positiv fremtid. Det er jeg overbevist om.

[Gjest Palettcikliden]

Skjønner at du har det vanskelig. Sitter der selv også

Det jeg ville kommentere var de hestene dine. Føler du at du har glede av dem? Kan du forestille deg en tilværelse uten? Kanskje kan du beholde en og eventuelt i tillegg sette den på halvfòr eller noe?

Det er godt å holde på med noe man liker, men dersom det blir for mye mister man lysten.

Klem

[rose23]

Legemidler kan sikkert ikke løse alle problemer, men de kan være en god hjelp. Nå vet ikke jeg hvor godt utbytte du har hatt av Remeron, men det finnes da mange medisiner som kan være en hjelp.

Har selv vært i situasjonen lenge hvor jeg ikke har visst eller trodd at det var mulig å få det bedre. Men det er faktisk mulig å gå fra å ha det helt jævlig, at hver dag er en kamp, til at det positive dominerer mer og mer. For meg har livet blitt mer stabilt med medisiner, fysisk aktivitet/trening daglig, faste rutiner, bedre kosthold og minimalt bruk av rusmidler.

Dersom du vil har du mulighet til også å ha en positiv fremtid. Det er jeg overbevist om.

Jeg liker å høre at folk som har hatt det jævlig ser lyset i tunellen. Det gir meg også håp. Jeg husker for noen år siden... da kunne jeg føle meg så glad at jeg sprudlet.. at jeg kunne eksplodere av glede og energi. Og jeg tenkte "Jeg er så glad" "Det er deilig å leve". Jeg savner den følelsen... Nå er jeg i en sump hvor jeg kravler rundt dag etter dag.... holde ut, holde ut, holde ut, holde ut.... Aaaaaaaaaaa!

Takk for svaret ditt. Det gir meg håp.

[rose23]

Skjønner at du har det vanskelig. Sitter der selv også

Det jeg ville kommentere var de hestene dine. Føler du at du har glede av dem? Kan du forestille deg en tilværelse uten? Kanskje kan du beholde en og eventuelt i tillegg sette den på halvfòr eller noe?

Det er godt å holde på med noe man liker, men dersom det blir for mye mister man lysten.

Klem

Jeg har hatt hest halve livet. De gir meg mye glede, men også dårlig samvittighet, stress, tvang.... Jeg bor såpass avsides til at jeg ikke kan plukke hestepassere... Har prøvd å settte dem vekk på for uen hell. Så nå er salg neste steg. Det vrir meg i hjertet, men visst jeg vet at de får det bra dit de kommer... så er det lettere for meg.

[Gjest fruitcake]

Jeg liker å høre at folk som har hatt det jævlig ser lyset i tunellen. Det gir meg også håp. Jeg husker for noen år siden... da kunne jeg føle meg så glad at jeg sprudlet.. at jeg kunne eksplodere av glede og energi. Og jeg tenkte "Jeg er så glad" "Det er deilig å leve". Jeg savner den følelsen... Nå er jeg i en sump hvor jeg kravler rundt dag etter dag.... holde ut, holde ut, holde ut, holde ut.... Aaaaaaaaaaa!

Takk for svaret ditt. Det gir meg håp.

Godt å høre Det finnes nok mye mer håp enn du aner nå. Og du vil helt sikkert finne tilbake til denne livsgleden igjen om du ikke tillater deg selv å gi opp. Viktig at du ikke stenger deg inne alene med alle tanker og følelser alene, at du har noen å snakke med om det negative og positive i livet ditt. Ta imot den hjelpen du kan få, og "hjelp deg selv" framover. Livsgleden ligger under der et sted. En tanke: Om du har en spesiell interesse, eller noe som var din store interesse, er det kanskje lurt å fortsatt ha noe av dette å være opptatt av. En slik interesse kan være et viktig holdepunkt, mulig hjelp ut av depresjonen og gi mening til hverdager som føles meningsløse. Når du kommer ut av depresjonen tror jeg også angst blir mer håndterlig. Håper livsgleden din viser seg snart

[Gjest hestekari]

Jeg har hatt hest halve livet. De gir meg mye glede, men også dårlig samvittighet, stress, tvang.... Jeg bor såpass avsides til at jeg ikke kan plukke hestepassere... Har prøvd å settte dem vekk på for uen hell. Så nå er salg neste steg. Det vrir meg i hjertet, men visst jeg vet at de får det bra dit de kommer... så er det lettere for meg.

Du har lov til å ta en pause, selge og konsentrere deg om deg selv en stund. Så kan du kjøpe på nytt om noen år om du vil